Når mobilen brukes til det meste annet enn læring | Rune Borren

  • Rune Borren
Hvordan appellerer man til tenåringen om å bruke fornuften og følge med på gjennomgangen av andregradsligninger i stedet for å snappe, chatte eller filme? spør innleggsforfatteren.

Mobilbruk i skolen handler ikke nødvendigvis bare om avhengighet, men like mye om å ha fokus så lenge et sted at kunnskapen blir internalisert.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I Aftenposten 18. januar tar Ingrid Somdal-Åmodt Vinje i Abelia til orde for at mobilforbud i skolen er utdatert. Hun vil ha en debatt om balanse i mobilbruk. Gjerne det, men hun nevner ingen konkrete eksempler på hvordan bruken skal skje.

Vinje skriver at mobilen ikke er et problem i seg selv, men blir det hvis den forbys. Det er en påstand uten belegg.

Les også

Å forby mobilbruk i skolen er lettvint og utdatert | Ingrid Somdal-Åmodt Vinje

Min oppfatning er at hvis eleven har mobilen i lommen i timen, brukes den til det meste annet enn læring.

Da A-magasinet skrev om skjermbruk i skolen, kom det frem at flere av teknologitoppene i Silicon Valley er forsiktige med å gi egne barn ukritisk tilgang til skjerm, fordi de vet hvor avhengighetsskapende den er.

Korttidshukommelsen bruker som kjent fem til syv minutter på å koble seg på igjen ved hver avbrytelse.

Andregradsligninger foran Snapchat

Opplæringens verdigrunnlag i læreplanen har seks underpunkter, som søker å stimulere hele mennesket. I fagfornyelsen vektlegges dybdelæring. I det ligger at mennesket trenger å utvikle ikke bare sin digitale kompetanse, men flere modaliteter. Tenårene er den mest formende fasen i livet, og psykolog Magne Raundalen har beskrevet tenåringshjernen som under konstant ombygging.

Hvordan appellerer man til tenåringen om å bruke fornuften og følge med på gjennomgangen av andregradsligninger i stedet for å snappe, chatte eller filme?

Vinje tar til orde for teknologisk dannelse, og det må sikkert til. Men hvordan går tenåringen frem helt konkret for å la læringen være målet all den tid mobilen forer belønningssystemet stadig mer gjennom bruk? Går man og henter den når det trengs, eller skal eleven ha bæretillatelse gjennom hele skoledagen?

Les også

Norske elevers leseferdigheter går ned. Samtidig bruker elevene mer tid på skjerm.

Vinje bruker sin egen samboer som eksempel på at forbud ikke nytter. Ja vel, men han er vel over skolepliktig alder med en ferdig utviklet hjerne?

Mobilbruk i skolen handler altså ikke nødvendigvis bare om avhengighet, men like mye om å ha fokus så lenge et sted at kunnskapen blir internalisert.

Variasjon i metoder

Si ;D i Aftenposten har ofte innlegg fra unge som deler av sin erfaring med mobilbruk. Mange er glade for å kunne bruke mobilen i skolen, men mange savner kontakten og leken med kameratene i friminuttene. Nylig skrev en jente om hvordan hun fikk tilbake overskuddet etter at foreldrene lagde tydelige rammer for bruk, slik at hun fikk nattesøvnen igjen.

Jeg har vel så mye tro på variasjon i metoder, frisk luft og bevegelse som mer bruk av mobil for økt læring. Det betyr ikke at mobilen ikke kan være nyttig.