Debatt

Du var jo der, Abid. Det skjedde ikke helt av seg selv. | Sigve Prestnes

  • Sigve Prestnes
    Usynlig bakmann, Stageway Talent

Halvdan Sivertsens 70-årsdag ble feiret med konsert i Oslo Spektrum. Ketil Blom Haugstulen

Artistene og deres usynlige bakkemannskap trenger den samme håndsrekningen som andre i kulturnæringen, ellers forsvinner flere hundretalls årsverk.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hei Abid,

Jeg regner ikke med at du husker meg spesielt godt fra sist vi møttes, men jeg ga deg din første offisielle gig som nyutnevnt kultur- og likestillingsminister.

24. januar signerte du ed på slottet. Samme kveld tok jeg kontakt med deg og ditt departement, og kvelden etter tok jeg imot deg og din flotte og trivelige kone Nadia i Oslo Spektrum der vi skulle feire 70-årsdagen til en av Norges mest populære artister, Halvdan Sivertsen.

Salen var fullstappet av nærmere 7000 fans, venner og familie, og på scenen sto hele Norges orkester, KORK, Halvdans faste band, og en lang rekke av landets mest kjente og populære artister. Det hele ble ledet av P3-Silje (Nordnes).

Sigve Prestnes.

Fantastisk kveld

Det ble en fantastisk kveld i Oslo Spektrum. Både for publikum og dem som sto på scenen. En feiring en sann visekjempe fra nord verdig. Et fantastisk lag av teknikere, scenearbeidere, arrangører, komponister, inspisienter, produsenter, assistenter og så videre på, foran og bak scenen fikk Halvdan, band og gjesteartister til å både høres og se ut som en million dollar. Eller rettere sagt rundt 4,2 millioner kroner, men det kommer jeg tilbake til.

Konserten ble avsluttet med bursdagssang og stående applaus fra et publikum med stjerner i øynene. Nesten like stor applaus fikk du, Abid, etter at du overrakte blomster og gratulasjoner fra regjering og storting og rørt siterte «Sommerfugl i Vinterland». Jeg tror du var oppriktig beveget i dette øyeblikket.

Jeg sto på siden av scenen og tenkte at det der var ekte. Å stå som nyutnevnt kultur- og likestillingsminister, på scenen foran 7.000 publikummere og hedre en mann som har kjempet for likhet, likeverd og kjærlighet hele sitt liv må være sterkt. Spesielt for deg, med den imponerende reisen du selv har gjort.

Nadia Ansar, Abid Raja og Halvdan Sivertsen. Sigve Prestnes

Etter konserten var det mottagelse og feiring i Oslo Spektrums selskapslokaler. Det så ut som både Nadia og du trivdes godt der. Snakk om smørøye! Å spasere rett inn i en høystemt gjeng bestående av norske toppartister, musikere, komponister, musikkprodusenter, TV-produsenter, ledere innen kulturproduksjon og kringkasting, billedkunstnere, er ikke noe man gjør hver dag. Jeg er glad du benyttet anledningen til å prate med mange av dem.

NRK var selvsagt til stede denne kvelden. De filmet konserten, og på Kveldsnytt samme kveld kom det klipp fra konserten, selvsagt med ekstra fokus på din opptreden. Snakk om drømmedebut som minister! Jeg håper du synes det. Vi er i alle fall glade for at du ville komme og feire sammen med oss.

Store ringvirkninger

Hvorfor skriver jeg dette? Alle vet jo dette. «Alle» vet at Halvdan ble 70 i år, at det kom 7.000 publikum i Oslo Spektrum for å feire ham, at store norske artister hedret ham fra scenen, at KORK spilte, at Abid Raja delte ut blomster og at konserten ble sendt på både P1 og NRK1 i påsken.

Jeg skriver det fordi jeg nok en gang vil prøve å peke på noe som mange av mine kolleger i over tre måneder har prøvd å fortelle deg, storting og regjering: Kultur er en stor og kompleks næring der mange ulike kunnskaps- og kompetansefelt møtes, skaper opplevelser for millioner, og der alle funksjoner er like viktige for et godt resultat. Både kunstnerisk og økonomisk.

Det er en næring som skaper store ringvirkninger og vekstmuligheter for andre næringer, som reise og transport, hotell- og restaurantnæring, bygg- og anlegg for den saks skyld.

Koronaviruset er blindt, sier man. Det gjør ikke forskjell på noen og kan ramme alle. Hele det norske samfunnet (og verden utenfor) er rammet av denne krisen, og de aller fleste har behov for en eller annen form for hjelp og støtte, om dette er medisinsk hjelp, økonomisk støtte eller bare en beroligende stemme som kan fortelle at dette går over. Alt blir bra til slutt.

Jeg, og sikkert mange med meg, er glad for at vi har hatt en regjering, og opposisjon, som har tatt krisen på alvor, beordret tiltak som har vært virkningsfulle og reddet liv, og for at sakligheten og samarbeidet har vært viktigere enn partipolitikk. Flere næringer har, etter iherdig jobbing, via fagforbund og direkte mot storting og regjering, blitt innlemmet i diverse krisepakker.

Hvor godt disse ordningene treffer og hvor god effekt de har, er vel for tidlig å si noe om. Mitt inntrykk er at de kom relativt raskt på plass men at det tok ganske lang tid å iverksette dem og at mange bedrifter likevel falt utenom.

Kulturnæringen fikk også sin «egen» pakke. Enkelt forklart besto denne pakken av 300 millioner i støtte til arrangører. Arrangører av konserter og andre kulturarrangementer kunne søke om å få dekket tapte billettinntekter eller deltageravgift, med fratrekk av utgifter.

Uforståelig

Da jeg sjekket skjemaet, skjønte jeg at ordningen la opp til at arrangører kunne søke om å få sitt budsjetterte overskudd dekket inntil 100 prosent. Tjenesteytelser som artistopptreden, teknikk, husleie med mer skulle trekkes ut og ikke kompenseres. En flott håndsrekning til arrangører. Fullstendig usosialt og uforståelig for andre involverte tjenesteytere. For disse er det vanskelig å skjønne hvorfor storting og regjering mener det er viktig å verne arrangører spesielt, mens alle andre involverte i næringskjeden henvises til Nav og kontantstøtteordningen.

Når sant skal sies, skjønner jeg ikke så mye av det selv heller. Selv om jeg i Stageway Talent, som jeg jobber for, kan kalle meg både arrangør, manager, agent og ansatt, har jeg store problemer med å skjønne logikken i de prioriteringene som er gjort overfor kulturnæringen hittil. Det er blitt sagt lenge nå og av mange: «Storting og regjering skjønner ikke kompleksiteten i kulturnæringen.» De forstår ikke at bak et arrangement, en konsert, en festival står en usynlig armé av leverandører som arrangøren er 100 prosent avhengig av. Avhengigheten er gjensidig, og næringen er symbiotisk:

  • Uten artister, deres apparat av managere, bookingagenter, promoarbeidere, sjåfører, teknikere, catere og mange flere blir det ingen arrangementer.
  • Uten arrangører blir det færre arenaer for artister å møte publikum på og færre arrangementer for de andre leverandørene å selge sine varer og tjenester til.
  • Uten konserter, festivaler, events blir det færre mennesker som benytter seg av transport-, hotell- og restauranttilbud

Skjønt det eller ikke skjønt det?

Jeg er også redd for at du, din regjering og Stortinget for øvrig ikke har skjønt disse sammenhengene godt nok. Men jeg er faktisk enda mer redd for at dere faktisk har skjønt det, og likevel har valgt å handle slik dere hittil har gjort.

At noen kloke hodet på tinget har sagt at det viktige er å verne sluttproduktet; arrangørene, infrastrukturen. Gjør man det, vil disse stå rustet til å ta imot artistene når tiden er inne for det. Så feil kan man ta.

Hva skal du med meieri hvis du slakter kua? Trenger du vei uten bil? Hva skal vi med fiskebutikk når sjarken er lekk? Trenger du flere allegorier? Jeg har mange på lager.

Det er så enkelt at dersom man i denne krisen overser deler av kjeden i kulturnæringen, vil hele eller store deler av den være borte innen kort tid.

Det blir ingen konserter med norske artister i 2021 uten artister og et godt apparat rundt disse. Det blir ingen festivaler uten teknikere, vaktpersonale, sjåfører og bærehjelpere.

Gårsdagens nyheter fortalte oss at nå skal også enkelte andre leverandører inkluderes i støtteordningene. Det er positivt, og vi gleder oss på vegne av dem det gjelder. Men fremdeles mener jeg og andre at forståelsen er mangelfull når man på stortinget.no kan lese dette:

«Flertallet viser til at underleverandørene i kulturnæringen i dag ikke er inkludert i ordningene. De som jobber med teknikk til kulturarrangementer har ofte spesialisert kompetanse som er opparbeidet gjennom erfaring over flere år. Det er viktig at verdifull kompetanse ikke går tapt for kulturbransjen. Flertallet viser til at regjeringen ved inkludering av underleverandører i ordningen må vurdere vilkår og betingelser for disse nærmere, samt avgrensning mot andre støtteordninger som følge av virusutbruddet.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen inkludere underleverandører innenfor teknikk i kompensasjonsordningen for avlyste kulturarrangementer, slik at disse skal kunne søke kompensasjon for tapte inntekter ved avlysning eller stenging av arrangementer i kultursektoren. Regjeringen fastsetter nærmere vilkår og betingelser ved inkludering i ordningen.»

Fremdeles utelatt

Fremdeles er artister og deres apparat utelatt. Det virker som om man tenker at «kunsten overlever uansett. Stor kunst er blitt skapt under trange kår tidligere». Så enkelt er det ikke i 2020.

La meg fortelle deg litt om min arbeidsplass. Jeg er en av de usynlige bakfolkene, og det lever jeg godt med. Min jobb er ofte å få andre synlige. Å bistå artister i alt fra tilrettelegging av kreativt arbeid, booking av konserter og turneer, platekontrakter, andre avtaler, sette sammen team av turnépersonell, sørge for at artisten og andre involverte tjener penger. Jeg og mine kolleger tar betalt i provisjon fra artistenes inntekter. Derfor må vi være flinke. No cure, no pay, som det sies. Mange av oss har flere tiårs erfaring innen dette, og vi har store nettverk i inn- og utland som bidrar til at artistene våre noen ganger får spille for publikum over store deler av verden.

Ingen hobby

Våre bedrifter og arbeidsplasser er ikke små støvete kontorer vi går til litt utpå dagen. Det er ingen hobby vi har fordi vi er glade i musikk, humor, teater, fest og moro. Det er seriøs business vi driver her. Vi står opp om morgenen, får unger på skolen før vi jobber som managere, bookingagenter, turnéprodusenter, regnskapsførere, prosjektledere og så videre til arbeidsdagen er over.

Eller vent: De fleste av oss legger ikke fra seg jobben når vi går fra kontoret. Vi må ofte jobbe videre til alle døgnets tider. For å følge opp artister og arrangører. Og samarbeidspartnere på andre siden av kloden.

Vi er ledere og bedriftseiere i denne næringen, med ansvar for mange ansatte. Min arbeidsplass, Stageway, ble grunnlagt i 1981. Vi driver variert og har selskaper innen management og booking, teater- humor og TV-produksjon, turnéproduksjon, markedsføring og ikke minst events. Vi sysselsetter 20–30 fast ansatte via Stageway-selskapene, for ikke å snakke om en enorm underskog av leverandører i alle mulige bransjer.

I enkelte år omsetter selskapene til sammen for 300–400 millioner. Det meste går videre, til drift, lønninger til ansatte, betaling for tjenester. Og mye investeres. I nye artister, i risikoprosjekter som store forestillinger, konserter, turneer med mer. Vi har stort volum og vi tar ofte sjanser. Det gjør jobben vår variert, spennende og gøy. Og givende!

Skjedde ikke av seg selv

Og der er vi tilbake til festen i Oslo Spektrum og din første statsråd-gig. Det skjedde nemlig ikke helt av seg selv alt det der. Det hadde faktisk aldri skjedd om det ikke var noen i bakgrunnen som fant ut at dette vil vi gjøre, dette tar vi risikoen på.

Mine kolleger og jeg, som setter stor pris på å jobbe med en så flott fyr som Halvdan, sa: «Halvdan, dette gjør vi. Vi klinker til med KORK, NRK og Oslo Spektrum. Vi tar med de beste folka på og bak scenen og lager en fest det lukter svidd av. Går det til helvete, tar vi risikoen på det.»

Vi jobbet med prosjektet i ca. et halvår. En liten stab først, men på konsertdagen var det over 200 personer i sving. Det gikk fint, Abid. Av de ca. 4,3 millionene vi solgte billetter for, brukte vi ca. 4,3 millioner! Til lyd, lys, arrangementer, transport, honorarer, hoteller, catering, husleie, teknikere, bærehjelper, vakthold, markedsføring og så videre, og så videre, og så videre. Og det ble en helsikes bra feiring av en helsikes bra mann! Du er nok enig. Du var der og klappet, lo og sang med.

Alle er like viktige

Hvor vil jeg med dette, Abid? Jo, jeg vil at du og dine kolleger skal gå inn i sluttbehandlingene av hjelpepakkene før sommeren og vite det at alle er like viktige i denne næringen! Og at mange «usynlige» jobber og sliter året rundt og holder denne næringen gående på et imponerende høyt nivå.

Artistene og deres usynlige bakkemannskap trenger den samme behandlingen og håndsrekningen som andre i kulturnæringen, ellers forsvinner flere hundretalls årsverk med unik kompetanse med et pennestrøk. Risikokapital forsvinner, og investeringer i nye artister og prosjekter settes tilbake til år null.

Er det dette dere ønsker? Jeg håper ikke det.

Takk for oppmerksomheten, og god sommer til deg og dine!

  1. Les også

    Robert Hoftun Gjestad: Festivalsommeren 2021 finnes kanskje ikke for musikkbransjen

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Festival
  4. Halvdan Sivertsen

Koronaviruset

  1. POLITIKK

    EU har inngått avtale om koronavaksine

  2. KOMMENTAR

    Rekk opp hånden den som vil ha munnbind til 600 kroner pakken

  3. NORGE

    Direkteblogg om korona

  4. NORGE

    Innfører anbefaling om munnbind, men vil ikke dele ut gratis

  5. NORGE

    Dette må du vite om munnbind

  6. NORGE

    Slik har koronaviruset spredt seg i Norge