Debatt

Kort sagt, lørdag 18.juli

  • Debattredaksjonen

Folkeretten og Israels grense mot Jordan. Lover om bygging i strandsonen. Her er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Mer underlig fra generaladvokaten

Arne Willy Dahls innlegg 14. juli er underlig lesning. Hva han mener med første avsnitt er uklart. Han imøtegår i hvert fall ikke noe av det jeg skrev. FNs delingsplan har ingen relevans for mitt forrige innlegg. Han imøtegår heller ikke noe av det øvrige innholdet i innlegget.

Det betyr vel at han gir meg rett i det jeg skrev. Britene sviktet sin mandatoppgave da de lot seg presse av araberne til å etablere Jordan på 77 prosent av området, før hovedoppgaven med å skaffe jødene et hjemland var gjort. Så trekker Dahl inn Kiel-traktaten som om den har relevans. Den har bare historisk interesse nettopp fordi den er avløst av fredstraktater mellom de nordiske land.

Det er akkurat på samme måte det ble etablert en internasjonalt anerkjent grense mellom Israel og Jordan i 1994. Det er oppsiktsvekkende at han sier følgende: «…staten Israels internasjonale grenser er etablert gjennom våpenstillstandsavtalene i 1948.»

Han burde vite forskjellen på våpenhvilelinjer og internasjonale grenser. Eller er kanskje Dahl nå endelig enig med meg i at den gjenerobrede Vestbredden tilhører Israel etter fredstraktaten med Jordan?

Til slutt sier han: «Folkeforbundets mandat har bare historisk interesse.» Hvis han mener Palestinamandatet, så var det Storbritannias og ikke Folkeforbundets. Mandatet ble avløst av gjeldende folkerett, der Israel har juridisk rett til sine landområder. Dahls utsagn til sist om «gamle vedtak» topper det hele. Jeg unnlater å utdype det nærmere, for ikke å fornærme Dahl.

Reidar Holtet, sivilingeniør

«Problematisk lovtekst» i strandsonen

Kommunestyremedlem Torleif Fluer Vikre forsvarer i sitt innlegg i Aftenposten 14. juli Kragerø kommunes dispensasjoner i strandsonen. Innlegget viser at Vikre ikke har forstått de reglene han er satt til å håndheve. Han forstår heller ikke kritikken som er fremsatt mot kommunen. Det siste henger naturlig nok sammen med det første.

Stortinget var bekymret for dispensasjonspraksisen i kommunene da ny og strengere plan- og bygningslov ble vedtatt i 2008. Sivilombudsmannens gjennomgang viser at det er naturlig å stille spørsmål ved om vi har et system som sikrer at lovgivningen håndheves på korrekt måte.

Vikre mener lovteksten er problematisk og vil beholde dispensasjonsmyndigheten i kommunene. Han er tydeligvis ikke bekymret for manglende eller mangelfull håndheving av lovgivningen. Han er derimot bekymret for å flytte dispensasjonsmyndigheten til fylkesmannen. Han skriver at fylkesmannen vil «druknes i dispensasjonssøknader for å bygge et anneks som kommuneplanen tillater på hytta».

Vikres bekymring er grunnløs og henger igjen sammen med manglede kunnskap om reglene han er satt til å forvalte. Har kommunen vedtatt en arealplan som setter byggeforbudet til side, kreves det ikke dispensasjon. Borgerne har da i utgangspunktet krav på å få innvilget søknader som er i tråd med arealplanen.

Dersom kommunene følger saksbehandlingsreglene, kan det også tenkes av flere at de tiltakene Vikre viser til, eksempelvis tilkobling til vann- og avløpsledninger, oppfyller lovens strenge vilkår for å gi dispensasjon. Lokalpolitikerne kan imidlertid bidra til å bringe slik usikkerhet av veien.

Det kan de gjøre ved å vedta arealplaner som gir borgerne trygghet for at slike tiltak lovlig kan gjennomføres. I lys av dette er det kanskje ikke lovgivningen som er det problematiske. Etter mitt syn er den manglende viljen og evnen til å håndheve lovgivningen langt mer problematisk.

Fredrik Holth, Dosent i juridiske fag, NMBU

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Israel
  3. Jordan
  4. Kragerø