Debatt

Kort sagt, tirsdag 14. juli

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Boligmarkedet. Koronavirusets urettferdighet. Skognæringen. Israel og folkeretten. Og enda litt til. Her har du dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Tre grep for rimeligere boliger

I et Si ;D-innlegg onsdag 3. juni skriver Mari Harboe fra Sentralt Ungdomsråd i Oslo at førstegangskjøpere presses ut fra boligmarkedet på grunn av høye boligpriser.

Det er ille fordi unge mennesker bidrar til et nødvendig mangfold, men det er også godt for kommuneøkonomien. Spesielt i Bærum ser vi på dette som en utfordring. Her er tre grep vi som unge lokalpolitikere bør gjøre for å sikre rimeligere boliger.

1. Bygg flere boliger

Lavt tilbud av boliger, kombinert med høy etterspørsel, fører til høye priser. Da er det vesentlig at kommunen holder oppe en fornuftig utbyggingstakt. Derfor er det synd at byrådet i Oslo over flere år ikke har regulert nok boligfelt. Det påvirker ikke bare prisene i Oslo, men hele regionen.

2. Bygg mindre leiligheter

De minste leilighetene har naturligvis lavest totalpris. I Bærum stiller vi derfor krav til utbyggerne om at de må bygge mindre leiligheter og gjerne ettroms. Byrådet i Oslo har dessverre en helt annen holdning, der de knapt tillater leiligheter under 50 kvadratmeter.

3. Tenk kreativt og still krav

Politikere skal naturligvis ikke bestemme utbyggernes forretningsmodeller, men vi kan likevel oppfordre dem til å ta ulike grep som gir lavere priser for unge. For eksempel kan utbygger ha rabatterte priser på boliger for førstegangskjøpere. En annen løsning er betingelser om at utleie ikke kan skje det første året etter boligkjøp, samt betingelser som sier at videresalg kun skal skje til de under 35 år de første årene etter boligen er bygget.

Sånn sikrer man at «bolighaier» ikke kjøper opp en drøss små leiligheter, leier dem ut og selger med gevinst. Følger utbyggerne oppfordringen, gjør det iallfall meg mer positivt innstilt til forslagene deres.

Mathias Opdal Weseth, Unge Høyre, medlem av Planutvalget i Bærum kommune


Covid-19, dødelighet og fødelandet. FHI besitter svaret.

Aftenposten skriver lørdag 11. juli om tall fra Sverige som viser at overdødelighet fra februar til mai 2020 er betraktelig høyere blant borgere fra ikke-vestlige land (220 prosent). Dette gjelder både aldersgruppene 40–64 år og over 65 år. Overdødelighet viser hvor mange flere enn normalt som døde i denne perioden.

Bare i den eldre majoritetsbefolkningen (over 65 år) finner man en økning i overdødelighet på 19 prosent, sammenlignet med tallene fra tilsvarende årsperiode 2016–2019. Dette er indirekte, men et klart bevis på at koronaviruset rammer svenske borgere ulikt.

Det er derfor betimelig å stille det samme spørsmålet her i Norge. Påvirkes sykdomsforløpet av fødelandet til den smittede? Siden 5. mai, i hver ukerapport til Folkehelseinstituttet, kan jeg lese om fødelandet til de sykehusinnlagte med koronasmitte. Ifølge FHIs siste ukerapport er 35 prosent av de innlagte pasientene født utenfor Norge. Videre analyse mangler.

Hvorfor kan ikke FHI undersøke hvordan koronaviruset rammer sykehuspasienter basert på fødelandet? Dersom forskjellen viser seg å eksistere, bør man også prøve å etablere hvorfor.

Patji Alnæs-Katjavivi, lege


Skognæringens selvbilde

Skognæringen misliker å bli tatt med buksene nede. Hugst i internasjonalt viktig skog rimer dårlig med selvbildet. Det hjelper ikke å gjenta mantraet om at naturmangfoldet får det stadig bedre i norske skoger. Artsdatabanken angir at 87 prosent av de rødlistede skogsartene, er truet av skogbruk. Men skogbruket fortsetter som før, I Notodden med åtte snauhugster i internasjonalt viktig område.

Det blir mer død ved og store trær, sier Skogeierforbundet. Men det er én ting det ikke kan bli mer av: Skog som aldri er flatehugget. Andelen slik skog er redusert fra 33 prosent i 1998 til 21 prosent i 2018. Det er i disse naturpregede skogene vi finner de største naturverdiene.

Skogeierne vil at vi ikke skal lete etter arter. I stedet vil de benytte sin egen registreringsmetodikk basert på grove indikatorer på hvor artene kan være. Men er det ikke bedre å basere forvaltningen på reelle funn av artene, i typiske levesteder, enn å basere seg på teoretiske modeller og antagelser? Og er det akseptabelt at en næring med store økonomiske interesser selv får ha ansvaret for naturregistreringer, og å avgjøre hva som skal ivaretas?

Gjermund Andersen, Naturvernforbundets skogutvalg


Israel og folkeretten – igjen

Reidar Holtet sparker inn åpne dører i Aftenposten 1. juli når han tar fatt i min faktaopplysning om at jødene i 1948 fikk et større landområde enn FNs delingsplan tilsa. La meg tilføye: det var dem vel unt. Staten Israel ble født på slagmarken, ikke i kraft av noe vedtak i FN eller mandatet som Folkeforbundet ga Storbritannia i 1922.

Ifølge dette mandatet skulle Storbritannia forvalte Palestina med sikte på opprettelsen av et nasjonalt hjem for det jødiske folk. Det springende punkt i denne debatten er om mandatet gir det jødiske folk et juridisk krav på herredømme over hele Palestina.

Men ting skjer. Uansett hvordan mandatet av 1922 skulle forstås – hva er det som gjelder nå? La meg bruke et eksempel fra vår egen historie: Ifølge Kiel-traktaten av januar 1814 skulle Norge overdras til Sverige. Men det lot seg ikke gjøre. Det norske folk gjorde motstand. En ny tingenes tilstand ble fastlagt gjennom avtaler i 1814 og 1905. Kiel-traktaten har bare historisk interesse.

På grunn av arabernes motstand ble det umulig å etablere noen jødisk stat på hele det palestinske området. Storbritannia ga opp, og staten Israels internasjonalt anerkjente grenser er etablert gjennom våpenstillstandsavtalene i 1948 og senere fredsavtaler.

Folkeforbundets mandat har bare historisk interesse. Det nytter ikke å argumentere i dag for noen «rett» til landområder basert på gamle vedtak fattet over hodet på dem det gjelder.

Arne Willy Dahl, generaladvokat (pensjonert)


Norge bør innføre forbruksbasert klimaregnskap

Hvert land må ta ansvar for sine utslipp, mener Aftenposten på lederplass 10. juli. Dette er et motsvar til mine uttalelser i Klassekampen 8. juli, om at Norge bør innføre et forbruksbasert klimaregnskap.

Det er rart at Aftenposten setter disse to tingene opp mot hverandre. At alle land i verden tar ansvar for sine egne geografiske utslipp, er en god ansvarsfordeling. Men rundt 60 prosent av verdens utslipp kommer fra husholdningers forbruk. Rikdom og forbruk henger sammen, og vi nordmenn står for en uforholdsmessig stor andel av disse utslippene.

Verden klarer ikke å nå klimamålene om vi ikke kutter i forbruksutslippene. I den offisielle klimastatistikken blir min og din rolle i å kutte utslipp utydelig når hele fotavtrykket til forbruket vårt ikke inkluderes.

Derfor bør regjeringen innføre forbruksbaserte klimaregnskap som et supplement til den offisielle statistikken. Norge bør fortsatt ta ansvaret for utslippene som oppstår i Norge. Men i tillegg bør vi få en god oversikt over Norges utslipp fra forbruk, for så å innføre tiltak som får disse utslippene ned.

Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender


Gode (eldre-) råd er dyre

Tre tidligere medlemmer av Det sentrale eldreråd i Oslo peker i Aftenposten 8. juli på saker Oslo kommune bør ta tak i for å styrke eldreomsorgen. De viser til at manglende oppfølging på sykehjem kan føre til at beboerne ikke får vasket seg godt nok. Dette handler om politikk, noe som politikerne får svare for.

Men innsenderne gjør også en visitt til det rådet de ikke lenger er medlemmer av. De gjør et nummer av at bystyret har endret mandatet fra at rådet «bør» til «kan» ta opp saker på eget initiativ. De beskylder politikerne for å ville ha et passivt eldreråd. Denne endringen gjelder for øvrig eldrerådene over hele landet.

Som leder av det nyoppnevnte sentrale eldrerådet i Oslo kan jeg berolige de tidligere medlemmene. Alle nye medlemmer ivrer for å komme i gang med egne initiativ. Å bytte ut det moralske «bør» med «kan» vil ikke hindre oss i å komme med (eldre-) råd til politikerne.

Koste hva det koste vil. Eldrerådet i Oslo består av friske koster som både kan og vil være aktive. Bare vent og se. Vi tar alle gode råd med på veien. Det er ingen tung bør å bære.

Sturla Bjerkaker, leder av Det sentrale eldreråd i Oslo


Feilaktig om kartlegging i norsk skog

I Aftenposten 23. juni tegnes et feilaktig bilde av kartlegging i norsk skog. Det hevdes blant annet at kartlegging av arter bare gjøres der grunneier vil. Det er ikke riktig. Artskartlegging gjøres ofte uavhengig av grunneier både i offentlig og privat regi.

Artskartlegging kan være nyttig for å fremskaffe mer kunnskap om artene og hvilke krav de har til sine leveområder. Det er derimot gode grunner til at både myndighetene og skognæringen nå ikke legger stor vekt på tilfeldige funn av arter ved kartlegging og prioritering av hensyn og vern.

Skal bruk av artsforekomster gi etterprøvbar kunnskap, vil det kreve at man bruker flere biologer som til sammen kjenner alle rødlistearter. Det vil også kreve systematisk kartlegging på forskjellige tidspunkt, avhengig av når artene er synlige. Dette vil koste enorme summer.

Derfor er både miljøforvaltningen og skogbruket enige om at kartlegging må skje med utgangspunkt i å finne naturtyper og strukturer i skog som gjennom forskning, er dokumentert å være viktig for disse artene.

Vi trenger mer ressurser til forskning på rødlistearter og mindre til tilfeldig artskartlegging.

Ida Aarø og Hans Asbjørn Sørlie, rådgivere i Norges Skogeierforbund


Grønt paradoks

Midt i det «grønne skiftet» satses det ikke på den mest miljøvennlige energikilden i Norge. Hvorfor?

Vannkraften har best reguleringsevne, mest norsk eierskap (94 prosent vs. 38 prosent i vind), leverandørindustri med norsk teknologi, minst miljøavtrykk (Cedren, 2012), lagringsevne, krever minst arealbruk, har flomreguleringsevne og står for mer enn 90 prosent av produksjonen i Norge.

NTNU viser et potensial på 15–20 TWh ved å oppgradere og gjøre tilpassede utvidelser. NVE dokumenterer at det ligger 4.4 TWh alene i å skifte de 50–100 år gamle løpehjulene som er ryggraden i kraftsystemet – helt uten naturinngrep.

Paradoksalt nok utnytter vi ikke dette potensialet.

Vi skattlegger vannkraften cirka tre ganger mer enn vindkraften og gir investeringene 12 ganger så lang avskrivningstid. Naturlig nok uteblir investeringene til oppgradering av de gamle kraftverkene.

Vi sløser med energien i kraftverkene som ikke moderniseres, vi bygger ned egen leverandørindustri og skattlegger bransjen med mest utenlandsk eierskap minst, samtidig som vi gjør unødige nye større naturinngrep.

Hvor er logikken i energipolitikken?

Henning Lysaker, CTO, Rainpower


Barn må oppleve barnevernet som trygt

James Stove Lorentzen peker i Aftenposten 9. juni på behovet for barnevernsreform. Jeg er helt enig i at det er behov for en gjennomgang av barnevernet, noe bystyret også har vedtatt. I vedtaket gir bystyret dessuten følgende krystallklare oppdrag:

«Barn og unge skal selv oppleve at de kan stole på barnevernet, at de kan snakke trygt, og at de blir tatt på alvor og samarbeidet med. (…). Barns kunnskap om hva som skaper trygghet og ikke, må ligge til grunn for den videre utviklingen av Oslos barnevern.»

Dette er livsviktige føringer. En fersk rapport fra Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress viste at fire av fem ungdommer som var utsatt for vold, aldri hadde fortalt om dette til noen i hjelpeapparatet. Både Barnevoldsutvalget og Helsetilsynet har påpekt at manglende samarbeid med barn er en hovedårsak til at vi ikke får avdekket vold mot barn. Det er med andre ord noe som ikke fungerer i systemene som møter barna våre i dag.

Som byråd bestemmer jeg ikke hvilke konkrete tiltak og aktører barnevernstjenestene våre skal benytte seg av og ikke. Jeg gir overordnede føringer om hva som skal ligge til grunn når tjenestene selv velger tiltak. Det er metodefrihet i barnevernet i Oslo, men også metodeansvar – ansvar for å kvalitetssikre alle tiltak.

Når vi nå skal gjennomgå barnevernet, skal vi se på alle prosesser for å sikre at barnevernet blir trygt, sett fra barn selv. Det er et omfattende arbeid, men det er høyst nødvendig.

Inga Marte Thorkildsen (SV), byråd for oppvekst og kunnskap


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Bolig
  3. Koronaviruset
  4. Skog

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 6. august

  2. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 5. august

  3. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 4. august

  4. DEBATT

    Forskningsstengte universiteter og tolketjenester. Det er temaene i dagens kortinnlegg.

  5. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 1. august

  6. DEBATT

    Kort sagt, fredag 31. juli