Debatt

Hvorfor utgir vi ikke flere bøker av minoritetsforfattere? | Tine Kjær

  • Tine Kjær
    Tine Kjær
    Direktør, Cappelen Damm

Tine Kjær er medlem av mangfoldgruppa i Forleggerforeningen og direktør i Cappelen Damm forlag. Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

Vi vet at historiene som mangler, finnes.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Den norske litteraturen må romme relevante historier for alle som lever i landet vårt. Hver og én skal finne fortellinger de kan være hjemme i.

Mange av oss er opptatt av å øke representativiteten innenfor litteraturfeltet. Forfattere som ikke er heterofile, hvite, universitetsutdannede menn fra urban middelklasse, er etterspurt. Hvorfor har vi da ikke flere minoritetsforfattere på våre utgivelseslister?

Vi er ikke relevante nok

Svaret er sammensatt, og handler om både rekruttering av ansatte til bransjen og rekrutteringsgrunnlaget vårt. Det handler kanskje også om bokbransjens omdømme og om litteraturen som uttrykksform.

Forlagene rekrutterer forfattere på flere måter, og vi vet at historiene som vi mangler, finnes. Vi ser også at mange av dem blir fortalt gjennom andre kunstuttrykk, ikke minst i musikken. Hva er det forlagene signaliserer (eller ikke signaliserer), som gjør oss irrelevante?

Bidrar vi til å skape et inntrykk av at man må ha lommene fulle av tradisjonell, borgerlig kulturell kapital for å lykkes med litteratur?

Les også

Som jøde kjente jeg meg igjen i det en homofil gutt fortalte

Internt mangfold svikter

Mangelen på forfattere med mangfoldsbakgrunn henger også sammen med mangelen på mangfold internt i forlagene. Mangfoldig rekruttering av forlagsansatte er en åpenbar del av oppskriften på en mer representativ litterær liste.

Dette handler ikke om at vi ikke allerede har massevis av dyktige folk i forlagene. Likevel er det flere grunner til at forlagsstaben bør få en mer mangfoldig sammensetning.

For det første trenger vi forlagsansatte med tilgang til ulike nettverk av potensielle forfattere og bidragsytere.

For det andre, og kanskje viktigst: Vi trenger den kompetansen en mangfoldig stab vil føre med seg, og som vi mangler i dag. Vi trenger ansatte som har flere kulturelle referanser og som vil gjenkjenne relevans og kvalitet fra en annen vinkel.

Men å rekruttere mangfoldig er lettere sagt enn gjort. I hver rekrutteringsprosess får vi en søkerbunke som er temmelig lik i karakteristika. Rekrutteringsgrunnlaget vårt er rett og slett vaskemiddelhvitt. Vi vet at vi går glipp av mange dyktige folk i forlag og andre litterære institusjoner fordi en rekke begavede mennesker ikke ser noe poeng i å søke seg til skolene som utdanner oss.

Les også

Nordmenn som er adoptert fra utlandet, blir hvitvasket og redusert til sosialpornografi på TV

Må ta ansvar sammen

For oss er det viktig at også utdanningsinstitusjonene tar denne utfordringen på alvor. Det gjør Universitetet i Oslo, og diskusjonen om hvilken plass mangfold bør ha i den kommende strategien for institusjonen er i gang. Det er vi glade for. Men nå må vi ta ansvar sammen.

Forlagene kan ikke vente på at universiteter og høyskoler «finner ut av det» for oss.
Forleggerforeningen har tirsdag et seminar om mangfold i bokbransjen, hvor vi spør hvilke tiltak vi kan sette i gang for å bli mer mangfoldige.

Mangfoldsprosjektet ønsker å være en utforskende prosess, hvor vi lærer av hverandre, og etter hvert kan identifisere hvordan vi må endre oss. Det fortjener litteraturen og leserne.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Litteratur
  2. Rekruttering
  3. Forlagsbransjen