Krise i gamlelandet hvis Oljefondet finansierer bompengeprosjektene? Bare tull! | Carl I. Hagen
La oss se litt på noen faktiske realiteter.
Etter at landsmøtet i Frp enstemmig vedtok at vi burde slette all bompengegjeld og finansiere alle planlagte bompengeprosjekter med en ekstraordinær overføring fra Oljefondet, har de mange skredder- og veverøkonomer i landet slaktet forslaget. (Skredderen og veveren i Keiserens nye klær lurte alle til å tro at keiseren hadde flotte og fargerike klær som bare KLOKE mennesker kunne se. Ingen ville innrømme at de ikke var kloke der de så keiseren gå naken rundt omkring).
Disse skredder- og veverøkonomene i banker, NHO, LO, universiteter og finansdepartement innbiller folk at om vi bruker rundt 100 milliarder fra Oljefondet til å slette all gjeld, samt fullfinansiere planlagte prosjekter og rive alle bomstasjoner, blir det krise i gamlelandet. Bare tull!
De hyler opp om såkalt etterspørselspress i økonomien og inflasjonspress og renteheving. Vel, la oss se litt på noen faktiske realiteter.
Frp vedtok å bruke opp mot 100 milliarder oljekroner på å fjerne bomstasjonene
Etterspørselspress?
Gardermobanen fikk betalt sin gjeld på rundt 8 milliarder fra Oljefondet uten særlige protester, for anleggene var ferdig bygget og medførte ikke noe etterspørselspress fra bygningssektoren. Samme begrunnelse kan brukes for å slette milliardgjelden for ferdigbyggede veier.
Så vil noen påstå at hvis alle bompengebetalinger, som utgjør rundt 13 milliarder årlig, blir borte, vil publikum spare disse pengene, som kan medføre såkalt etterspørselspress rent generelt. Ok, men hvor mye er det i vår totaløkonomi?
Vel, med et bruttonasjonalprodukt på rundt 3000 milliarder vil 13 milliarder bety en etterspørselsøkning på rundt 0,43 prosent. Og det skal ødelegge landets økonomi? Hvor dum går det an å bli?
Diskuterer over hodet på folk
I Nasjonalbudsjettet og Revidert Nasjonalbudsjett skriver skredder- og veverøkonomer om de såkalte finanspolitiske impulser i økonomien, som om dette er en Gud i den nasjonale økonomiske politikk.
Det dette betyr, er at om staten krever 1200 milliarder i skatter og avgifter og betalinger til staten, men selv bruker 1300 milliarder, er det en offensiv finanspolitikk fordi staten sprøyter inn 100 milliarder mer enn den krever inn.
Disse 100 milliardene skaper etterspørsel etter varer og tjenester for å sikre arbeidsplasser og sysselsetting. Helt ordinære såkalt makroøkonomiske vurderinger som skredder- og veverøkonomer elsker å diskutere over hodet på folk flest, med advarsler om renteheving og inflasjon som ikke har slått til. Tvert om har man klaget over for lav inflasjon fordi den har vært under Norges Banks målsetting på 2,5 prosent.
Ren gjetning
En skatteøkning på 13 milliarder ville blitt omtalt som en dramatisk innstramming i den såkalte finanspolitikken og en betydelig endring av de finanspolitiske signaler.
En inndragning av 13 milliarder i kjøpekraft fra folk flest i form av bompenger regnes så vidt jeg kan se i de offisielle dokumenter ikke med i det hele tatt. Det samme gjelder hvis en økning i strømpriser medfører en inndragning av kjøpekraft. Hvis diesel- og bensinpris øker, teller heller ikke det med.
Hvis nasjonalbudsjettet stipulerer med anslag (ren gjetning) på strømpriser, drivstoffpriser, salg av avgiftspliktigbiler, pensjonsutbetalinger, svangerskapsutbetalinger, sykepengeutbetalinger, uføretrygdutbetalinger etc., beregnes en såkalt finanspolitisk virkning.
Jeg finner ingen steder hvor inndragningseffekten av bompenger, strømpriser eller drivstoffpriser nevnes i disse dokumentene. Men når betydelige endringer skjer, er skredder- og veverøkonomer tause.
FrPs landsmøte vedtok en fornuftig resolusjon som bør følges opp av et våkent og oppegående storting!
- Les også:
