Kort sagt, torsdag 25. april

  • Debattredaksjonen

Barn av tyskerjenter og IS-krigere. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

En form for arvesynd

Jeg husker ingenting fra før krigen, men jeg husker en del fra etterkrigstiden. Da kunne det hende tyskerjentene var samtaleemne over hagegjerdene. Jentene som «fløy med tyskere» ble omtalt av «nabokjerringene». Den gang var det nabokjerringer, de fleste gifte kvinner var jo husmødre.
Omtalen kunne være hard, men på et punkt var det enighet. Den dag i dag husker jeg ordene: «Det skal ikke gå ut over ungene.» Mødrenes handlinger skulle ikke ramme ungene.

Dette var holdningen til husmødre som hadde opplevd fem år med okkupasjon, med matmangel, køer, usikkerhet, kulturkamp, familie og venner i utland, endog i konsentrasjonsleirer. Men de hadde empati og en klar, etisk standard. Man skulle ikke praktisere en form for arvesynd: Mødrenes feiltrinn skulle ikke gå ut over ungene.

I dag kan landets statsminister strekke seg til å ta imot foreldreløse barn av IS-krigere. Dette skjer i land som i sin grunnlov hevder det er tuftet på «den kristne og humanistiske arven»!

Odd E. Rambøl, pensjonist


Min adoptivhistorie som underholdning?

I et debattinnlegg i Aftenposten 15. april går Kine S. Kraggerud hardt ut mot programmene Tore på sporet og Sporløs.

Jeg er deltager i episode nr. 2 i Sporløs 2019. Programmene tilbyr et «pakketilbud» til de få deltagerne som kommer igjennom en tøff søknadsrunde. Få adoptivbarn hadde takket nei til «pakketilbudet», som inneholder blant annet kamerateam, tolker og tilbud om psykolog. En del av denne pakken er også at historiene kommer på TV.

Formålet med programmene er ikke å lage en dokumentar om adopsjon og alle ulike utfordringer som et adoptivbarn kan møte på. Hovedfokuset er å dokumentere selve søket og hvor vanskelig det kan være å spore opp biologisk familie.

Fra jeg var liten jente satt jeg i sofaen og strigråt da Tore Strømøy dukket opp på skjermen. De rørende gjenforeningene traff meg midt i hjertet. Det er mange adoptivbarn som ønsker å søke etter sitt opphav. Da jeg takket ja til å delta på Sporløs, veide behovet for å søke etter biologisk familie mye større enn ulempene med at min historie ville bli publisert.

At noen velger å gå veien gjennom et TV-program, gjør ikke at gjenforeningene blir mindre troverdige. Jeg sto igjen med et skuffende møte med biologisk mor og en biologisk far som var overlykkelig for å se meg igjen. Det er ingenting som heter en lykkelig slutt ved et barns adopsjonshistorie. Sporløs er et tårevått TV- program med gode seertall, fordi historiene er fra en brutal virkelighet.

Andrea J. Lunde Mæhlum, adoptert fra Costa Rica, jurist