Debatt

Gratis scenekunst kan styrke demokratiet | Birgit Amalie Nilssen

Norske politikere må påse at tilskuddet til feltet i minst mulig grad blir en subsidiering av et gode til de mest privilegerte.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

En økt satsing på kultur kan medvirke til et varmere og mer inkluderende samfunn, mener Birgit Amalie Nilssen. Bildet er fra forestillingen Den lille prinsen på Kilden teater- og konserthus. Foto: Jacob Buchard

Den norske velferdsmodellen gir oss en rekke universelle goder, som fri skolegang og gratis sykehus. På samme måte gis det offentlige tilskuddet til kunst og kultur under forutsetning av at kunsten og kulturen skal gjøres tilgjengelig for hele befolkningen. Et virkemiddel for å sikre at scenekunsten ikke bare er demokratiserende på papiret, kan være å gjøre også den gratis.

Bekymret for publikum

I kulturmeldingen som ble lagt frem i fjor, fremheves det hvor viktig et rikt og variert kunst- og kulturliv er for et velfungerende demokrati. Alvoret bak disse ordene bør vises tydelig i høstens budsjett.

Meldingen påpeker at med demokratiske verdier under press, er det viktigere enn noen gang å bevare samfunnets fellesarenaer.

Birgit Amalie Nilssen er teatersjef på Kilden teater- og konserthus i Kristiansand. Foto: Kilden

Dette er det lett å være enig i. Timothy Snyder, demokratiforkjemper og professor i historie ved Yale University, skriver i boken Om tyranni at «Institusjonene hjelper oss med å opptre som anstendige mennesker».

I en tid der anstendighet i samfunnsdebatten er utrydningstruet, vil enhver regjering, uansett side, gjøre klokt i å styrke kulturfeltet.

Under borgerlig styre har landets kulturbudsjett sunket fra 1 prosent til 0,76 prosent av statsbudsjettet. Vi som arbeider i feltet, merker dette på kroppen hver dag, men langt alvorligere er konsekvensene kuttene har for publikumet vårt.

Derfor håper jeg valgløftet om et nytt kulturløft som Ap, SV og Sp nylig kom med, vil sette en tverrpolitisk agenda for kulturdebatten fremover. Et Norge med politikere som slåss om å være best på kultur, vil være et Norge med en lys fremtid.

Les også

Rødgrønt samarbeid vil gjeninnføre omstridt kulturløfte for 3,2 milliarder. – Dårlig idé, sier Skei Grande

Den kulturelle skolesekken

En økt satsing på kultur kan medvirke til et varmere og mer inkluderende samfunn. For at det skal skje, er det viktig at politikken som følger bevilgningene, også er varm og inkluderende.

Sosiale mediers kyniske forretningsmodeller får store deler av skylden for at demokratiske verdier er på vikende front Vesten over, men vi må ta inn over oss at økende sosiale ulikheter er og blir den største trusselen mot demokratiet.

Den kulturelle skolesekken sikrer gratis scenekunst til alle skoleelever i Norge. Kan ordningen inspirere til gode løsninger for å gi resten av befolkningen samme tilbud?

Min danske kollega Hans Henriksen ved Aalborg Teater uttalte i fjor at «Selv om fellesskapet finansierer teatrene, er de kun tilgjengelige for de rike». Norske politikere må påse at tilskuddet til feltet i minst mulig grad blir en subsidiering av et gode til de mest privilegerte.

Det finnes ordninger

Mange norske institusjoner har, som Kilden, differensierte priser og tiltak for å nå lavinntektsgrupper med fribilletter, men mange har dårlig råd uten å tilhøre en spesiell gruppe. Andre kjenner ikke til de spesielle ordningene som finnes. Atter andre opplever det som stigmatiserende å måtte benytte disse tilbudene.

1. april 2001 innførte Storbritannia et visjonært prinsipp: De over 50 nasjonale museene i landet skulle være gratis for alle. Dette var ingen aprilspøk. Det politiske vedtaket kom som en motreaksjon mot det økte kravet til egeninntjening som preget Storbritannias kulturpolitikk gjennom 80-årene. Prinsippet gjelder fremdeles.

Gjør livet rikere

Ti år etter at gratisprinsippet ble innført, kunne britiske museer som tidligere hadde tatt betalt, vise til en besøksøkning på 150 prosent. Besøk fra etniske minoriteter gikk opp med 177 prosent, og regionale museer i Liverpool og Leeds opplevde at opptil 25 prosent av deres besøkende kom fra lavinntektsfamilier. Hele 96 prosent av de besøkende ville anbefale museene videre. Tallene er hentet fra National Museum Directors' Council.

Kunst gjør livet rikere. Et gratisprinsipp for kunst og kultur kan gjøre fellesarenaene våre til enda viktigere møteplasser enn de er i dag.

Egeninntektene til institusjonene trenger ikke nødvendigvis å gå ned, da det med gratisprinsippet blir lettere å få inn sponsorinntekter og donasjoner. For akkurat som britiske museer og norske kirker, kan vi selvsagt ha kollektbøssen tilgjengelig på vei ut.

  • Interessert i teater? Her er flere saker som kanskje vil interessere deg:
  1. Les også

    Sara Wilhelmsen: Teateret lokket meg til «livets skole»

  2. Les også

    «The Book of Mormon» sikret det beste året i teaterets historie

  3. Les også

    Det Norske Teatret setter opp «Ways of Seeing»


Les mer om

  1. Kultur
  2. Scenekunst
  3. Kilden
  4. Kulturdebatt

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Den nasjonale sikkerheten er truet. Dere, våre folkevalgte, må reagere.

  2. KULTUR

    Kulturlivet ønsker rødgrønt løfte velkommen

  3. KULTUR

    Kulturministeren frykter oppstyret rundt Fredriksen-søstrene skremmer rike fra å sponse kunst

  4. POLITIKK

    Rødt i Oslo lover minst 25 nye gratistilbud. Det vil koste langt mer enn fem milliarder.

  5. KULTUR

    Kulturlivet blør. Nå tvinger krisen bransjene til å tenke nytt.

  6. KULTUR

    Denne mangelen på kunnskap – på Stortinget – skremmer Trine Skei Grande