Debatt

Underlig historieskrivning om Aps miljøpolitikk | Snorre Wikstrøm

  • Snorre Wikstrøm
    Tidligere statssekretær (Ap)

Gro Harlem Brundtland ledet Verdenskommisjonen for miljø og utvikling. Her på pressekonferanse med daværende generalsekretær i FN, Pérez de Cuéllar. Foto: Massimo Sambucetti / AP / NTB scanpix

Kjetil Raknes avskriver innsatsen til mange oppriktig engasjerte miljøpolitikere i Norge.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I Aftenposten 31. mai beklager Kjetil Raknes seg over hvor vanskelig det er å få gjennomført virkningsfull klimapolitikk i Norge.

Han mener at hans egen tid som statssekretær for SV i Miljøverndepartementet bekreftet at «å være miljøverner i norske regjeringer har alltid vært en hobby for spesielt interesserte», og at Arbeiderpartiet «alltid har blokkert forslagene som setter både olje- og gassindustrien og den landbaserte industrien under press».

Det er en underlig historieskrivning som avskriver innsatsen til mange oppriktig engasjerte miljøpolitikere i Norge.

Snorre Wikstrøm var statssekretær ved Statsministerens kontor i deler av Jens Stoltenbergs andre regjeringsperiode og er nå sekretariatsleder for Arbeiderpartiet på Stortinget. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Først med miljøverndepartement

Trygve Bratteli sørget for at Norge var det første landet i verden som fikk et eget miljøverndepartement. Gro Harlem Brundtland ledet FN-kommisjonen som førte til klimakonvensjonen. Den er fortsatt grunnlaget for det meste av dagens arbeid mot global oppvarming.

Jens Stoltenberg var personlig engasjert i miljøspørsmål i en årrekke og var FNs spesialutsending for klima frem til han tiltrådte som generalsekretær i Nato.

Det er en ærlig sak å være uenig med Brundtland eller Stoltenberg, men å påstå at deres mangeårige miljøengasjement aldri utfordret industriinteresser, er meningsløst. Begge gjennomførte tiltak som oljeindustrien protesterte kraftig mot.

Brundtlands CO2-avgift

Det var Brundtlands regjering som sørget for at Norge i 1991 innførte en C02-avgift på olje- og gassproduksjon. Industrien protesterte kraftig, og Høyre stemte imot. Dette har vært et svært effektivt klimatiltak.

Finansdepartementet anslo, da Kristin Halvorsen var finansminister, at CO2-avgiften hadde redusert utslippene med fem millioner tonn årlig, noe som tilsvarer 10 prosent av Norges samlede utslipp, og den er dermed vårt desidert mest virkningsfulle klimatiltak.

Under Stoltenberg-regjeringen ble skattesystemet for oljeindustrien strammet inn, og både olje- og gassvirksomheten og hele fastlandsindustrien ble en del av EUs klimakvotesystem. Dermed må de betale for sine utslipp.

Den europeiske kvoteprisen var lenge svært lav, men har de siste årene tatt seg kraftig opp. Det har bidratt til at kullkraft er i ferd med å bli utkonkurrert av europeisk kraftproduksjon, til beste for klimaet.

Les også

Det karbonindustrielle kompleks | Ketil Raknes

Pådriver for økonomiske virkemidler

Så er det riktig at Arbeiderpartiet har vært en pådriver for å bruke økonomiske virkemidler som avgifter og kvoter i klimapolitikken.

Når utslipp får en pris, endres drivkreftene i økonomien. Maktforholdene endrer seg. Det blir ulønnsomt å forurense. Lønnsomt å rense og investere i grønn teknologi. Markedskreftene brukes til å fremme klimavennlig omstilling. For det er fortsatt slik at markedet er en elendig herre, men en god tjener.

På vakt mot særinteresser

Det er ikke et mål i seg selv å være uenig med dem som representerer norske industribedrifter, enten det er eierne eller de ansatte. Tvert om. Grønn omstilling blir lettere å få til gjennom samarbeid mellom myndighetene og bedriftene.

Samtidig må vi alltid må være på vakt mot at særinteresser får for stor makt. Det er derfor vi må gjennomføre nødvendige klimatiltak, selv om det noen ganger skjer til protester fra det Raknes omtaler som «det karbonindustrielle kompleks».

Men det er også derfor vi må være på vakt når noen prøver å bruke miljøargumenter til å fremme sine økonomiske interesser, slik vi også har hatt mange eksempler på – fra biodrivstoff til vindkraft.

Økonomene i Finansdepartementet

Raknes kritiserer ikke bare Arbeiderpartiet. Han mener også norske økonomer er drevet av «naivitet» i sin tro på avgifter og kvoter i klimapolitikken.

«Det økonomer glemmer, er at politikk handler om makt», skriver Raknes. Så feil kan man ta. Det må skyldes at Raknes i sin tid som statssekretær ikke rakk å bli kjent med økonomene i Finansdepartementet. De kan man ha ulike meninger om, men at de ikke forstår betydningen av makt, er nok Raknes svært alene om å mene.

  1. Les også

    Grønn omstart: Slik blir regjeringens tiltakspakke for klimaet

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Klimakampen kan bare lykkes hvis makten til de som skaper problemet, reduseres

  2. KRONIKK

    Åtte tidligere og nåværende professorer advarer: Subsidier til oljenæringen gir ikke omstilling

  3. POLITIKK

    Senterungdommen og tidligere Sp-minister ber Sp gå inn for dyrere bensin

  4. KRONIKK

    La 2020 bli vendepunktet for naturen. Vi har fem forslag som må inn i regjeringens planer.

  5. DEBATT

    N-ordet. Bli tatt på håret. Fordommer. Forskjellsbehandling. Dette skjer hver dag, i Norge.

  6. DEBATT

    Også personer som ikke er psykotiske, kan begå bestialske drap