Psykologenes ti råd mot ensomhet
Kjære «Anonym student», du er ikke alene. Men mye er opp til deg selv.
- mai skrev «Anonym student» et debattinnlegg som beskrev det å ikke ha noen å være sammen med på nasjonaldagen.
Det er mange som vet hva du snakker om, spesielt på en dag som 17. mai hvor forventningene er høye og «alle andre» ser ut til være lykkelige på Facebook og Instagram. Selv om det kan virke som om alle har det slik, kan vi fortelle deg at bildet er mer nyansert enn som så, og at du er helt normal.
Vi har derfor skrevet 10 tips til deg, og til alle de andre som føler akkurat det samme, for at det kanskje kan bli litt lettere neste gang.
1. Våg å gjøre deg synlig!
Bekymringene for at dagen ikke blir som man forventer kan bli så stor at man velger å unngå hele dagen, fremfor å møte den slik den er. Tanker som «Tenk hvis….(det verste som kan skje)» er så skummel, at det er tryggere å bare bli hjemme slik at ingen kan verken avvise deg eller se hvor «mislykket» du tror du er.
Vi kaller det for selvoppfyllende profetier ; det vi gjør for ikke å bli avvist (unngår situasjonen) er nettopp det som gjør at vi føler oss avvist (forblir hjemme alene). Vi skaper med andre ord selv den situasjonen vi frykter mest og får bekreftet for oss selv at det er sannheten.
Kom deg ut og spør om noen vil være sammen med deg – ikke vent til noen spør deg først. Den frykten vi har blir sjelden en realitet.
2. Våg å si hvordan du egentlig har det!
Ofte tør vi ikke fortelle andre hvordan vi har det, fordi vi tenker «det må være noe galt med meg» og skammer oss over det. Det er flaut og vi er redd for hva andre vil tro om oss.
Frykten for å bli oppfattet som rar og annerledes gjør at vi later som om alt er greit, selv om vi har det vondt. Da skaper vi bare avstand til andre mennesker.
Er det noen du har spesielt tillitt til som du kan snakke med om hvordan du har det? Kan du utfordre deg selv og si det som det er: «Jeg har ingen å være sammen med på 17 mai. Kan jeg være sammen med deg?». Når vi tør å være sårbare, skaper vi også de nære og fortrolige møtene med andre mennesker som vi tror er avgjørende for å ha det godt med seg selv.
3. Let etter tankefeilene og avslør dem!
Tankefeil er noe vi alle har. Det viktigste du kan gjøre er å legge merke til dem, og minne deg selv på at de ikke er fakta. Husk, det er bare tanker, ikke virkeligheten!
Kanskje du vil kjenne deg i igjen i disse typiske tankefeilene:
— Når én spesiell negativ detalj får hele din oppmerksomhet (selektiv oppmerksomhet).
« Hvis bare jeg hadde vært litt tynnere, så hadde alt vært bra ».
— Når du tenker at livet er enten/eller og alt eller ingenting (svart/hvitt tenkning).
«Hvis ikke jeg er helt perfekt, så er jeg totalt mislykket ».
— Når du trekker én allmenn konklusjon ut fra én enkelt hendelse (generalisering).
« Han ville ikke være sammen med meg, så jeg vil aldri noensinne få meg kjæreste ».
— Du tar hendelser du ikke har kontroll over personlig (personalisering).
« Jeg ble ikke bedt på fest, så det må være noe galt med meg ».
— En liten bekymring blir til et stort og uholdbart problem (katastrofetenkning).
«Hvis jeg stryker på eksamen kommer jeg aldri til å få meg en jobb noen gang ».
4. Legg perfeksjonismen på hylla!
Det er ikke én perfekt måte å feire 17 mai. Det blir et veldig slitsomt og snevert handlingsrom, hvis det ikke er noen alternativer.
Vær tro mot deg selv, og kjenn etter hva akkurat du har lyst til, og hva som er godt nok for deg. Kanskje er det ikke så fristende å være sammen med de «populære» (?). Kanskje har du lyst til å gjøre noe helt annet.
Husk, det er ikke viktig hva andre synes om deg! Det som er viktig er hva DU synes om deg!
5. Senk forventningene!
Det er mange som gruer seg til ferier, høytider og helligdager. Hvis man ikke gjør det som man tilsynelatende «burde gjøre» eller har de planene man «skulle hatt», så er man liksom mislykket og en taper.
I tillegg har man kanskje store forventninger til hvordan ferien eller helligdagen skal bli – og da er det lett å bli skuffet. Hva er godt nok for deg? Hva trenger du egentlig for å ha det bra?
Kanskje det holder å være sammen med kun én person fremfor en stor vennegjeng? Kanskje du ikke trenger å gjøre så mye i det hele tatt – det er også lov.
6. Slutt å sammenlikne deg med andre mennesker
Vi måler ofte egen verdi opp mot andre; utseende, utdannelse, jobb, inntekt osv. Men vi er alle forskjellige, det finnes bare én av deg, så man ender bare opp med å bli skuffet og lei seg fordi man kan aldri bli helt lik.
Vi leter bare etter det andre tilsynelatende har, og som vi selv mangler. Husk at det ikke er andres jobb å like deg! Det er din jobb.
7. Aksepter at vi har ingen garantier
Avvisning er en del av det å være menneske. Det er ingen som kan unngå det. Vi må derfor tørre å risikere å få et nei, for å kunne oppleve å få et ja.
En grei regel er at hvis det skjer noe bra, så har det noe med deg å gjøre (din personlighet og evner), og hvis det skjer noe dårlig, så har det noe utenfor din kontroll å gjøre.
8. Praktiser takknemlighet
Det er gjort mye forskning de siste årene på lykke, og det viser seg at det å skifte fokus fra det vi ikke har, til det vi faktisk har, er noe som har mye å si for vår livskvalitet og opplevelse av glede.
Skriv ned tre ting som du er takknemlig for hver kveld, gjerne noe helt ordinært som du kanskje tidligere har hatt for gitt, men som du er glad for og som er verdifullt for deg.
9. Medfølelse for deg selv
Vi mennesker er ofte veldig flinke til å kritisere oss selv for alle våre feil og alt det vi kunne gjort bedre. Problemet er bare at vi får det bare mye verre av det!
Å møte seg selv med vennlighet og omsorg er noe av det viktigste vi kan gjøre når vi møter avvisning og vanskelige tider. Forsøk å være din egen beste venn, akkurat slik du ville vært for andre.
10. Du er verdifull!
Sist, men ikke minst; glem aldri hvor verdifull du er! Det kan ingen ta fra deg.
Du er like mye verdt som alle andre, og du er ikke alene.