Debatt

Fedrekvotesaken bør avklares i domstolene

  • Eivind Helland Marienborg
    Eivind Helland Marienborg
    Stipendiat i trygderett, Juridisk fakultet, Universitetet i Bergen
Hvis Nav har tatt feil, har det stor betydning for utallige foreldre gjennom mange år, skriver innleggsforfatteren.

Det er alvorlig om feil begås. Men det er langt mer alvorlig om feilene ikke kan fanges opp og rettes opp.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Regjeringsadvokaten mener på vegne av Nav at Gunnar O. Hæreid ikke bør få prøvet sin sak om fedrekvote for lagmannsretten (Aftenposten 19. april). Grunnen er at anken hans ble sendt inn for sent.

Her bør formalitetene legges til side og rettsavklaring søkes i domstolene. Også for Navs del.

Forståelsen av regelen

Spørsmålet i saken er viktig: Har Nav hatt lov til å kreve at fedre må søke om å få utsette sin fedrekvoteperiode hvis det skal være et opphold mellom mors periode og fars periode?

Hvis Nav har tatt feil, har det stor betydning for utallige foreldre gjennom mange år.

Vurderingen må begynne i lovteksten.

Stortinget har bestemt at foreldrepengeperioden må tas ut «sammenhengende». Hvis perioden skal deles opp, har Nav og Trygderetten ment at mottageren må søke for at lovgivers vilje skal respekteres.

Denne forståelsen av regelen har vært nokså samstemt siden regelen ble innført i denne formen i 2007.

I en uttalelse fra 2021 er Sivilombudet imidlertid uenig i dette og mener at kravet om søknad ikke går klart nok frem av loven.

Sivilombudet mener at foreldrene det gjelder, i så fall har mistet en rettighet de har hatt krav på å få.

Er uavklart

Uttalelser fra Sivilombudet er ikke rettslig bindende for Nav eller for Trygderetten, men skal normalt tillegges stor vekt.

Det er likevel ikke helt overraskende at Nav er uenig med Sivilombudet og ikke ønsker å rette seg etter uttalelsen. Den imøtegår etter mitt syn ikke Navs og Trygderettens mest sentrale argumenter.

Spesielt sentralt står spørsmålet om hvordan en «sammenhengende» periode skulle vært praktisert av trygdemyndighetene hvis det ikke skulle involvere en melde- eller søknadsordning. Sivilombudet vektlegger heller ikke fast og langvarig praksis.

Uansett hvilke svar de ulike aktørene har på det rettslige spørsmålet, er den rettslige situasjonen like uavklart.

Nav har et annet syn enn Sivilombudet. Når forvaltningen har erklært seg uenig med forvaltningens vaktbikkje på denne måten, skulle det bare mangle at forvaltningen ikke også aksepterte at spørsmålet fikk sin avklaring der rettsavklaring skjer: i domstolene.

Stole på vurderingene

Det finnes kanskje en formell vei utenom dette dersom anken er sendt inn for sent. Befolkningens tillit til Nav er likevel avhengig av at vi kan stole på de rettslige vurderingene de gjør.

Nav skal opptre på vegne av og overfor oss alle og må holde seg innenfor lovene som er trukket opp av Stortinget.

Det er alvorlig om feil begås. Men det er langt mer alvorlig om feilene ikke kan fanges opp og rettes opp ved rettsavklaring i domstolene.

Hvis Nav mener at de har rett, bør de også være klare for å argumentere for dette i domstolene.

Det er fortsatt domstolene i Norge som fastlegger innholdet i gjeldende rett, ikke Nav.

Innleggsforfatteren har tidligere arbeidet som rettsfullmektig i Trygderetten og kan i den rollen ha avgjort saker om dette spørsmålet.


  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Nyhetsbrev Vil du ha tips om ukens beste debatter?

Les mer om

  1. Foreldrepermisjon
  2. Nav