Debatt

Hvorfor er politiet på Twitter?

  • Anki Gerhardsen
    Anki Gerhardsen
    Journalist og kritiker
Politiet bør ikke være på Twitter, mener Anki Gerhardsen.

Politiet tar på seg to oppgaver som ikke kan forenes: De utøver makt overfor landets borgere og tar deretter regi over fortellingen om hva som har skjedd.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«#Kabelvåg: mann i 20-årene pågrepet etter å ha utøvd vold mot flere andre voksne på privat adresse. Saken etterforskes.»

«#Nesodden kl. 0128 Politiet rykker ut til melding om familievold. Mannlig part i 40-årene har slått samboer med påfølgende kutt i nesen (...).»

Dette er to tilfeldige Twitter-meldinger tatt fra en døgnkontinuerlig strøm av oppdateringer fra den norske politietaten.

Ved første øyekast fremstår det sikkert som en informasjonsvillig gest overfor landets befolkning. I virkeligheten tar politiet på seg to oppgaver som ikke kan forenes: De utøver makt overfor landets borgere og tar deretter regi over fortellingen om hva som har skjedd.

Dette gjør de endatil i samarbeid med en teknologigigant vi ikke har demokratisk kontroll over. Twitter gir ingen innsynsrett og bedriver heller ikke noen form for kritisk journalistikk.

Politiet er ikke alene

Sosiale medier er blitt sentrale arenaer for informasjon fra offentlig forvaltning. Det skjer parallelt med at norske redaktører og journalister melder at det blir stadig vanskeligere å få kontakt.

Kommunikasjonsrådgivere og sekretærer danner et kringvern rundt statsråder og annen offentlig ledelse, og journalistene klager over at tilgangen til sentrale kilder er blitt redusert.

Dette er beskrevet i Kildeutvalgets rapport, som ble lagt frem høsten 2019, og det ble på nytt nevnt da Ytringsfrihetskommisjonen holdt sitt innspillsmøte for mediebransjen i forrige uke.

Journalistene klager over at tilgangen til sentrale kilder er blitt redusert

Kombinasjonen kringvern og aktiv bruk av sosiale medier som informasjonskanal forsterker altså en urovekkende utvikling som i realiteten gir mer makt til Silicon Valley. Samtidig undergraver den både pressens rolle og mulighet for å utøve sitt samfunnsoppdrag overfor staten.

Slaget står mellom de redaktørstyrte mediene i Norge og de store, internasjonale tech-gigantene, advarte nyhetsredaktør Sarah Sørheim i NTB under innspillsmøtet.

Et søk på stillingsannonsene fra det offentlige Norge gir ingen grunn til å tro at slaget snart er over.

  • Direktoratet for forvaltning og økonomistyring søker etter en kommunikasjonsrådgiver som kan planlegge kampanjer og utvikle innhold for sosiale medier.
  • Vil du bli kommunikasjonsrådgiver i Senja kommune, er sosiale medier listet opp som tre av totalt åtte arbeidsoppgaver. Tilrettelegging for pressen er ikke nevnt. Det er heller ikke offentlighetsloven.
  • Arbeids- og sosialdepartementet går et skritt lenger. De ønsker rett og slett å ansette en egen kommunikasjonsrådgiver for sosiale medier i full stilling: «Er du kreativ og interessert i politikk? Er du god på sosiale medier, foto og video? Da kan du være den vi ser etter!»

Det er flere skjær i sjøen

Hvis det offentlige skal drifte en konto på Facebook eller Twitter, hvordan skal de forholde seg til ytringsfrihet og borgernes innspill? I mars fikk Likestillings- og diskrimineringsombudet merke at dette er et krevende farvann å navigere i.

Ombudet delte nemlig en sak på Facebook om diskriminering av transpersoner.

Det resulterte i heftig debatt i kommentarfeltet, og temperaturen ble etter hvert så høy at ombudet begynte å slette innlegg.

Men når et statlig organ sletter innlegg, er det definert som sensur. Det kan være nødvendig. Men hvor skal grensen settes, og hvem skal sette den? Og blir innleggene registrert i postjournalen?

Når et statlig organ sletter innlegg, er det definert som sensur

Sarah Sørheim avsluttet sitt innspill med å oppfordre politiet til å droppe Twitter og heller bruke redaktørstyrte medier. Fordi disse mediene både kan sortere informasjon og også finne relevante motstemmer når det trengs.

Det er en oppfordring politiet og resten av det offentlige Norge bør ta inn over seg.

Les mer om

  1. Sosiale medier
  2. Twitter
  3. Politiet