Debatt

Nå må Q-meieriene slutte å klage

  • Ola Hammer Langleite
    Ola Hammer Langleite
    Melkebonde i Snåsa, Tine-eier og sivilingeniør i industriell økonomi og teknologiledelse
Innleggsforfatteren er enig med Landbruksdirektoratet, som har stoppet et tilskudd til Q-meieriene.

Q-meieriene har vært såpass lenge i markedet nå at de også må stå på egne bein.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Landbruksdirektoratet har vedtatt å stoppe utbetaling av distribusjonstilskudd til Q-meieriene. Tilskuddet utgjør 59 millioner kroner av totalt 197 millioner kroner som brukes til å subsidiere Tines konkurrenter. Hensikten med de ekstraordinære støtteordningene var å øke privatmeierienes konkurransekraft i et Tine-dominert marked tidlig på 2000-tallet.

Telenor hadde også monopol i sitt telemarked for få år siden. Da monopolet ble oppløst, var det ingen som betalte de private aktørene for å konkurrere med Telenor.

Høye etableringshindre gjorde kanskje disse tilskuddene nødvendige i starten for å sikre konkurranse i melkemarkedet. Eksempler er store og dyre produksjonsanlegg, kompetansekrevende produksjon, voldsom logistikk, fire store dagligvarekjeder som styrte markedet, vanskelig å komme inn for «utfordrere».

Men situasjonen nå er at Q- meieriene har oppnådd en markedsandel på 50 prosent i Oslo. Landbruksdirektoratet hevder helt riktig at det ikke lenger er grunnlag for dette særtilskuddet.

Må stå på egne bein

Jeg mener de burde gå enda lenger og ta vekk alle særtilskuddene som de store, private meieriene har.

Barnetrygden blir også tatt vekk når ungene i familien er blitt over 18 år. Q-meieriene har vært såpass lenge i markedet nå at de også må «stå på egne bein».

I stedet for å klage kan de jo sette opp prisen på melken!

Q-meieriene kjøper melken dyrere (betaler mer til noen få, store bønder nær de to store meieriene deres i Gausdal og Jæren) og selger melken billigere enn Tine – og klager over at de ikke tjener penger når distribusjonstilskuddet faller vekk. I stedet for å klage kan de jo sette opp prisen på melken!

Tine sitter igjen med alle andre melkebruk over hele landet og har 34 produksjonsanlegg og terminaler rundt omkring i Norge. Hele landets ressurser brukes, enten melkebrukene er små eller store, om de er i Fjaler i Sogn, i Hallingdal, Salten i Nordland eller andre steder.

Heldigvis er det andre statlige ordninger som til en viss grad sikrer utjevning av ulike kostnader i melkeproduksjon på små og store bruk i hele landet, at hele landets beite- og grovforressurser brukes, og at våre fine kulturlandskap holdes ved like.

Den lille, snille?

Folk i Norge liker historien om «den lille, snille» mot «den store, slemme». I denne sammenhengen forsøker Q-meieriene å fremstille det som om de er «den lille, snille» og Tine «den store, slemme».

Fakta: Tine er eid av 9140 melkeprodusenter med en gjennomsnittsinntekt under gjennomsnittet for norske arbeidstagere.

Bak Synnøve Finden og Q-meieriene står det kapitalsterke selskaper. Det er disse eierne mange faktisk støttet under Tine-boikotten i 2005.

Synnøve Finden fikk da massiv pressedekning. Tine, melkebøndene i Norge, fikk ingen pressedekning, og folk ble ført bak lyset. At Tine ble frikjent i rettssaken etterpå, ble knapt nevnt.

Jeg håper at saken om Q-meierienes distribusjonstilskudd ikke vil bli like skjevt fremstilt i norske medier som Tine/ Synnøve Finden-saken ble i 2005.


  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Meieri
  2. Synnøve Finden
  3. Tine