Det er ikke gjennom alenegang vi setter Norge først

Med krig på europeisk jord og påfølgende energikrise gir Norge signaler om at vi skal sikre oss selv. Det blir lagt merke til, skriver Heidi Nordby Lunde (H).

De som oftest snakker om å sette norske interesser først, forstår hverken norske interesser eller verden.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Under pandemien var det flere som mente at vi i Norge skulle bruke vår oljerikdom på å kjøpe oss frem i vaksinekøen for å sikre vår egen befolkning først. I motsetning til alle dem som reagerte sterkt på at en fornøyelsespark ville åpne for at folk kunne betale seg frem i køen i sommer, var det betydelig gehør for at Norge kunne oppføre seg slik under en global, dødelig pandemi.

Verdenssamfunnet ville nok synes dette var noe usolidarisk med tanke på at vi har et langt bedre helsesystem og sosialt sikkerhetsnett for å ivareta de som ble berørt av sykdom eller tiltak.

Det viste seg også å være helt idiotisk. Den strategien kunne ført til at vi nå satt med ti millioner ubrukelige Astra Zeneca-doser på lager.

I stedet valgte Solberg-regjeringen å samarbeide med EU, der EU-landene i solidaritet med Norge ga oss flere typer vaksiner av sin egen pott.

EU fordelte ressurser

EU stengte faktisk grensene for eksport av medisiner og medisinsk utstyr da pandemien var et faktum, nettopp for å sikre sin egen befolkning først. Men de sørget også for å fordele ressurser internt. Slik fikk de områdene som var mest berørt, en rimelig fordeling av medisinsk utstyr fra andre EU-land.

Men på grunn av eksportforbudet ut av EU ble en transport av medisinsk utstyr til Norge stoppet på grensen i EU-landet Sverige. Først da noen gjorde Brussel oppmerksom på at EØS-avtalen gjør oss til en del av det indre markedet, slapp utstyret gjennom, og siden opplevde vi ikke problemer med dette.

Kan sette i gang kjedereaksjon

Nå er det flere som tar til orde for å redusere kraftproduksjon til EU og Europa. Med en pågående krig på europeisk jord og påfølgende energikrise gir altså Norge signal om at vi vil sikre vår egen befolkning og industri. Norge først.

Det blir lagt merke til. Europeiske land ser Norge tjene milliarder på krigen i Ukraina gjennom eksport av gass, samtidig som noen vil skru igjen annen krafteksport etter at EU i årevis har forsynt oss med billig, fornybar kraft.

Vi kan godt ta debatten om at Tyskland burde ha tenkt seg om før de kuttet ut kjernekraft i sin energimiks, men det løser faktisk ikke dagens krise.

Norge er tjent med at europeisk industri og næringsliv går bra

Tanken på å sikre sin egen befolkning først er heller ikke fremmed i andre land. Skulle Norge for alvor gjøre dette, kan det sette i gang en kjedereaksjon der flere holder tilbake tilgjengelig kraft for at denne skal bli billigere nasjonalt. Det er som å tisse i buksene for å holde seg varm. Det blir først bedre, deretter blir det mye verre. Kraftproteksjonisme vil føre til et større økonomisk tilbakeslag enn det vi nå går inn i, og vil vare mye lenger.

Avhengig av eksport

Norge er tjent med at europeisk industri og næringsliv går bra. Vår produksjon er integrert inn i europeiske verdikjeder. Eksempelvis går norsk aluminium til tysk bilproduksjon. Stopper tysk bilproduksjon av mangel på kraft, så taper vi norske arbeidsplasser og inntekter på det.

Utenom olje, gass, skip og oljeplattformer eksporterte vi i 2021 varer til EU til en verdi av 314 milliarder. Det er 58 prosent av samlet fastlandseksport.

Norske bedrifter og arbeidsplasser over hele landet er avhengig av at landene vi eksporterer til, kan kjøpe norske varer og tjenester. Når norsk kraft går dit det er mest behov og betalingsvilje, vil andre norske varer og tjenester også gjøre det. Hvis man virkelig setter norske interesser først, så er det i vår interesse at europeiske bedrifter går godt, og at europeiske forbrukere har strøm.

Nato binder oss sammen

Som gasseksportør er Norge en trussel mot den russiske presidenten Vladimir Putins økonomiske interesser. Vi har allerede opplevd digitale angrep som har satt norske bedrifter og institusjoner ut av spill. Vi har sårbare olje- og gassinstallasjoner.

Skulle Norge oppleve et overlagt, væpnet angrep, vil Natos artikkel 5 beskytte oss: Et angrep på ett Nato-land er et angrep på alle, og de andre Nato-landene er forpliktet til å hjelpe oss.

Natos gjensidige forsvarspakt er det som binder oss sammen. Men det er det enkelte Nato-land som selv avgjør hva de sender av styrker og materiell. Hvordan vi samarbeider med andre land og hva vi bidrar med, er avgjørende for hvordan andre oppfører seg mot oss.

Derfor er det i norsk egeninteresse å samarbeide godt og bidra der vi kan. Det er slik vi fremmer norske interesser. Det er ikke gjennom alenegang vi setter Norge først, men gjennom internasjonal samhandling.