Debatt

Høyhus i Oslo er en feilslått idé

  • Gro Lauvland
    Arkitekt, MNAL og førsteamanuensis ved NTNU
  • Alfredo Brillembourg
    Arkitekt, MNAL og grunnlegger av Urban-Think Tank
Vi er bekymret for at høyhusdebatten skal resultere i en politisk beslutning til fordel for vertikal fortetting, skriver to arkitekter bosatt i Oslo.

Å bygge høyt er ikke løsningen. Det bidrar til å undergrave byens karakter.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I dag pågår det en diskusjon rundt Plan- og bygningsetatens (PBE) revisjon av høyhusstrategien. Strategien skal ut på offentlig høring våren 2022.

PBE skal vurdere hvor i byen det kan bygges høyhus. De skal finne ut av hvilke krav som bør settes for at høyhus skal fungere godt.

I Aftenposten 6. mars kan vi lese om enda et prosjektforslag ved Oslo S. Denne gangen med en miljøvinkling. Man ønsker å anvende Postens brevsenter som fundament for to nye høyhus.

Undergraver byens karakter

I Norge er det vanlig å betegne bygninger på mer enn 10–12 etasjer for høyhus. Som arkitekter bosatt i Oslo er vi bekymret for at høyhusdebatten skal resultere i en politisk beslutning til fordel for vertikal fortetting.

Ved å plassere flere høyhus rundt knutepunkter frem mot 2050 vil disse områdene, slik som Oslo S, bli enda mer ugjestmilde enn de er i dag. Høyhus er ikke svaret på ønsket om større tetthet. Tvert om vil det undergrave byens karakter og levedyktighet, det sosiale bindevevet og også folkehelsen.

Høyhusene bidrar til å skille et stort antall mennesker fra gaten. Vi ender opp med en by som er løsrevet fra gatelivet. En by basert på enklaver og lukkede samfunn.

Vi ender opp med en by som er løsrevet fra gatelivet

Høyhus gir ganske enkelt ikke noen visuell mening for en fotgjenger som ser byen fra bakkenivå. Går du gjennom et tradisjonelt nabolag med bygninger på fem eller seks etasjer, kan du se ansiktene til mennesker som ser ut av vinduene sine. Du kan se personlige detaljer som blomsterpotter i vinduskarmen.

Når du går gjennom et høyhusnabolag, vil store deler av fasaden være blottet for slike detaljer.

Mennesker stables oppå hverandre i bokser

Shanghai regnes i dag som en av de verste storbyene å bo i. Midt på 1980-tallet var det 120 høyhus i byen, mens antallet nå har vokst med en faktor på 100.

Hongkong er en by omsluttet av hav. Der er tilnærmingen pragmatisk: På grunn av mangel på landområder tas hver kvadratmeter i bruk. Men selv her er det en økt preferanse blant ledende arkitektkontorer for hybrid urbanisme.

I disse to byene er imidlertid betingelsene helt ulike de vi har i Oslo.

Når man er omgitt av hav og befolkningstettheten er stor, gir det mening å bygge i høyden. Men resultatet er at mennesker stables oppå hverandre i bokser, i bygninger med tilnærmet identiske fotavtrykk.

Høye bygninger har store CO₂-avtrykk

Oslo har lansert målet om å bli verdens første utslippsfrie hovedstad innen 2030. At høyhus vil kunne bidra til det, er en tanke preget av mangelfull problemforståelse.

Det er store utfordringer forbundet med å få en påhengsvegg (en utvendig, ikke-bærende veggkonstruksjon) til å bli bærekraftig. Høye bygninger har store CO₂-avtrykk. Jo høyere man bygger, desto mer grunn må graves ut. Mye tilrettelegging må til for å styrke bygningsstrukturen i møte med naturkreftene.

Valg av materialer vil bety noe. Det er bedre med kortreiste materialer og bruk av tre. Men man kommer ikke unna at det å bygge høyt er mindre miljømessig og økonomisk bærekraftig enn å bygge lavt.

Høyhus er ikke svaret på ønsket om økt bærekraft

Arkitektur er en kunstform som manifesterer etiske holdninger. Gjennom dyktig fagutøvelse kombineres estetiske kvaliteter med løsning av miljømessige, økonomiske og sosiale problemer.

Høyhus, fremdeles ofte ansett som glamorøse statussymboler, er hverken fremskrittsmarkører eller svaret på ønsket om økt bærekraft i by.

La oss i stedet studere de bygningene som er karakteristiske for Oslo: bygninger som har en utforming som forholder seg til de naturgitte betingelsene.

Finnes det ikke nok eksisterende bygningsstrukturer hvor vi kan tenke ombruk og tilbygg, heller enn rivning og bygging av nye høyhus?


Vil du delta i Oslo-debatten?
Har du noe på hjertet som du ønsker å dele? Send innlegget ditt til debatt@aftenposten.no.

Her finner du flere debattinnlegg om Oslo, og her kan du lese mer om hvordan du sender inn et debattinnlegg til oss.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også

  1. Det skal bygges nytt på Frogner. Forslaget bryter med alle særtrekkene i bydelen.

  2. Helomvending ved Oslo S

  3. Oslo er ikke Dubai

Les mer om

  1. Byutvikling
  2. Oslodebatt
  3. Oslo
  4. Arkitektur