Debatt

Joe Biden kan begå sin største utenrikspolitiske tabbe

  • Usman Asif
    Usman Asif
    Skribent, Minareten
Joe Biden prøver å rettferdiggjøre sin beslutning om å trekke amerikanske soldater ut av Afghanistan ved å si at USA ikke kan ha styrker i landet for all tid, skriver Usman Asif.

USA har en forpliktelse overfor det afghanske folk.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

USAs president Joe Biden var ikke bundet av Donald Trumps undertegning av tilbaketrekking, like mye som Trump var avhengig av Barack Obamas Iran-avtale. I stedet er han nå godt i gang med å gjøre sin største utenrikspolitiske tabbe noensinne ved å trekke USA ut av Afghanistan.

Uten amerikanske styrker på bakken, er det lite å hente fra amerikanske forpliktelser til sikkerhet for afghanerne og deres sivilt styre.

Bevisst neglisjering

Det betyr ikke at militærbruk er det eneste alternativet i konflikter, men militære midler er med på å fastlåse partene, for dermed å gjøre dialog til eneste utvei.

Trumps beslutning om å trekke ut soldater innen en gitt dato, samtidig som forhandlinger pågikk med Taliban, ga ikke det insentivet. Det ga et signal om at disse forhandlingene kan gå sin gang, for så å gjøre som Taliban alltid har ønsket.

I et forsøk på å gjøre fredsprosessen attraktiv, har USA presset frem at Kabul frigjør Taliban-fanger.

Dette er ikke forhandlinger. Dette er bevisst neglisjering.

Det kunne ventes fra Trump som så for seg å signere en avtale uten å tenke konsekvenser, men at Biden viderefører samme spor er merkelig.

Dette er ikke forhandlinger. Dette er bevisst neglisjering.

Men årsaken til Talibans fremgang er ikke alene fordi USA har gitt sluttdato for å trekke seg ut. Det er også fordi Kabul har en dysfunksjonell system, som balanserer på knivsegg mellom ulike parter, mange av disse tidligere krigsherrer, og hvor lojaliteter er basert i etnisiteter.

Ønsker sivilt styre

En tredje betydelig faktor er hva naboland ønsker å se for seg ved makten i Kabul. Den pakistanske hæren har total kontroll over landets forsvars- og utenrikspolitikk. Denne har et India-sentrisk verdenssyn hvor enhver form for utenrikspolitisk avgjørelse foretas med en antagelse om at det skal svekke landets erkefiende.

Derfor var Pakistan en støttespiller av Taliban på 90-tallet mot Nordalliansen, og derfor fant Taliban tilflukt i landet da USA invaderte etter 11. september 2001.

Dette doble sporet fra Pakistan, hvor landet offisielt var alliert mot Taliban og Al-Qaida, samtidig som landet huset flere av sentrale ledere, har vært kjent for USA.

Taliban-krigere utenfor den internasjonale flyplassen i Kabul.

Men Washington har sett på det som større risiko å miste atommakten Pakistan som alliert, og følgelig har Taliban klart å mobilisere og søke tilflukt og ventet på muligheter for å krysse grensen.

USA hadde få valg da de først gikk inn i 2001. Det var ikke et sivilt samfunn eller byråkrati å jobbe med. Alt måtte bygges fra bunn av. Derfor ble også krigsherrer som kjempet mot Taliban tatt inn i varmen.

Nå er det et sivilt samfunn der. Det er aktivister, journalister og politikere som ønsker sivilt styre.

En massiv tabbe

Biden prøver å rettferdiggjøre sin beslutning ved å si at USA ikke kan ha styrker i Afghanistan for all tid. Selv om landet har hatt nesten 30.000 soldater utplassert i Sør-Korea og Japan i over 70 år, uten at noen har snakket om hvor lenge denne utplasseringen har vart.

At landet ikke har råd til 2500 soldater i Kabul for å forplikte seg for å styrke landets forsvar og gi luftstøtte blir søkt.

USA har heller ikke fulgt helhjertet opp det diplomatiske sporet.

Forutsetningen var at Taliban ikke skulle samarbeide med Al-Qaida, men de er å finne på samme steder under sine offensiver. Så kom kravet om ikke å angripe amerikanske mål, men det er angivelig greit så lenge afghanske sivile er mål.

Det hele er som med sagt, med den franske diplomaten Charles-Maurice de Talleyrand-Périgord sine angivelige ord, ikke en kriminell handling, men en massiv tabbe.

USAs tidligere president Donald Trump besluttet å hente amerikanske soldater hjem fra Afghanistan og Irak. Her er han avbildet sammen med den afghanske presidenten Ashraf Ghani.

Risikerer straff og forfølgelse

USA burde ha en forpliktelse overfor landets sivile som fikk løfter om utdanning, demokrati og utvikling. Tryggheten om amerikansk tilstedeværelse ga også selvtillit til å faktisk gå imot Talibans direktiver, og dermed har afghanerne jobbet for å etablere skoler, arbeid for kvinner og et sivilt samfunn.

Når det ikke lenger er en trygghet der, vil også de som våget å ta skrittet for å utdanne seg eller engasjere seg i samfunnet, risikere å bli straffet eller forfulgt.

Derfor er det vanskelig å gjøre motstand når den eneste tryggheten du hadde, velger å svikte deg. For det er ingen forskjell på Taliban og IS.

Førstnevnte er bare mye flinkere til å skjule det groteske. Det er dette som ble legitimert da Trump åpnet dialog i 2020. Man tar et valg når man legitimerer slikt, man velger bort demokrati for det afghanske folk.

Friheten er altfor dyrekjøpt for afghanerne

Det er ikke mye som trengs for USA å etterleve sin forpliktelse. En tilstedeværelse ville også gitt støtte gjennom luftstyrker noe som sikrer at staten kunne utøve kontroll over sentrale veinett til ulike byer i landet og grenseoverganger.

Amerikansk tilstedeværelse kunne sikre at Taliban ikke krysset grenser for å smugle våpen og mannskap. Resten kunne afghanerne fint klart selv.

En alvorlig trussel

Akkurat nå mumles det om en ny «nordallianse» mellom ulike folkegrupper og krigsherrer mot Taliban. Det vil fort bli en gjentagelse av 90-tallet, hvor begge parter får hver sine internasjonale støttespillere.

USA vil på et senere tidspunkt bli nødt til å engasjere seg.

Da er det bedre å hindre at situasjonen kommer dit. Friheten er altfor dyrekjøpt for afghanerne, og selv om Taliban er ved makten er det ikke gitt at denne kontrollen vil bli som før.

Å konsekvent å være imot amerikansk militær tilstedeværelse er ikke alltid det moralsk riktige. Det finnes en verden utenfor dette prismet.

Den verdenen krever at stormakter som USA ikke altfor lett slipper unna med sine forpliktelser. En bør ikke sitte med en naiv tro at det å snakke med Taliban vil bringe fred når sistnevnte vet at de kun trenger å trenere, for å gjøre seg selv til en alvorlig trussel.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Afghanistan
  2. USA
  3. Taliban
  4. Joe Biden