Debatt

Kort sagt, torsdag 21. oktober

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Firerkrav, kirken, Nesna og utenlandske forskere i akademia. Her er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Firerkravet i matte siler ut folk som burde siles ut!

Debatten om firerkravet i matematikk har stort sett handlet om man kan være en god lærer til tross for manglende matematikkferdigheter. Samtidig har et sentralt moment helt falt ut. Matematikkarakteren sier ikke bare noe om søkerens nivå i matematikk. Det indikerer også generelt evnenivå.

Generelt evnenivå predikerer bedre enn noe annet mestring og videreutvikling i arbeidslivet. Her skiller realfagene seg ut ved at det kreves genuin forståelse, der man i øvrige fag kan kompensere med flid og innsats, altså «pugging».

Argumentet for å holde på firerkravet bør derved ikke være at det sikrer lærere med grunnleggende matematikkferdigheter, men at det bidrar til å selektere studenter med et godt potensial for å bli gode lærere, generelt sett. Lærere som også lykkes med å holde tritt med kravene til oppdatering som de vil bli møtt med gjennom en lang karriere.

Firerkravet er her en god begynnelse i retning av en opptaksordning som bidrar til at de som er best egnet for den fremtidige profesjonen, slippes inn.

Rudi Myrvang, psykologspesialist i arbeids- og organisasjonspsykologi


Religion og politikk

Inge Eidsvåg er et ikke-medlem av Den norske kirke som viser rørende oppmerksomhet til kirkens teologiske og verdimessige engasjement.

Selvsagt har kirkens evangelium politiske konsekvenser, ettersom politikk handler om menneskers dagligliv og hverdag. Jesu budskap var krystallklart i to retninger: Han var i konstant opprør mot maktovergrep rettet mot folket, enten det var fra religiøse eller politiske ledere. Og han pekte på barmhjertigheten og kjærligheten som et alternativ til makten og volden.

Kirkens rolle og budskap er å peke på disse grunnleggende verdiene som kan gi mennesker livsmot, håp og fremtidstro. Men hvordan disse verdiene skal tolkes og forstås i vår tid, ja, det er det mange meninger om i kirken.

Det jeg reagerer på, er at kirken ofte fremstår kun med ett svar i dagens politiske diskusjon, og at kirkens svar i all hovedsak sammenfaller med den politiske venstresidens oppfatninger i mange spørsmål.

Kirkens ledere opptrer nå mer og mer som politikere som tror de vet svaret på all verdens komplekse spørsmål. Men kirken er noe mye mer enn et «SV med sakramenter».

Einar Gelius, prest og forfatter


Nesna i Aftenposten

Aftenposten er bekymret for kvaliteten på Nesna Nord Universitet. Jeg er bekymret for avisens kildetilfang og evne til å behandle folk likt. Det kreves en utredning. Det gjorde man i Nordland også før nedleggelsen i 2019. Jeg kan ikke huske at Aftenposten støttet dette kravet da.

Nedlagt på grunn av lav kvalitet? Ingen i Nordland tror på dette, ikke engang Høyre. Hvorfor ikke sjekke hva et enstemmig fylkesting har krevd flere ganger angående Nesna? Næringslivet tror heller ikke på påstandene. Hvorfor ikke spørre for eksempel Aino Olaisen, eier av Nova Sea og initiativtager til utviklingsprosjektet Framtidens Distriktskole? Disse skjønner at nedleggelsene primært handler om å styrke universitetsstatus for Bodø og Levanger.

Aftenposten har brukt skjellsordet «badestudier» om Nesna. Nå er samlingsbasert undervisning galt. Hvorfor ber man ellers om at utdanning må bli tilgjengelig for folk i ulike livsfaser? Kan det skyldes at Aftenposten har gjort Nesna til et symbol, lenge før Arbeiderpartiet og Senterpartiet?

Raymond Lillevik, lektor (PhD), Kristen videregående skole Nordland


Utenlandske forskere: Jobbene nordmenn ikke vil ha

Forsker Cecilie Hellestveit er blitt kraftig kritisert for å ha stilt spørsmålet om hvorvidt en høy andel utlendinger i norsk akademia kan være problematisk. Debattantene argumenterer ut fra sine egne fagfelt. I IT (informatikk) er en lav andel nordmenn blitt et problem.

For 20 år siden var det en berikelse å få flere utenlandske stipendiater og vitenskapelig ansatte. Forskningen ble mer internasjonal. Men nå er det nesten ingen nordmenn blant stipendiatene. Svært få nordmenn blir tilsatt i vitenskapelige stillinger.

Grunnen er ikke at de blir utkonkurrert av utlendinger, men at de ikke søker.

Nylig fikk en førsteamanuensisstilling bare én norsk søker av totalt 13. Til en annen tilsvarende stilling var én av fem søkere norsk.

Nordmenn lar være å søke fordi det innen IT er svært mange interessante jobber med høy lønn. Få norske rollemodeller gjør det også lite attraktivt for masterkandidater å søke på en stipendiatstilling.

Det er problematisk når nordmenn forsvinner fordi:

  1. Akademia går glipp av dyktige kandidater til forskning og undervisning.
  2. Det er urovekkende hvis nordmenn ikke er aktive i det internasjonale forskningsfeltet. Videre krever forskning i et anvendt fag som IT ofte samarbeid med industri, næringsliv og forvaltning. Mangel på norskkunnskaper og forståelse av norsk kultur gjør slik forskning i Norge vanskelig.
  3. Undervisningen også på bachelor-nivå blir dominert av engelsk. Selv om nyansatte utlendinger skal lære seg norsk eller skandinavisk innen to år, er det sjelden at de kommer på et nivå der de kan undervise på norsk.
  4. Kompetansebehovet i arbeidslivet er enormt. Man blir ikke overkvalifisert med en doktorgrad.

IT-studiene fylles opp med svært mange dyktige studenter. Vi må diskutere hvilke tiltak som må til for at en viss andel av dem går videre til doktorgrad og vitenskapelige stillinger.

Men først må vi erkjenne problemet med at det nesten ikke er norske søkere til akademia i et fagfelt som er totalt avgjørende for utvikling og sikkerhet i alle samfunnskritiske funksjoner.

Dag Sjøberg, professor i informatikk, Universitetet i Oslo


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Akademia