Debatt

Firerkravet i matte siler ut folk som ikke bør siles ut

  • Simen Spurkland
    Simen Spurkland
    Lærer
Min erfaring er at alle elever kan få minst karakteren tre i matematikk. Alle kan på en eller annen måte forstå veldig mye, skriver Simen Spurkland.

Min innsikt i hva som er god matteundervisning, kom med studiepoengene. Ikke med karakteren fra videregående skole.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Jeg kjempet meg til en firer i matematikk da jeg gikk 1. klasse videregående i 1991/1992. Under siste prøve i faget husker jeg det gikk i svart da jeg skulle bruke formelen for å omregne mellom celsius og fahrenheit.

I dag, 30 år senere, er dét er fin anekdote å fortelle elevene, ettersom den samme formelen er naturlig å bruke i undervisningen. Motivasjonen elevene føler ved å kunne si at de var flinkere enn mattelæreren sin var da han var på deres alder, bruker jeg for det den er verdt.

I dag er jeg lærer i blant annet matte, med 180 matematikkrelaterte studiepoeng. Da jeg startet som lærer i faget, hadde jeg 15 studiepoeng – noe som tilsvarer et kvart års studier.

Jeg var ingen god mattelærer ...

Innsikt kom med studiepoengene

Gjennom årene etter endt utdanning i 2000 tok jeg ulike kurs og etter- og videreutdanning. Høsten 2011 hadde jeg jobbet meg opp til 60 studiepoeng. Med studiepoengene kom også refleksjon og innsikt.

Det var skoleåret 2011/2012 jeg gjorde radikale endringer i min matematikkundervisning.

Senere ble det en master med fokus på matematikk og matematikkdidaktikk.

Poenget er at min innsikt i hva som er god matematikkundervisning og god undervisning i den grunnleggende ferdigheten regning, kom med studiepoengene. Ikke med karakteren fra videregående skole.

Alle kan få minst 3

Som lærer i matematikk har jeg i alle år kjempet en kamp mot vindmøller. En kamp mot en holdning til faget som er både trist og frustrerende: Det er liksom greit å si at man ikke er god i matte, og det er sykt mange som sier nettopp det.

Gitt erfaringene fra tiden man hadde på skolen, så er inntrykket kanskje riktig. Men det er ikke realiteten.

Min erfaring er at alle elever kan få minst karakteren tre i matematikk. Alle kan på en eller annen måte forstå veldig mye.

Men slettes ikke alle får til det abstraherte språket i matematikken, der bokstaver og tall i mer eller mindre skjønn forening skal effektivisere det som ofte er spennende, kreative, interessante og morsomme betraktninger av verden rundt oss.

Lærerutdannernes ansvar

Det som forundrer meg, og som på en måte er hovedgrunnen til min motstand mot firerkravet, er at det gir matematikk en ufortjent rolle som premissleverandør for kvalitet eller status.

Både Pisas definisjon av å være matematisk litterat og opplæringslovens mandat til norsk skole sier at vi skal jobbe for å skape engasjerte borgere som er i stand til å delta i samfunnet og blant annet ta veloverveide avgjørelser.

Slike borgere klarer både å være engasjerte og ta gode livsavgjørelser uten hjelp fra hverken Pytagoras, pi, deling med rest eller diverse ukjente.

Det er når jeg klarer å skape oppgaver og prosjekter der elevene faktisk ser sammenhengene i verden, at matematikk blir noe annet enn matematikk.

Firerkravet siler ut folk som ikke burde siles ut. Jeg mener det er lærerutdannernes ansvar og privilegium å sørge for at de som utdannes, har den nødvendige kunnskapen, ferdighetene og kompetansen, slik at de gjennom sin undervisning klarer gi elevene kunnskap, dugelighet og holdninger til å mestre livet sitt.


  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Matematikk
  2. Skole og utdanning
  3. Etter- og videreutdanning