Debatt

Kodaks ferd fra kjempe til konkurs

  • Erling Dokk Holm, førsteamanuensis Høyskolen Kristiania
    Erling Dokk Holm, førsteamanuensis Høyskolen Kristiania

En av de sentrale forklaringene på Kodaks død er at lederskapet feilet. Lederne klarte ikke tidlig nok å ta gode, langsiktige beslutninger som innebar kortsiktig smerte, skriver Erling Dokk Holm. Foto: MARK LENNIHAN / TT / NTB Scanpix

Kan det være at dagens olje- og gassindustri står i samme situasjon som Kodak gjorde i 1996? Kodak erkjente at en ny teknologi var på vei, men selskapets ledelse ignorerte digitaliseringens forstyrrende kraft.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Offshore Northern Seas 2016, som er petroleumssektorens store årlige treff i Stavanger, ga assosiasjoner til Kodaks skjebne. Årets tema «Transition» ble prentet inn: Tidene skifter, men petroleumssektoren vil bestå. Den skal bli litt slankere og litt mer effektiv, men forretningsideen er fortsatt å hente ut ikke-fornybare ressurser.

Erling Dokk Holm Foto: Røneid

Olje- og energiminister Tord Lien, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen som leder Norsk Olje og Gass, Statoil-sjefen Eldar Sætre var blant dem som proklamerte at petroleumssektorens fremtid var storartet. Mon tro det?

Verdens femte største merkevare

En ikke helt ueffen hypotese er at ledere i sektorer og selskaper som gjennom lang tid har tjent mange penger og opplevd stor fremgang, har svekkede forutsetninger for å forstå store, forstyrrende endringer. Store mengder forskning på bedrifter og sektorer, som går i oppløsning, styrker en slik påstand. Både adferd og tenkning som begrenser informasjon og refleksjon om konkurransebildet er blitt premiert, mens kritisk refleksjon om fremtiden er blitt diskreditert. Det var i alle fall det som skjedde med Kodak og den analoge foto- og filmindustrien.

Både adferd og tenkning som begrenser informasjon og refleksjon om konkurransebildet er blitt premiert, mens kritisk refleksjon om fremtiden er blitt diskreditert.



  • Les Joachim Lunds kommentar om manglende endringsvilje i norsk arbeidsliv:
Les også

Kommentar: Teknologien vil snu arbeidslivet på hodet - men de fleste av oss lukker øynene og håper at det går over.

Kodak ble grunnlagt av Georg Eastman i 1888. Gjennom intelligent og nyskapende teknologi gjorde han fotografering til en syssel for massene. Eastman skapte selv slagordet «You Press the Button, We Do the Rest». Suksessen var enorm, selskapet var dynamisk og utviklet hele tiden nye og bedre produkter. Så sent som i 1996 var Kodak en kjempe. Selskapet hadde to tredjedeler av det globale markedet for film og foto, og Kodak ble regnet som verdens femte mest verdifulle merkevare. 16 år senere gikk selskapet konkurs. Det som i dag lever videre i Kodaks navn er bare et fragment av det som en gang eksisterte.

Svak analytisk intern kultur

Det var selvsagt den teknologiske utviklingen som felte Kodak. Selskapets inntekter stupte i takt med at digitale, fotografiske løsninger vant frem. Imidlertid var det ikke slik at Kodak ikke skjønte at digitaliseringen var på gang. Kodak oppfant verdens første digitale kamera allerede i 1975, og store deler av selskapets strategiske ambisjoner fra begynnelsen av 1990-tallet og frem til konkursen handlet nettopp om å omskape Kodak til en digital aktør. Årsakene til at dette ikke lyktes er mange, og det er derfor forsket mye på dette selskapets reise fra suksess til konkurs.

En av de sentrale forklaringene på Kodaks død er at lederskapet feilet. Lederne klarte ikke tidlig nok å ta gode, langsiktige beslutninger som innebar kortsiktig smerte. Mye av dette skrives på kontoen for intern kultur: Fortidens suksess hadde skapt et klima der alvoret i fremtidige utfordringer ble redusert. Derfor ble også det analytiske arbeidet i ledergruppen svakt. Som en forskningsartikkel påpeker: «Kodak’s leadership … failed in … choosing alternatives, understanding the consequences, … and linking decisions to future outcomes.»

Fortidens suksess hadde skapt et klima der alvoret i fremtidige utfordringer ble redusert.

Standardtenkning i petroleumssektoren

Den britiske økonomen Chris Goodall hevder i sin bok The Switch: How solar, storage and new tech means cheap power for all at rask teknologisk utviklingen av solceller og batterier vil gjøre olje, kull og gass til svært lite etterspurte varer om 25 år. Allerede i dag produserer solceller elektrisitet til priser som gjør at det kommersielle i solenergi er blitt selve driveren i utviklingen av denne teknologien.

Nå kan det hende at Goodall tar feil. Men det kan også hende at Tord Lien, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Eldar Sætre tar feil. Det er i alle fall ganske sannsynlig at de overvurderer fremtiden til petroleumssektoren. Noe annet ville være sjokkerende, næringslivshistorien viser til fulle at kun noen få veldig kloke og dristige aktører tør bryte med standardtenkningen i sin sektor. Det er ikke sikkert slike er å finne i petroleumssektoren.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

  1. Les også

    Kronikk: Dette skal Norge leve av | Anita Krohn Traaseth og Silvija Seres

  2. Les også

    Dette må vi gjøre for å digitalisere Norge | Heidi Austlid

  3. Les også

    Kronikk: Norske toppledere på bunn i digitalisering | Ragnvald Sannes og Espen Andersen

Les mer om

  1. Teknologi og fremtidens arbeidsmarked
  2. Konkurs
  3. Digitalisering
  4. Oljekrise
  5. Teknologi

Teknologi og fremtidens arbeidsmarked

  1. NORGE

    Her er den firebeinte robothunden Spot. Nå har den fått fast jobb i Norge.

  2. DEBATT

    I dag har vi «kjøpe før levere». Med kunstig intelligens kan det bli «levere før kjøpe».

  3. DEBATT

    Butikkdøden har inntatt USA for fullt. Norge kan være neste land i køen

  4. DEBATT

    Mediepolitikken må bidra til omstilling og innovasjon

  5. KRONIKK

    Digitale hoder løser ikke bedriftenes ledelses utfordringer

  6. KRONIKK

    Kronikk: Tenk nytt for å få kvinner inn i ledelsen av teknologibedrifter | Silvija Seres