Debatt

Kort sagt, tirsdag 17. september

  • Debattredaksjonen

Misjonssambandets bibeltolkning. Frontkjempere og jødedrap. Sur nedbør og skogdød. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Misjonssambandets bibeltolkning

Informasjonsleder Espen Ottesen i Norsk Luthersk Misjonssamband diskuterer toleranse og synet på blant annet homofilt samliv med Nora Dåsnes og Ingeborg Senneset i Aftenposten. Den 12. september skriver han lettere indignert følgende:

«Dåsnes mener at jeg bør velge "en litt annen bibeltolkning". Men for meg er ikke bibeltolkning en slags akademisk lek eller et spørsmål om å velge den forståelsen som er mest populær.»

Det er altså Bibelen som gir svaret, og det er hugget i sten. Men alle ser jo at de kirkesamfunn som ikke er fullstendig frakoblet, endrer sine posisjoner over tid, også i trosspørsmål forankret i Bibelen. Det skjer som en følge av det vekselspillet som foregår mellom trossamfunn og det samfunn som omgir dem.

Synet på kortspill, alkohol, dans, prevensjon, onani, førekteskapelig samliv, skilsmisse, abort og kvinners deltagelse er eksempler på dette. Det går bare litt tregt. I Norsk Luthersk Misjonssamband går det veldig tregt.

Stemmerett for kvinner på like vilkår som menn, ble innført i Norge ved valg i 1913. I Norsk Luthersk Misjonssamband skjedde det først i 1997. Inntil da kunne ikke kvinner velges som utsendinger til sambandets generalforsamling. Var det bare kvinnelige medlemmer i en krets, måtte kretsen la seg representere ved en mann tilhørende en annen krets. Kvinner er enda i 2019 ikke valgbare til sambandets hovedstyre. Det har vel med bibeltolkning å gjøre dette. Men innen 100 år blir nok det også mulig – med en litt annen bibeltolkning.

Kjetil Bull, Oslo


Frontkjempere og jødedrap

Bjørn Skåret forteller 13. september om sin far som rømte til Sverige høsten 1944 etter «i to år å ha kamuflert sin tjeneste for den norske legasjon i Stockholm med NS-medlemskap.» Da var det viktig å komme med gode historier, og ingen historier var mer populære enn beretninger om frontkjemperes grusomheter. Skåret påstår at denne frontkjemperen var legionær, Den norske Legion kom i liten grad i kontakt med sivile. Men fordi det var soldater med finskspråklig bakgrunn som snakket finsk, kunne de kommunisere. Tross forbud, delte legionærer sin mat med sultne barn, og ble ønsket hjertelig velkommen tilbake både av dem, russiske veteraner og den ortodokse kirke.

Et annet eksempel er Wolfgang Windingstad som ble tatt til fange St. Hans 1944 og kom hjem i oktober 1953. Ingen ville gi ut hans historie, men Sigurd Senje ga den ut under forutsetning av at han fikk skrive inn en historie om at han hadde deltatt i å gasse jøder i lastebil. Windingstad gikk med på det og håpet han ville bli spurt når boken kom ut. Det skjedde ikke. Da forlaget ville gi ut boken på nytt etter Senjes død, var det ikke mulig å få inn en rettelse. Først da Stein Ugelvik Larsens bok om Blodbadet i Karelen kom i 2015, der Windingstad satt i panelet ved presentasjonen i Litteraturhuset, fikk han anledning til å dementere det som også var gjengitt i den boken.

Frontkjempere flest beundret Quisling, som 20 år før hadde reddet hundretusener fra sultedøden i Europas kornkammer Ukraina, deriblant noen tusen jøder.

Inger Cecilie Stridsklev, Skien


Illusjonen om skogdøden

Hans Martin Seip kritiserer i Aftenposten 3. september Simen Gaure for hans bruk av historien om sur nedbør og skogdød i Uviten-spalten 27. august. Siden Gaure viser til min forskning, vil jeg gjerne gi en kommentar.

Sterk frykt for store skogskader på grunn av sur nedbør førte på 1970-tallet til et storstilt norsk forskningsprosjekt. Imidlertid fant ikke norske skogforskere skader på skogen og ble etter hvert mye mobbet for det. Så, tidlig på 1980-tallet, ble Tyskland rammet av utbredte skogskader. Sur nedbør ble raskt utpekt som årsaken, og internasjonalt politisk samarbeid reduserte den sure nedbøren. Men diagnosen viste seg uholdbar.

Reduksjon av sur nedbør hjalp ikke skogen. Heldigvis ga det andre gode virkninger, blant annet på folks helse. Likevel er nok illusjoner som regel en dårlig ledesnor for god politikk. Gaure peker på målet om maksimum to graders global oppvarming. Det styrer norsk politikk selv om eksisterende samfunnskunnskap sier det er uoppnåelig.

Nils Roll-Hansen, professor emeritus, Universitetet i Oslo

  • Følg med og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Trossamfunn
  3. Andre verdenskrig
  4. Skog
  5. Utslipp

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, mandag 21. september

  2. DEBATT

    Kort sagt, søndag 20. september

  3. DEBATT

    Kort sagt, fredag 18. september

  4. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 17. september

  5. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 16. september

  6. DEBATT

    Kort sagt, mandag 14. september