Debatt

NAV-saken er alvorlig. Men man må skille mellom myter og realitet. | Fredrik Sejersted

  • Fredrik Sejersted
    Regjeringsadvokat

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted svarer på kritikken fra jusprofessorene Benedikte M. Høgberg og Mads T. Andenæs. Foto: Lise Åserud/NTB scanpix

En av julens mer selsomme opplevelser har vært å lese den føljetongen om NAV-saken som har stått i Aftenpostens spalter.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

NAV-saken er alvorlig. Men noen av de påstandene som har vært fremsatt i den senere tid har lite med virkeligheten å gjøre – og avsporer det viktige arbeidet med å avdekke og avklare hva som har skjedd.

En av julens mer selsomme opplevelser har vært å lese den føljetongen om NAV-saken som har stått i Aftenpostens spalter, med stadig nye utspill fra jusprofessorene Benedikte M. Høgberg og Mads T. Andenæs.

Fortsetter sine angrep

Det hele begynte før jul med et angrep fra Høgberg mot habiliteten til to av medlemmene av granskingsutvalget for NAV-saken, basert på at de hadde sittet som dommere i en sak Høyesterett behandlet i 2012. Basert på sin deltagelse i saken gjorde de to medlemmene en vurdering av egen habilitet. Etter at det oppsto debatt, valgte Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) likevel å forelegge spørsmålet om habilitet for Lovavdelingen i Justisdepartementet. I en uttalelse som ble offentliggjort i romjulen, kom Lovavdelingen til at de to klart er habile til å delta i alle sider av den brede granskingen, med unntak av det lille som måtte gjelde 2012-dommen (og en annen dom fra 2017).

I stedet for å slå seg til ro med dette, fortsetter Høgberg og Andenæs sine angrep på en måte som er vanskelig å forstå hvis man leser 2012-dommen og Lovavdelingens grundige vurdering. Hva som er deres motivasjon, skal jeg ikke spekulere i. Men virkningen kan vanskelig være annet enn å forstyrre det viktige arbeidet som granskingsutvalget utfører. Det er uheldig, og det er å håpe at hverken utvalget eller andre lar seg påvirke.

Insinuasjoner

I forlengelse av habilitetsdebatten har Høgberg og Andenæs gjennom julen også fremsatt andre ubegrunnede påstander som berører flere etater og personer, blant dem meg og det kontoret jeg leder, Regjeringsadvokatembetet (RA). Å tilbakevise insinuasjoner av denne typen er krevende. Men la meg kort slå fast noen enkle fakta.

For det første: Regjeringsadvokaten hadde ikke noe å gjøre med utvelgelsen av de medlemmene som ble valgt til å sitte i granskingsutvalget for NAV-saken.

For det andre: Regjeringsadvokaten hadde ikke noe å gjøre med Lovavdelingens vurdering av habiliteten til medlemmene av granskingsutvalget. Selvsagt ikke. Den ble utført av Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet, med den faglige uavhengighet denne avdelingen alltid har i slike saker.

For det tredje: At en medarbeider ved Regjeringsadvokatembetet er utnevnt til ny leder for Lovavdelingen, med tiltredelse i mars 2020, har intet med NAV-saken å gjøre. Ansettelsen ble håndtert av Justis- og beredskapsdepartementet (JD), som etter grundig vurdering valgte det de anså som den best kvalifiserte kandidaten, blant flere meget gode søkere. For RA er det et tap at en av våre aller dyktigste medarbeidere nå slutter.

Hva gjelder Regjeringsadvokatens rolle i NAV-saken, skal jeg, som andre ledere i offentlige etater, være varsom og avvente granskingsutvalgets vurderinger. Men det som likevel må imøtegås allerede nå, er de insinuasjonene som Høgberg og Andenæs har fremsatt. Vi trenger et faglig sterkt og uavhengig akademia. Men teorier av det slaget Andenæs og Høgberg nå fremfører, har lite med akademiske idealer å gjøre.
Regjeringsadvokaten har to oppgaver. Den ene er å føre statens rettssaker. Det andre er å gi juridiske råd til regjering og forvaltning når vi blir spurt om det.

Foto: Tor G. Stenersen

Taushetsplikt

Når Regjeringsadvokaten gir råd til regjering og forvaltning, er det omfattet av samme taushetsplikt som generelt gjelder for forholdet mellom advokat og klient. Derfor kommenteres dette aldri utad. Siden det allerede er beskrevet i detalj i den rapporten som Navs internrevisjon la frem i midten av desember, kan det imidlertid bekreftes at RA ble koblet inn i saken nå i høst, ved en forespørsel fra NAV i slutten av september 2019, om deres praksis var forenlig med EØS-retten. 21. oktober avga vi vår interne vurdering. Noen få dager etter gikk NAV og ASD ut med at praksis hadde vært i strid med EØS-reglene.

Gjennom årene har RA på oppdrag fra de ansvarlige norske myndigheter også ført rettssaker om ulike sider ved trygd og EØS, både for norske og internasjonale domstoler. Ikke i noen av disse sakene ble vi klar over den EØS-stridige praksisen knyttet til mottak av sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger ved midlertidige opphold i andre EØS-stater som nå senere har kommet frem. Det er altså ikke slik at Regjeringsadvokatembetet har vært klar over at det foregikk EØS-brudd, og holdt tett om det. Og det er selvsagt heller ikke slik at vi har rådgitt forvaltningen om å bruke et «handlingsrom» til å bryte EØS-avtalen.

NAV-saken er alvorlig og må tas på alvor. Det er for tiden mange som jobber med å avdekke hva som er gått galt og hvordan det kan rettes opp, både internt i forvaltningen, i regi av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, og gjennom granskingsutvalgets arbeid. I disse prosessene må alle gode krefter trekke sammen. Men da må vi også unngå avsporinger.

Les også

Tidligere utvalgsleder og professor: Regjeringens Nav-granskere er inhabile

Les også

Jus-professorer kritiske til at Nav-granskere selv fikk avgjøre at de ikke er inhabile

Les også

Jusprofessor ber Stortinget nedsette egen granskningskommisjon av trygdeskandalen

Les også

Tidligere leder for EFTA-domstolen mener Nav-granskere er inhabile og må fratre

Les også

Benedikte Moltumyr Høgberg: Nav-skandalen og maktens grå eminenser

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Trygdeskandalen
  2. Nav
  3. EØS

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Trygdeskandale-granskere erklæres som delvis inhabile

  2. POLITIKK

    Ny professor ut Nav-granskere for inhabilitet

  3. POLITIKK

    Mener Nav-granskere «gransket og frikjente» seg selv

  4. POLITIKK

    Nav-granskere fastholder: Vi er ikke inhabile

  5. POLITIKK

    Jusprofessor ber Stortinget nedsette egen granskningskommisjon av trygdeskandalen

  6. POLITIKK

    Granskningsekspert: Regjeringens Nav-granskere er inhabile