Debatt

Kort sagt, onsdag 13. mai

  • Debattredaksjonen

Formuesskatt og ungdomskriminalitet. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hadia Tajik glemmer formuesskatten

Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik skriver i Aftenposten 11. mai at hun ikke hadde trodd det skulle være nødvendig for en sosialdemokrat å forklare at den som tar risiko, må tåle både tap og gevinst. Hun vil ha utbytteforbud for alle bedrifter som mottar offentlig støtte under krisen. Tajik refererer til mange land som har innført utbyttebegrensninger, men det er en helt vesentlig forskjell Tajik ikke nevner overhodet, og som jeg skrev om i Aftenposten 30. april.

Norge har formuesskatt på bedriftseierskap. Utbytter brukes til å betale formuesskatt. Som Halgrim Thon sier i Finansavisen 11. mai: Av et utbytte på 25 millioner kroner går 75 prosent til skatt, hvorav størsteparten er formuesskatt. Han tar ut lønn på 1,5 millioner, som han også skatter av. Thon driver blant annet med hoteller, en næring som under krisen er hardt rammet.

Betaling av formuesskatt er vanskelig å kombinere med forbud mot utbytte. Når formuesskatten baserer seg på verdivurderinger fra før koronakrisen, sier det seg selv at mange vil stå overfor skatteregninger som ikke gjenspeiler dagens kriseverdier. Tajik må gjerne argumentere for utbytteforbud, men da bør hun også argumentere for å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital, eller som Thon sier, særskatten som pålegges norsk eierskap.

Mathilde Fasting, idéhistoriker og siviløkonom, tankesmien Civita


Ungdomskriminalitet: Barn og unge må sikres hjelp som virker

I Aftenpostens artikkel «Gutter fra Oslo fyller opp ungdomsfengslene» den 8. mai blir det – igjen – trukket frem at fengslede ungdommer er potensielt farlige, at det er vanskelig å hjelpe dem og at fengsling koster mye penger.

Ingenting av dette er nytt for noen. Et viktigere tema er hvordan sikre unge lovbrytere, og vårt samfunn, hjelp som virker.

En stor del unge lovbrytere sliter i hjemmet. Sykdom, fattigdom, omsorgssvikt, vold eller andre vansker i nærmiljøet. De er mer utsatt for kontakt fra kriminelle miljøer og marginalisering og utenforskap. Arbeidet med å hjelpe dem bør derfor ikke bare rette seg mot den enkelte, men også mot deres hjem og miljø. Hvordan gjør vi dette? Er det mulig å jobbe med en kriseplan for å koordinere instanser rundt familien til en ungdom som kommer i en slik risikoutsatt situasjon?

Det koster altså 20.000 kroner pr. døgn å ha en ungdom i fengsel. Men uten riktig hjelp til en risikoutsatt ungdom, vil prislappen bli betydelig høyere. Det er noe vi bør bekymre oss mye mer over.

Klarer vi ikke å gripe inn i tide og med profitterende tiltak, snakker vi fort om store samfunnskostnader knyttet til helsehjelp for psykiske helsevansker, ytterligere kriminalitet, mangel på arbeid og utdanning, og varig behov for velferdstjenester. Vi snakker om ungdommer som ikke har fått rett hjelp til rett tid og som må leve med det, om personer og et samfunn som lider av at stadig mer alvorlige lovbrudd fra unge finner sted.

Cecilia Dinardi, advokat og partner i advokatfirmaet Elden

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Formuesskatt
  3. Halgrim Thon
  4. Cecilia Dinardi

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, mandag 26. oktober

  2. DEBATT

    Kort sagt, søndag 25. oktober

  3. DEBATT

    Kort sagt, fredag 23. oktober

  4. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 22. oktober

  5. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 21. oktober

  6. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 20. oktober