Vil bruken av narkotika øke som følge av rusreformen? | Willy Pedersen og Ole Røgeberg
Begrunnelsen for å straffe narkotikabruk mangler. Da bør vi avkriminalisere.
Noen tror avkriminalisering av narkotikabruk innebærer at bruken vil øke. Men det vet vi slett ikke. Det vi faktisk vet, er at straff rammer sosialt skjevt og ofte medfører lidelse og stigma.
Rusreformutvalget la nylig frem sin NOU. Oppfølgingen av brukerne av illegale rusmidler skal flyttes fra justis- til helsesektor, eller som det heter i tittelen: «fra straff til hjelp».
Sentralt står premisset om at straff krever en god begrunnelse. Den er et tilsiktet onde, en form for lidelse, som vi påfører medmennesker.
Vi straffer ikke personer for handlinger som primært skader dem selv, men på rusfeltet har vi gjort et unntak fordi straffen antas å virke forebyggende.
Mange tror folk lar være å bruke illegale rusmidler for å unngå straff. Stemmer det? NOU-en har en grundig gjennomgang av faglitteraturen. Konklusjonen er at det ikke er vist at straff for bruk virker forebyggende. Begrunnelsen for å straffe mangler altså, og da bør vi avkriminalisere.
Utvalget drøfter ikke legalisering av cannabis. Det er utenfor mandatet.
Snur bevisbyrden
I et underlig forsøk på «forskningsformidling» fra Jørgen Bramnes og Anne Line Bretteville-Jensen, to seniorforskere ved Folkehelseinstituttet, snus denne argumentasjonen på hodet. Utvalget forutsetter at straff ikke virker, hevder de, og spør: Men kan vi da være helt sikre på at bruken ikke vil øke?
Rusreformen: Hva blir lov, og hva skal straffes?
Dette snur bevisbyrden: Dersom vi ikke kan være helt sikre på at straff ikke virker, bør vi fortsette å straffe, liksom for sikkerhets skyld. Prøv å overføre logikken til andre samfunnsfelt, da vil du se hvor besynderlig den er.
NOU-en refererer forskning som viser at avkriminalisering av cannabis ikke synes å påvirke bruken.
Utvalget skriver videre at en kan diskutere overføringsverdien til norske forhold. Vi har få brukere og kanskje et høyere potensial for økning. Men vi har også en sterk velferdsstat og et godt utbygget helsevesen. Vi kan lettere fange opp folk med begynnende rusproblemer.
Hva vil faktisk skje hvis vi avkriminaliserer? Det vet vi ikke.
Aftenposten mener: Ja til avkriminalisering av narkotika
Temaet er ikke cannabislegalisering
Hos Bramnes og Bretteville-Jensen rotes dette sammen, og underteksten er at bruken nok vil øke. De påpeker rett nok at legalisering og avkriminalisering er forskjellige ting, men de påstår så at den norske reformen er «mer liberal» enn legaliseringen av cannabis i Canada og USA, fordi dette kun dreide seg om cannabis.
Det advares også mot å legge vekt på erfaringer fra andre land: Reformene var ikke identiske med den som foreslås her, for de ble foretatt i en annen kontekst, data er svake.
Likevel, oppsummerer de: «Trender peker på at en restriktiv politikk gir fall i bruken. Amerikanske tall tyder på at både liberal medisinsk bruk og legalisering av cannabis i USA har gitt relativt stor økning i bruken over tid».
Men det norske forslaget til reform handler jo slett ikke om legalisering av cannabis – det spørsmålet var ikke engang innenfor utvalgets mandat.
I USA har cannabis-reformene i enkelte delstater ført til et kommersielt råkjør der stadig billigere cannabis i alskens varianter og styrke markedsføres med reklame og selges i store utsalg. Det er meningsløst og nærmer seg uredelig å sammenligne reformen i Norge med dette.
Avkriminalisering av narkotika vil være en gavepakke til de som står bak organisert narkotikaomsetning | Erik Førde
Spekulasjoner
Det er vanskelig å identifisere årsaker til endringer i adferd, for eksempel i bruken av narkotika.
Hvorfor doblet bruken av cannabis seg blant ungdom i Norge på nittitallet? Hvorfor falt den så? Det vet vi ikke. Det vi derimot vet, er at forskere – til tross for iherdige forsøk – ikke har funnet klare tegn på at avkriminalisering fører til økt bruk.
Dersom effekten hadde vært entydig og sterk, ville vi visst det.
Kan vi utelukke at bruken vil øke dersom vi avkriminaliserer? Nei, men vi kan like lite utelukke at den vil falle. Spekulasjoner om retningen er nettopp spekulasjoner, og ikke forskningsformidling.
Vi straffer ikke «for sikkerhets skyld»
Det Rusreformutvalget derimot poengterer, og Bramnes og Bretteville-Jensen ignorerer, er at aktiv påføring av straff og lidelse på andre må begrunnes skikkelig. Vi kan ikke gjøre det «for sikkerhets skyld».
Det vi også vet, er at straffen rammer sosialt skjevt. De mest sårbare blant oss påføres mest smerte, lidelse og stigma. Dessuten tyder lite på at straffen, for den enkelte, virker forebyggende.
Forslaget i NOU-en vil innebære at de som bruker illegale rusmidler, ikke lenger skal bøtelegges, kastes på glattcelle, presses til urinkontroll eller miste studieplassen eller jobben sin. Tvert imot skal de få tilbud om relevant hjelp.
Vi for vår del mener dette er et viktig skritt for å utvikle en mer human narkotikapolitikk.
