Debatt

Rangering av helsehjelp er en av de vanskeligste etiske utfordringene vi kjenner | Ole Frithjof Norheim

  • Ole Frithjof Norheim
    Ole Frithjof Norheim
    Leder, Bioteknologirådet

Vi kan ikke utelukke at det blir knapphet på helsepersonell, utstyr og sengeplasser, skriver Ole Frithjof Norheim. Illustrasjonsfoto fra Ullevål sykehus. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix

Hvordan bør leger og annet helsepersonell prioritere mellom pasienter og pasientgrupper hvis covid-19-epidemien gir betydelig redusert mulighet til å yte helsehjelp?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Selv om det er stor usikkerhet om hvordan koronakrisen vil utvikle seg, kan vi ikke utelukke at det blir knapphet på helsepersonell, utstyr og sengeplasser.

Jeg er derfor glad for at helseminister Bent Høie 19. mars offentliggjorde Helsedirektoratets utkast til retningslinjer for prioritering, og nå ber om en rask, bred høring.

Retningslinjene kan gi støtte og ryggdekning for de vanskelige valgene som leger og ledere må ta, og de bør være kjent og akseptert i befolkningen.

Rangering av pasienter

Hvis det blir stor knapphet, må leger velge hvem som skal få den mest avanserte formen for behandling. Andre må vente eller få andre typer hjelp. Rangering av helsehjelp er en av de vanskeligste etiske utfordringene vi kjenner.

Heldigvis er det mange som har jobbet med disse problemstillingene, og Stortinget har nylig etter bred debatt godkjent mål, prinsipper og kriterier for prioritering.

Kriteriene nytte, ressursbruk og alvorlighetsgrad skal gjelde ved rangering, også nå når ressursknappheten kan bli større. Målet er «mest mulig helse for alle, rettferdig fordelt». Hva betyr det?

Les også

FHI: Strenge tiltak kan måtte pågå i måneder

Mest mulig god helse

La oss se på etikken først. De fleste er enige om at likhet og nytte er to viktige hensyn. Like tilfeller skal behandles likt. Leger må ikke gjøre forskjell på kong Salomo og Jørgen Hattemaker.

I Norge har vi lang tradisjon for å sikre at alle har lik tilgang til helsehjelp uavhengig av kjønn, sosial status, inntekt eller bosted. Mange mener også at alle bør ha lik mulighet for hjelp, uavhengig av konsekvensene.

Det andre viktige hensynet er nytte. Mest mulig god helse, gitt knappe ressurser. Leger er opptatt av at den hjelpen de gir, skal gjøre en forskjell. Ved mangel på kapasitet for avansert intensivbehandling vil legens kliniske vurdering av forventet nytte stå sentralt.

Helseminister Bent Høie på en pressekonferanse torsdag 18. mars. Foto: Fredrik Hagen/NTB

Leger som må velge mellom to pasienter som trenger respirator, vil vurdere hva som er forventet nytte for den enkelte pasient. Hvis sannsynligheten for å overleve er 50 prosent for den ene og 20 prosent for den andre, vil de velge den pasienten hvor konsekvensene, den forventede nytten, er best.

Sannsynligheten for økt overlevelse med behandling er vanskelig å bestemme eksakt. Men spesialister med lang erfaring kan vurdere denne ut fra pasientens tilstand, grad av organsvikt, annen sykdom (som KOLS, hjertesvikt, kreft), alder og det som internasjonalt kalles sårbarhet eller «skrøpelighet» (clinical frailty scale).

Kan komme i konflikt

Lik tilgang og nytte kan komme i konflikt, men kan i praksis kombineres i prinsippet om likebehandling: Det er ikke greit om én pasient får hjelp hvis det finnes andre med lik eller mer alvorlig tilstand som ikke får hjelp, og de kunne fått større nytte av helsehjelpen.
Det er for eksempel ikke greit, akkurat nå, om en pasient innlagt for planlagt kneprotese opptar en intensivplass som en kritisk syk koronasmittet pasient trenger.

Les også

Francesca Borri: Vi observeres med frykt fra vinduene. Hvem er den neste?

Økt behov for prioritering

Hvis covid-19-epidemien gir betydelig press på helsetjenesten, vil det bli økt behov for prioritering, og slike etisk vanskelige valg vil presse seg på. Utfordringen er at prioriteringsarbeidet bør nå tre mål samtidig.

• For det første å unngå smittespredning på sykehus, legevakter og andre institusjoner. Det innebærer å nedprioritere personer som kan vente uten stort tap av nytte.

• For det andre å ivareta kritisk syke med koronavirus med komplikasjoner.

• For det tredje å ivareta andre pasienter med akutt og kronisk sykdom som trenger nødvendig helsehjelp. Det vil blant annet si pasienter med hjertesykdom, kreft, rusavhengighet og psykiske lidelser.

Vanskelige valg

Det betyr vanskelige etiske valg for ledere: Er det greit om en pasient med akutt hjerteinfarkt eller en ellers frisk person med rusavhengighet ikke får hjelp ved en akutt overdose, fordi en koronapasient med mange følgesykdommer og lav sjanse for overlevelse opptar den samme plassen?

Er det akseptabelt at en ALS-pasient ikke får tilbud om respirator fordi andre trenger det mer? Her finnes ingen enkle svar, men med gjeldende kriterier er antagelig svaret nei på det første spørsmålet og ja på det andre.

Åpenhet om prioritering

Prioritering er et viktig lederansvar. Prioritering kan gjøre en stor forskjell for folks liv og helse. Lite effektiv prioritering kan gi store tap av helse i befolkningen. Feil eller urettferdig prioritering kan gi redusert tillit. Det er derfor viktig med åpenhet om mål, kriterier og retningslinjer. Retningslinjene må være, og oppfattes som, rettferdige.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Sykdom
  3. Etikk
  4. Koronaviruset

Koronaviruset

  1. NORGE

    Direkteblogg om korona

  2. VERDEN

    For de «svorske» på grensen handler det ikke om billig bacon og snus.

  3. NORGE

    Slik så hånden ut etter en runde med håndsprit i nærheten av t-lys

  4. OSLO

    Engasjerte deltakere markerte misnøye med koronatiltak i Oslo

  5. OSLO

    Enda flere bruker Oslo-marka under koronanedstengingen

  6. NORGE

    Her behandles de mest syke Covid-19-pasientene i Oslo