Jeg etterlyste en lunere samtale om islam. Dette opplevde jeg i byer rundt i Norge. | Haboon Hashi

  • Haboon Hashi
Velg dialog fremfor spisset polemikk, skriver Haboon Hashi. Hun er forfatter og rådgiver i tenketanken Minotenk.

Jeg har ikke fått hatmeldinger eller hets. Jeg tror mye av det har med min metode å gjøre.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.


Jeg har tatt til orde for dette før, og jeg gjør det gjerne igjen. Og igjen. Åpne og sårbare samtaler om betente temaer er sårt trengt, og de skjer over hele landet hver dag. Jeg har selv vært med å skape slike samtaler sammen med Minotenk det siste halvåret.

Min bok En vei ut? (Minotenk 2019) skildrer historien om min vei bort fra islam. Jeg valgte å være åpen og dele mye sårbart. Jeg droppet også teologisk diskusjon til fordel for personlig indre konflikt.

Jeg var ikke, og er fortsatt ikke, interessert i å diskutere teologi, fordi det ikke er en relevant del av min historie.

Min historie handler om psykisk helse, identitet og frigjørelse fra en usunn fiksering med å fremstå som noe jeg ikke var.

Gjensidig respekt

Tidligere i høst skrev jeg en kronikk i Aftenposten hvor jeg ønsket en lunere samtale om islam. Jeg har reist rundt i Norge siden boken kom ut og holdt panelsamtaler med fantastiske og åpne mennesker, og de som har møtt opp for å høre oss har stilt spørsmål og selv vært åpne og sårbare.

Noen forteller om egne opplevelser med religion, andre stiller spørsmål rundt min opplevelse. Men det som er felles er en gjensidig respekt og genuin interesse i hverandres perspektiv.

Jeg visste ikke at slike debattfora fortsatt fantes. Om man kun leser nyheter og følger med på debatten på nett, slik jeg har gjort, får man inntrykk av at uansett hvor man har samtalen og hva temaet er, blir det hele betent og konfliktorientert. Jeg ble helt ærlig overrasket over hvor sjenerøse folk var med sin tid og hvor villige de var til å lytte, selv når de var uenige.

Kanskje jeg har vært fordomsfull eller naiv, men jeg er glad for at mitt inntrykk nå er blitt motbevist.

Min metode

Jeg har vært heldig, tror jeg. Jeg har ikke fått hatmeldinger eller hets. Jeg tror mye av det har med min metode å gjøre. Jeg valgte med vilje temaer som var åpne og lot dem som satt i panelet med meg og publikum velge retningen.

Den villigheten til å møte folk, i deres byer, med deres lokale stemmer som paneldeltagere, viste seg å være en større brobygger enn noen kronikk eller facebookdebatt jeg noen gang har deltatt i.

Men mye har også med folks villighet til å lytte og dele av seg selv. Mange er fortsatt åpne for å lytte, er fortsatt glad i nye perspektiver og er fortsatt interessert i nye stemmer. Om du vil ut med din historie i offentligheten og skrive bok, skrive kronikk eller noe helt annet er mitt råd følgende:

Dialog fremfor polemikk

Gi av deg selv. Åpenhet avler åpenhet. Ikke gå i fellen ved å la noen publisere noe du egentlig ikke kan stå for, i håp om at det gir deg mer oppmerksomhet. Ei den, den er din. La folk være skeptiske før de kommer på dine arrangementer, og motbevis dem. Vær mer omtenksom enn de hadde trodd. Velg dialog fremfor spisset polemikk.

Jeg sier ikke at du skal være falsk eller pynte på historien din. Jeg gjorde ikke det. Jeg sier at du ikke skal følge de rammene som virker fastlåst rundt offentlig debatt i Norge. Din historie er viktig, og den fortjener at du og andre behandler den med den respekten den fortjener. Da vil den komme frem til de riktige menneskene.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.