Debatt

Kort sagt, søndag 24. november

  • Debattredaksjonen

Friskoler og Havforskningsinstituttet. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Freidige friskolefremstøt

Aftenposten skal ha takk for å sette søkelys på Kunnskapsdepartementets omgjøringsvedtak av friskoler. Det er bra at dette skaper debatt.

Lovteksten som er aktuell, lyder som følger: «Ein skole skal ikkje få godkjenning dersom etableringen vil medføre negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet, eller andre særlige grunner tilsier at skolen ikkje bør godkjennast.»

Ordlyd er viktig når lover skal fortolkes. Juridisk skilles det mellom «skal», «bør» og «kan». § 2.1 i privatskoleloven er en skal-regel. Er det godtgjort at etablering vil få negative konsekvenser, skal søknadene avslås. Dette er hovedgrunnen til at loven også, i samme paragraf, slår fast at «Vertskommunen eller vertsfylket skal få høve til å gi fråsegn før departementet gjer vedtak i saken, og dei kan klage på departementet sitt vedtak».

Poenget med dette er selvsagt ikke bare at de skal få si sin mening, men at deres vurderinger skal tillegges vekt. Når kommunen eksplisitt er tillagt klagerett i loven tilsier det at kommunens vurderinger skal ha betydelig vekt.

Aftenposten viser at Kunnskapsdepartementet i flere saker har innvilget søknader, på tross av at vertskommunene helt eksplisitt har påpekt at en etablering vil få negative konsekvenser. Dette må forstås som at departementet, skjønnsmessig, har overprøvd – ikke bare utdanningsdirektoratets vurdering – men også kommunens egen vurdering av de konsekvenser en etablering vil få.

Konsekvensene vil ikke utebli, selv om ministeren velger å se bort fra dem. Den offentlige skolen er den viktigste fellesarenaen der barn møtes på tvers av sosialgruppe, funksjonsevne, tro, livssyn, etnisitet og familiesammensetning. Skoler med brede faglige og kulturelle elevfellesskap fremmer læring og elevenes evne til dialog, respekt og toleranse. Det er dette som svekkes.

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) opptrer mer som en politisk aktør enn en ankeinstans. Motivet er «å legge til rette for valgfrihet». Det er åpenbart viktigere enn at de som velger en offentlig skole skal sikres mot budsjettkutt. Selv om Stortingets intensjon var den stikk motsatte.

Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet


Fremstår som en interesseorganisasjon

Forskningssjef og direktør i Havforskningsinstituttet, Erik Olsen og Sissel Rogne, ser ut til å tro at samfunnsrelevans kommer av seg selv bare fordi en modell er kompleks. Det er feil, den må fortjenes.

Klimaforskere sammenligner ulike modeller for å avdekke svakheter, kjører mange simuleringer for å kvantifisere usikkerhet, vurderer graden av tiltro til modeller og konklusjoner, og kalibrerer modellene mot observerte tidsserier. Ikke noe av dette er gjort i Olsens oljestudie.

Interesseorganisasjoner som WWF og Norsk Olje og gass, utgjør en viktig og legitim sfære av offentlige diskusjon og bidrar til politikernes beslutningsgrunnlag. Samtidig vet enhver mottager at deres synspunkter kan ha en slagside. Havforskningsinstituttet skal derimot være en «nøytral kunnskapsleverandør» som skal sikre uavhengige råd til skiftende regjeringer.

Når direktøren kommer med tydelige råd om oljeutvinning med stor samfunnskonsekvens –«En slik risiko bør vi ikke ta»– uten solid og bredt kunnskapsgrunnlag, opptrer Havforskningsinstituttet som en interesseorganisasjon. Dette eroderer troverdigheten til Havforskningsinstituttet og dessverre også til den forskningen de gjør som er god.

Christian Jørgensen, professor i marin økosystemdynamikk, og Katja Enberg, førsteamanuensis i fiskeribiologi, Institutt for biovitenskap, Universitetet i Bergen

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt