Debatt

Kort sagt, onsdag 29. juli

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Det nye regjeringskvartalet, korona og trening, vindkraft og enda litt mer. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Astrup svarer ikke

Hva vil det nye regjeringskvartalet ville koste, spurte jeg i Aftenposten 11. juli. Byggeprosessen har startet, og kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) bør gi et svar.

17. juli kommenterer Astrup teksten, men han svarer ikke på spørsmålet. Selvsagt har et så stort byggeprosjekt et prisanslag. Det er helt urimelig at ministeren ikke kan gå ut med et beløp.

Ellen de Vibe – Oslos tidligere byplansjef – har her i avisen i detalj vist hvordan staten ved Astrups departement, har sett bort fra kravet om at store byggeprosjekter ikke skal igangsettes før forprosjekt er kostnadsberegnet og kvalitetssikret. Og også startet uten at midler er bevilget av Stortinget.

Astrup skriver også at «Dokk Holm er overraskende lettvint og naiv i sin kritikk av at sikkerheten vektlegges». Dette er simpel hersketeknikk. Jeg tror ingen norske borgere etter 22. juli 2011 er «lettvinte» og «naive» i dette spørsmålet.

Det kan da ikke være slik at et enormt stort, dyrt og viktig offentlig byggeprosjekt ikke skal diskuteres? Eller er det nettopp det som er meningen?

Erling Dokk Holm, førsteamanuensis, NMBU


Treningsstudien var mislykket

Det er dokumentert at folk kan smittes av koronavirus på treningssentre. Derfor vakte det oppsikt at et norsk eksperiment konkluderte med at det er trygt å trene der. Eksperimenter har nemlig høy prestisje i medisinsk forskning.

I Aftenposten 14. juli påpeker jeg at eksperimentet på treningssentrene i Oslo var mislykket, og at konklusjonen er ugyldig. Årsaken er at det ikke ble funnet smitte blant dem som trente, og at det eksperimentelle designet derfor er irrelevant for studiens resultater.

I et svar 22. juli hevder noen av forskerne bak studien at min kritikk er misforstått. De viser til at en deltager testet positivt for koronaviruset og tror dessuten at flere kan ha vært smittet mens treningen pågikk.

Vedkommende som testet positivt, ble trolig smittet på jobb og hadde ikke trent før testen ble tatt. Forskerne kan umulig mene at denne ene personen kan ha hatt betydning for resultatet. De skriver jo i artikkelen at forutsetningen for å kunne si at treningssentrene er trygge, er at nærmere 40 deltagere måtte ha testet positivt idet treningsperioden var over, dvs. 8. juni. De fant én!

Hva forskerne for øvrig måtte tro om uobservert smitte som kanskje blir dokumentert i august, er ikke relevant for det som ble publisert i juni.

Forskerne er opptatt av hvor viktige eksperimenter er. Dersom dette konkrete eksperimentet skal være viktig og ha troverdighet, må de ansvarlige først forklare hvordan koronaviruset kan overføres i en situasjon der viruset ikke finnes.

Joar Vittersø, professor ved Universitetet i Tromsø


Henrettelser i Bahrain

I fjor sommer var jeg i Bahrain da to unge menn i 20-årene ble henrettet av myndighetene. Ali Al-Arab og Ahmed Al-Malali ble arrestert i 2017, anklaget for terrorisme og dømt i en masserettssak med 58 andre, der de to fikk dødsstraff. FN og menneskerettighetsorganisasjoner kritiserte rettsgangen og dokumenterte bruk av tortur for å få frem tilståelser. Torturen inkluderte elektrisk sjokk og juling som førte til at beinet til Al-Malali ble brukket og at Al-Arab måtte fraktes til legevakt med rullestol. I juli 2019 ble de skutt til døde. Jeg deltok i begravelsen og husker fortsatt synet til moren som var helt livløs i ansiktet av sorg og sjokk.

Henrettelsene knyttes til myndighetenes forsøk på å kneble all opposisjonell aktivitet i golfstaten. Siden protestbevegelsen kjent som «Den arabiske våren» nådde Bahrain i februar 2011, har myndighetene tydd til vilkårlige arrestasjoner, terrorismeanklager basert på en vid og vag terrorismedefinisjon, tortur, fengsling og fratagelse av statsborgerskap for å slå ned på demonstranter og opposisjonelle. Siden 2017 har også henrettelser blitt gjennomført etter at landet hadde stanset bruken av dette i 20 år. I dag sitter 26 personer i dødsceller i Bahrain, hvorav 12 ikke har flere ankemuligheter og kan bli henrettet når som helst.

Den norske regjeringen arbeider mot dødsstraff. Det overrasket meg derfor at statsminister Erna Solberg deltok på et arrangement i Norge, hvor det ble delt ut ærespris til den bahrainske statsministeren, kun to uker etter henrettelsene i fjor. Det gir signal om at vi ikke bryr oss og overser grusomhetene som skjer i Bahrain. Dette er ikke Norge som en menneskerettighetsnasjon verdig. Personene som har sine liv på vent, fortjener vår oppmerksomhet, og den norske regjeringen bør innta en mer seriøs holdning mot en stat som bryter menneskers grunnleggende rett til liv. Norge må gjennom sin utenrikspolitikk forsøke å stanse dødsdommene i Bahrain.

Zeineb Alsabeehg, statsviter


Vindkraft og vetorett

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) og olje- og energiminister Tina Bru (H) sier i et debattinnlegg at plan- og bygningsloven gir vetorett til kommunene. Det er feil. Statsrådene viser til at «enkelte mener kommunene bør få vetorett» uten å presisere hvem «enkelte» er.

La det være helt klart: Kommunesektorens organisasjon (KS) har ikke foreslått vetorett.

Vi foreslår at konsesjonsbehandling først kan skje etter at arealavklaring er gjort i kommunale planvedtak. Kommunene har delegert myndighet innenfor rammene av lovgivning og statlig politikk. Statlige myndigheter har innsigelsesrett til kommunale planer, og de har verktøy for å overta planmyndighetsrollen når det er grunn til det.

Spørsmålet er om vindkraftnæringen og annen energiforsyning skal være unntatt fra normal arealplanlegging og avgjøres av et embetsverk, i motsetning til andre næringer, som mineralnæringen. Dette er spørsmål om demokrati og om hvordan ulike hensyn ivaretas.

Det er bra at Bru og Rotevatn vil «involvere» kommunene mer, men det er ikke «tydelige roller» de nå har foreslått. Hva rollene blir med dette forslaget, er høyst uklart. Etter plan- og bygningsloven er derimot disse rollene løpende justert og gjort tydelige over flere tiår.

Å fortsette med spesialkonstruksjoner og særunntak er ikke det nå trengs for å gjenopprette tillit. Nå må vi skifte spor i vindkraftforvaltningen.

Bjørn Arild Gram, styreleder i KS (kommunesektorens organisasjon)


Æres den som æres bør

Jeg setter stor pris på Frank Rossaviks balanserte kommentarer i Aftenposten. Men i kommentaren om sivil ulydighet 28. juli fremstår Arne Næss som en hovedperson for Mardøla-aksjonen. Det er ikke riktig. Det var Sigmund Kvaløy Sætreng som tok initiativ til organisasjonen (snm) – Samarbeidsgruppene for Natur og Miljøvern, og var katalysator og fremste drivkraft for Mardøla-aksjonen. Vi så ikke noe til Arne Næss før han dukket opp helt i etterkant og med vanlig sans for publisitet lot seg fotografere mens han ble båret bort av politiet.

Det ble et godt bilde, men gir ham feilaktig en sentral rolle i aksjonen. Selvsagt har Næss hatt veldig mye å si for norsk miljøkamp, men rett skal være rett.

Ulf Prytz, Mardølaaksjonist 1970

Vi trenger en felles journalløsning

Høyre var med å sikre et flertall i Arendal bystyre for intensjonsavtalen knyttet til Akson. Vi ser et stort behov for å få på plass en felles pasientjournal i kommunene.

Dette vil være en viktig plattform for å bedre helsetjenester til våre innbyggere. Helsepersonell må ha tilgang til en pasientjournal som er oppdatert med riktig pasientinformasjon. I ytterste konsekvens kan det bidra til å redde liv. Mangel på dette utgjør en stor risiko, og medfører store ressurser både menneskelig og økonomisk.

Vi synes det er flott at staten legger til rette for gode helsetjenester gjennom Akson. Fra motstanderne savner vi beskrivelser av hvilke løsninger de ser for seg. Mener de virkelig at dagens journalsystemer utgjør fremtiden? Vi frykter dette blir både svært dyrt og at det ikke bidrar til gode nok pasientforløp. I ytterste konsekvens kan det gå utover liv og helse.

Vårt felles mål må være å sikre at alle får gode og koordinerte pasientforløp. Vi har et betydelig utviklingsbehov. Det haster med å få på plass et felles journalsystem og har vi råd til å la være?

Nina Roland, Benedikte Nilsen og Geir Fredrik Sissener, Arendal Høyre, og medlemmer av helsekomiteen, Arendal bystyre


Vil elektroniske løsninger føre til færre sykepleiere?

I Aftenposten 22. juli var følgende å lese: «Legemiddellisten i PLL er en genial løsning som vil spare tusenvis av sykepleierårsverk i kommunene og på sykehuset.» Hvilke data er grunnlaget for denne påstanden, Susanne Prøsch?

De elektroniske systemene mange av oss har erfart i kommunehelsetjenesten og i sykehusene er mildt sagt lite brukervennlige. Det kan være gamle og trege PC-er og flere ulike systemer som «ikke snakker sammen». Vi logger inn, og vi logger ut. Det tar unødvendig mye tid. I en travel hverdag har dette enorm stor innvirkning på arbeidsdagen.

Magne Jørgensen ved Simula, Universitetet i Oslo, har forsket på IKT-løsninger i offentlig sektor. Han fant allerede i 2015 at de store prosjektene var overrepresentert blant dem som ikke lyktes.

I Norge mangler vi over 6000 sykepleiere. Det er derfor særdeles viktig at planene videre er edruelige, og at det ikke tas urealistiske grep.

Mildrid Haugrønning Søndbø, sykepleier og leder for Rådet i sykepleieetikk I NSF


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Koronaviruset
  3. Regjeringskvartalet

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 11. august

  2. DEBATT

    Kort sagt, mandag 10. august

  3. DEBATT

    Kort sagt, fredag 7. august

  4. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 6. august

  5. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 5. august

  6. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 4. august