Debatt

Når niqab blir frihetssymbol

  • Dag Øistein Endsjø
    Dag Øistein Endsjø

At endel blir tvunget til å bære slør, er ikke et argument for å forby heldekkende ansiktsslør i det offentlige rom.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vi er vant med nyheter om mennesker som arresteres og straffes på grunn av sitt antrekk i land som Iran, Sudan og Saudi-Arabia. Akkurat nå skjer det samme i Europa. I Frankrike. Det franske forbudet mot ansiktsslør som niqab og burka, har medført at flere kvinner er blitt arrestert og bøtelagt ikke av annen grunn av at de går kledd som de selv ønsker ut fra sin religiøse overbevisning. Konsekvensen av dette franske forsøket på å tvinge igjennom sine statsprinsipper om frihet, likhet og brorskap, er slik blitt alt annet enn frihet, likhet og brorskap. Tvert imot gjør loven at nettopp niqaben fremstår som et nytt frihetssymbol, i en stat som nekter sine innbyggere å gå kledd som de vil.

Kjønnslikestilling.

Det er godt grunnlag for å argumentere at kvinner som på grunn av sin muslimske tro selv velger å gå med heldekkende slør, er lite forenlig med grunnleggende forestillinger om kjønnslikestilling. Ikke ulikt hvordan kjønnslikestilling er vanskelig å kombinere med hvordan andre kvinner underordner seg sin ektemann og nekter å ta ledende stillinger, på grunn av sin kristne tro. Folk gjør i det hele tatt mange livsvalg i religionens navn som kan synes vanskelig å forene med demokratiske prinsipper om frihet og generell likestilling.

Frihet.

Men med en gang man forsøker å innføre frihet ved hjelp av tvang, handler det med ett ikke lenger om frihet. Den påtvungne såkalte «frihet», blir aldri annet enn bare et tomt ord, et hult begrep som tildekker et behov for å tvinge andre til å leve som du vil at de skal gjøre.

Virkelig frihet handler alltid om i størst mulig grad å kunne gjøre det frie valg – selv når dette frie valget innebærer at man velger noe som tradisjonelt sett har vært undertrykkende.

Også tvang.

Det er likevel helt åpenbart at ikke alle kvinner som går enten med niqab, burka, eller selv hijab for den del, gjør det av egen fri vilje. Dette skjønner man godt om man er på steder som Jemens hovedstad Sana’a, der praktisk talt alle kvinner er tildekket selv om det ikke er påbudt ved lov. Det massive presset mange muslimske kvinner, også i Norge, utsettes for som de primære bevarere av familiens såkalte «ære», viser også at en god del bruker forskjellige type slør bare fordi familien krever det.

Men heller ikke det at en del blir tvunget til å bære slør, er et argument for å forby heldekkende ansiktsslør i det offentlige rom. Dette gjør derimot bare den franske loven enda mer uheldig, fordi den omskaper nettopp slik et problematisk plagg til et frihetssymbol.

Forbud mot tvang.

I det store fokuset på hvordan den nye franske loven forbyr niqab og burka i det offentlige rom, har færre bemerket den andre siden av denne loven: De som tvinger andre til å gå med ansiktsslør, blir også straffet.

Idet vi får håpe at norske politikere tar lærdom av bildene av niqabkledde kvinner som blir arrestert i Frankrike, og ikke innfører et tilsvarende forbud i Norge, kan man samtidig oppfordre dem til å se nærmere på denne andre delen av loven. Det kan være god grunn til å undersøke behovet for å straffe dem som tvinger andre å gå kledd som de ikke selv ønsker å gjøre.

Niqab, miniskjørt, eller for den del begge deler om man skulle ønske det. Burde ikke samfunnets grunnleggende prinsipp i størst mulig grad være å fremme enkeltindividets frie valg?

Les mer om

  1. Debatt