Kort sagt, torsdag 26. august

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Smitteverntiltak og smittespredning. Kostnader ved elbilbruk. Dette er dagens kortnnnlegg.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Regjeringen går nå for svenske smitteverntilstander!

Selv om det nye koronaviruset ansees 1000 ganger mer smittsomt enn sarsviruset, har Kina og flere asiatiske land stoppet/holdt nede epidemien i tettbygde millionbyer. En flott innsats! De fleste følger nå Kinas strategi. I Norge var det dugnad med tometerdistanse, håndhygiene, isolasjon/karantene i to uker, grensekontroll, smitteoppsporing, testing og riktig bruk av smittevernutstyr. Og epidemien stoppet opp!

Men i juli åpnet regjeringen for fri ferdsel over landegrensene, uten systematisk grensekontroll, karantene eller sosial avstand. Viruset ble sluppet løs, og smittepresset var økende etter bare ti dager! I stedet for nye stopptiltak aksepterer nå helsemyndighetene ved Bjørn Guldvåg (22. august) et «høyere nivå av smitte i samfunnet». Regjeringen går bort fra sin stoppstrategi og følger svenske forhold med nedprioritering av smitteverntiltak og påfølgende kraftig oppblomstring av smitten.

Befolkningen går mot en vinter med større inne- enn uteaktivitet, en periode der viruset har en fordel i kjølig og tørr inneluft – enda bedre rustet til å overleve i et tett innemiljø enn i utemiljøet om sommeren. Regjeringen grep ikke sjansen til å stoppe viruset helt i vår, har gått bort fra sin stoppstrategi og ser ut til å akseptere «svenske tilstander» i Norge.

Bjørg Marit Andersen, professor dr. med.


Elbilentusiastenes omgang med andres penger

I en kronikk i Aftenposten 25. august sutrer seniorrådgiver i Bellona, Benjamin Strandquist, over problemene som eksisterer med lading av elbiler i Norge.

Det er nok helt riktig at det er vanskeligere og tar lengre tid å fylle drivstoff, altså strøm, på en elbil enn det tar å fylle bensin eller diesel på en fossildrevet bil. Men elbileierne nyter i dag godt av omfattende subsidier og andre fordeler i trafikken. Ifølge Fredrik Solvang i NRKs Debatten fra 12. november i fjor koster elbilfordelene årlig de norske skattebetalerne ca. 13,6 milliarder kroner. Nå vil altså Strandquist, og antagelig også de aller fleste elbilentusiaster, at den norske skattebetaler også skal betale for deres ladestasjoner og strøm.

Dersom opplysningene gitt i NRKs Debatten er korrekte, og jeg har ennå til gode å se dem korrigert, betyr en årlig støtte til elbiler på 13,6 milliarder kroner pr. år og et redusert utslipp på ca. 500.000 tonn CO2 ved elbilbruk, at et tonn redusert CO2 koster det norske samfunn 27.200 kroner. (Det var Christina Bu fra elbilforeningen som opplyste om 500.000 tonn pr. år i redusert CO2-utslipp pga. elbilbruk.) Til sammenligning er EUs kvotepris for ett tonn CO2 i uke 34 ca. 275 kroner pr. tonn. Det gjør elbilstøtten til en særdeles overpriset og økonomisk ikke bærekraftig måte å få ned CO2-utslipp på.

Utslipp fra veitrafikken i Norge i 2019 var ifølge SSB på 8,4 millioner tonn. Hvis vi skal subsidiere bort halvparten av dette til samme pris som vi i dag betaler for reduserte utslipp fra elbiler, blir summen over 114 milliarder kroner pr. år. Og i tillegg skal vi altså betale for deres ladestasjoner og drivstoff! I tråd med elbilentusiastenes noe reduserte presisjon i sin omgang med fakta, nevner ikke Strandquist hva dette kan komme til å koste. De har i hvert fall frekkhetens nådegave.

Det er på tide å lære elbilentusiastene litt edruelighet i omgang med andres penger.

Erik Reed Mohn, Oslo

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.