Debatt

Derfor er maten for dyr

  • Ole Robert Reitan
I likhet med bøndene, tjener heller ikke vi kjøpmenn noe særlig på norsk landbruk, skriver Ole Robert Reitan.

MATMAKT. Stortinget kan redusere norske dagligvarepriser med 30 prosent. Vårt spillerom er bare tre prosent. Hvem er det som har ansvaret for at maten er for dyr?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Les også:

Dagligvarekjedene. REMA 1000 Norge har en driftsmargin på tre prosent. Det betyr at selger vi varer for 100 kroner, blir det igjen tre kroner i driftsresultat. Dette er hverken best eller dårligst i europeisk dagligvare. Det er en plass midt på treet. Med REMA 1000s omsetning på nesten 30 milliarder kroner nærmer dette seg raskt én milliard kroner i driftsresultat.

REMA 1000 er den dagligvarekjeden i Norge med lavest bruttofortjeneste. Det vil si det vi sitter igjen med når varene er betalt. Bruttofortjenesten i fjor ble 16 prosent av omsetningen.

Kostnadseffektive

Vi er også Norges desidert mest kostnadseffektive dagligvarekjede. Kostnadene var i 2010 på 13 prosent. Dermed sitter vi igjen med tre prosent driftsresultat. Vanskeligere er det ikke.

Vi kunne valgt å selge varene dyrere. Hadde vi satt opp prisene med én prosent, hadde vi hatt et resultat på fire prosent. I kroner hadde dette utgjort ca. 300 millioner ekstra i driftsresultat. Ettersom vi til stadighet blir kritisert for at maten er for dyr, er det vel mer nærliggende å kutte prisene. Vi kunne ha kuttet prisene ytterligere med tre prosent, men da hadde vi ikke tjent noen ting.

Med de kostnadene vi har i REMA 1000 i dag, har vi et spillerom på prisene på tre prosent før selskapet er ulønnsomt. Vår påvirkning på norske matvarepriser er med andre ord begrenset. Det hører med til historien at vi stort sett er mer enn fem prosent billigere enn de aller fleste av våre konkurrenter i samtlige pristester, f.eks. i VGs matbørs.

Et driftsresultat er ikke noe grådige eiere bare kan putte rett i lommen. Resultatet brukes til å betale skatt, renter og avdrag. I tillegg er vi et selskap i stor vekst, slik at det aller meste av kontantstrømmen faktisk går til å renovere, bygge ut og åpne nye butikker. Vi har 8000 arbeidsplasser i REMA 1000 i Norge. Det er avgjørende at vi fortsetter å investere hvis vi skal bevare disse arbeidsplassene, og skape nye.

Spørsmålet man må stille seg, er hvem andre som har påvirkning på norske matpriser. Jeg velger å kaste et blikk mot Stortinget.

Importbegrensninger

Hadde man opphevet alle importbegrensningene på mat, kunne prisene på REMA 1000 vært 30 prosent lavere. Vi driver REMA 1000-butikker i Danmark, og prisene der er faktisk 30 prosent lavere enn i Norge. Driftsmarginen vår er den samme – tre prosent.

Stortinget, med Landbruksdepartementet i førersetet, kan med andre ord redusere norske dagligvarepriser med 30 prosent. Vårt spillerom er bare tre prosent. Hvem er det som har ansvaret for at maten er for dyr?

Landbruksministeren har gjort det til en fanesak til stadighet å gå i strupen på dagligvarebransjen. Dette kan ikke være noe annet enn en bevisst strategi for å ta oppmerksomheten bort fra det faktum at Senterpartiets politikk er den aller viktigste årsaken til at maten i Norge er for dyr. Han om det.

At samme parti karakteriserer norsk dagligvarebransje som en halvkriminell og samsnakket mafia, kan jeg derimot ikke akseptere. Det gjør meg kvalm.

Samrøre og nettverk

Det nærmeste vi kommer samrøre og kompliserte nettverk i Norge er jo nettopp landbruksorganisasjonene, Landbruksdepartementet og landbrukssamvirke. Her er alle virkemidler tillatt for å beskytte egne interesser og egne medlemmer. Ikke nok med at politikken og virkemidlene er totalt utdatert, i tillegg prøver man å skyve ansvaret over på andre.

Det er for lite konkurranse mellom dagligvarekjedene, hevder landbrukssamvirkets store beskytter, Lars Peder Brekk (Sp). Tør jeg minne om at Tine har mellom 80–100 prosent markedsandel i sine kategorier, mens Nortura har mellom 50–70 prosent markedsandel på sine produkter. Brekk skulle gjerne vært monopolist både på melk, kjøtt og kylling. Han mener det er farlig for bøndene hvis det blir konkurranse i foredlingsleddet. Dette vil føre til at bøndene presses, og blir enda mindre lønnsomme.

Måten å sikre bøndene på er med andre ord total markedsdominans for bøndenes egne bedrifter, mens detaljistene helst ikke bør ha markedsposisjoner i det hele tatt.

Verdiskapning

Utfordringene i norsk landbruk er omfattende og komplekse. Sammen kan vi endre norsk landbruk fra å være en stadig større belastning for statsbudsjettet, til å bli en reell verdiskaper i det norske samfunnet. Det er synd at bondeorganisasjonene ikke ønsker noe samarbeid med dagligvarekjedene om å forme fremtiden. De ønsker krig i stedet. Derfor blir vi gående i ring, mens vi kjefter på hverandre.

Norske bønder tjener altfor lite. Som bondesønnesønn er det en lidelse å se hvordan store gårder har gått fra å være stolte bruk til å bli fillebedrifter der bonden må drive regnskapsbyrå eller bensinstasjon ved siden av for å tjene til livets opphold.

Det er ingen tvil om at det er mer lukrativt å være kjøpmann enn å være bonde.

Det eksisterer ingen nyetablering av gårdsbruk eller rekruttering av nye gårdbrukere.

I 2010 ble det lagt ned i underkant av fire gårdsbruk pr. dag. Mange bønder som slutter i yrket begrunner dette med overbyråkrati, skjemavelde, regelbegrensninger og et evig minste felles multiplum. Resultatet er dårlig lønnsomhet og masseflukt fra yrket.

Politiske føringer

Landbrukssamvirket er for kostnadstungt og byråkratisk og styres av for mange politiske føringer. I tillegg utsettes de nesten ikke for konkurranse. Dette er ikke et optimalt utgangspunkt for god drift. Mens dagligvarebransjen har vært en av de viktigste lokomotivene i produktivitetsforbedringen i Europa de siste 20 årene, har foredlingsindustrien nærmest stått på stedet hvil.

I likhet med bøndene, tjener heller ikke vi kjøpmenn noe særlig på norsk landbruk. Jeg nevnte tidligere at REMA 1000s gjennomsnittlige bruttofortjeneste i 2010 var 16 prosent. Fortjenesten på melk var fem prosent. På rødt kjøtt tjener vi ingenting.

Noen mener at kjøpmennene tjener så mye fordi maten er så dyr. På melk har vi 388 prosent toll inn til Norge. Dette gjør at vi har verdens dyreste melk. Det er ingen kjøpmenn som blir noe rikere av den grunn.

I REMA 1000 er vi skikkelig flinke til å drive butikk. Vi tilpasser kostnadene til inntektene, vi lytter til kundene og sørger for å tilby det de vil ha. Derfor øker omsetningen, antall arbeidsplasser og lønnsomheten jevnt og trutt.

Dette burde landbruksministeren applaudere. I stedet bruker han all sin energi på udokumenterte påstander og beskyldninger.

Arbeidsplasser forsvinner

Den butikken statsråden har ansvaret for, Norsk Landbruk AS, får milliarder av kroner i statsstøtte hvert år, samtidig som tusenvis av arbeidsplasser forsvinner fra distriktene.

Dette er ingen ting å være stolt av. Norske bønder og norske forbrukere fortjener noe bedre.

Onsdag i neste uke legges Landbruksdepartementets granskning av matmakten i Norge frem. De har gransket dagligvarekjedene, uten å kaste et eneste blikk på landbruket og landbrukssamvirke. Konklusjonen er gitt på forhånd.

Les også

  1. - Sp-politikk gir dyr mat

  2. Nå blir det mer utenlandsk ost og kjøtt

Les mer om

  1. Debatt