Vær redelig om Y-blokken, Astrup! | Selmer-Olsen, Skajaa og Støvring
Astrups retorikk virker å avspeile en holdning om at det er departementets oppgave å bekrefte at de har gjort en god jobb, selv om det motsatte er påpekt av fagmiljøene.
Vi har behov for å korrigere feilaktige inntrykk som kommer frem i Aftenposten 30. januar, i kronikken «Derfor må Y-blokken rives», signert nyoppnevnt kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H).
En uttalelse fra Oslo Arkitektforening (OAF) blir brukt som eksempel på at motstanden mot riving fra fagmiljøer ikke er unison. Det refereres selektivt og dermed misvisende fra et brev signert OAFs styre.
Situasjonen er urovekkende
Oslo Arkitektforening har i en årrekke arbeidet aktivt for å få belyst et bevaringsalternativ for Y-blokken gjennom høringsuttalelser, brev, innlegg i dagspressen, felles opprop og ikke minst som en av flere klagende parter på rivingstillatelsen.
Statsråd Astrup og hans rådgivere kan umulig ha unnlatt å legge merke til dette. Faktisk er det få saker hvor fagmiljøene fra både arkitektur-, kunst- og kulturminnefeltet er så samstemte som her. Når dette forsøksvis fremstilles annerledes i en kronikk fra en statsråd, så er situasjonen urovekkende.
Ble de hørt?
Astrups retorikk virker å avspeile en holdning om at det er departementets oppgave å bekrefte at de har gjort en god jobb, selv om det motsatte er påpekt av fagmiljøene. Det vises til dialog med Oslo kommune og Riksantikvaren, men i hvilken grad kan det vises til at deres innspill, og de mange høringsinnsigelsene, har hatt noen form for konsekvens?
I diskusjoner om Y-blokkens skjebne blir sikkerhet ofte stående som det uangripelige argumentet. Vi er enige i at et åpent og sikkert regjeringskvartal må være en selvfølge. Hvordan dette kan oppnås med Y-blokken intakt, har ikke vært undersøkt.
Klima- og kulturminnehensyn
Som Lisbeth Halseth i LPO arkitekter skriver i Klassekampen 9. januar, er ikke en bevaring av Y-blokken konsekvensutredet på noe stadium i planleggingen. Et bevaringsalternativ er da selvfølgelig heller ikke forelagt Stortinget. Det er sannsynlig at en slik utredning ville vist seg i positiv favør for bevaring, ikke minst av klima- og kulturminnehensyn.
Stortingets behandling av Stortingsmelding 21, juni 2019 endrer ikke det faktum at opplysnings- og utredningsansvaret påhviler regjeringen. Regjeringens opplysningsplikt overfor Stortinget er faktisk grunnlovsfestet.
Nasjonalt symbol
Hvorvidt Y-blokken behøver å rives, fremstår fortsatt som et spørsmål om prioritering.
Engasjementet for Y-blokkens bevaring er stort og stadig voksende. Engasjementet bevitner Y-blokkens betydning som nasjonalt symbol og minnesmerke. Trolig er derfor Y-blokken også nøkkelen til en mer forsonende og samlende utvikling.
Vi oppfordrer kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup til å sørge for at Y-blokkens skjebne baserer seg på en etterrettelig forvaltning av vår felles kulturarv. Viktigere enn snarlig riving av Y-blokken er å unngå en prosess som for all ettertid kan klandres. Prosessen for et nytt regjeringskvartal er mangelfull, det både kan og bør endres.
Flere meninger om Y-blokkens skjebne:
Frode Jacobsen (Ap): Det er riktig å rive Y-blokken. Det handler særlig om ett ord.
Nikolai Astrup (H): Derfor må Y-blokken rives
Elton, Claussen og Hembre: Redd Y-blokken, statsminister!
Knut Olav Åmås: Vi har aldri hatt mer av truet og utsatt kulturarv
Aftenposten mener: En riktig justering av regjeringskvartalet
Riksantikvaren vil stoppe riving av Y-blokken
Gudmund Stokke: Rivingen av Y-blokken skaper nye muligheter for Oslo
Hindsbo, Solbakken, Ustvedt og Simonsen: Hva er det med Y-blokken? Hvorfor betyr dette bygget så mye for noen av oss?
