Kort sagt, fredag 15. november
Privatskoler og kommuneøkonomi. Aftenpostens podkast Forklart og annonser. Fornybar kraft. Dette er dagens kortinnlegg.
Ideologi trumfer sunn fornuft hos Sanner
Kunnskapsdepartementet sier ja til mer enn halvparten av søknadene om å starte private skoler i Norge, skriver Aftenposten 13. november. I samme avis, dagen etter, hevder kunnskapsminister Jan Tore Sanner at dette er feilaktige påstander. Han begrunner dette med at vertskommunens uttalelser alene ikke er avgjørende.
Det er nettopp dette som er sakens kjerne. Selv om en kommune nekter oppstart av en privatskole, ofte med utgangspunkt i kommuneøkonomien, godkjenner Jan Tore Sanners departement søknaden uten noen form for betenkeligheter. I mange tilfeller ser vi at Kunnskapsdepartementet overkjører Utdanningsdirektoratet, som på lik linje med kommunene ikke ønsker private skoler.
Ett av resultatene kan man se i Overhalla, der departementets ja til en privatskole kan bli dyrt for en liten kommune. Overhalla kommune fikk fire-fem millioner kroner mindre å rutte med etter at Montessoriskolen så dagens lys. Snart starter jobben med å kutte åtte, ni årsverk i tjenestene til innbyggerne. Det er mulig at dette er innenfor lovens rammer, men det er uansett et vedtak fattet på ideologisk basis. Og da går ideologi foran sunn fornuft.
Jan Tore Sanner aksepterer dette fordi man ønsker valgfrihet i skolen. Men dette gir ikke frihet – det gir ufrihet til en kommune som plutselig ikke har økonomi til å opprettholde en trygg og god fellesskole.
Terje Moen, 1. nestleder i Skolenes landsforbund
Manglende innsikt om annonser
Spaltist og forfatter Bjørn Stærk er i et debattinnlegg kritisk til et nytt annonseformat som er tatt i bruk i Aftenpostens podkast Forklart. Det er legitimt, men Stærk bommer i sin beretning om annonseproduksjon.
Han skriver at avisbransjen nå har begynt å konkurrere med reklamebransjen, men det er ikke nytt at aviser produserer annonser på vegne av kunder. Det har de fleste aviser gjort siden de ble grunnlagt.
Det er også galt at det apparatet som produserer redaksjonelt innhold, også lager annonsørinnhold. Annonser produseres av egne avdelinger, adskilt fra redaksjonen. Det er et grunnleggende prinsipp at kommersielle interesser ikke skal ha innvirkning på journalistisk virksomhet.
Tilliten til Aftenposten knytter seg til at journalistikken har en høy standard, og at det er tydelig hva som er annonser. Slik er det fortsatt.
Stærk skriver at argumentet om at også annonsører har ytringsfrihet, kanskje er «det dummeste som har blitt sagt om ytringsfrihet i år». Mener han at annonsører ikke bør ha ytringsfrihet? Aftenposten trykker hver dag annonser og leserinnlegg, slik som Stærks, som redaksjonen ikke er enig i eller står inne for. Vi har retningslinjer for alt innhold, inkludert annonser. Men også annonsører må ha stor frihet til å utforme sitt budskap. Nettopp fordi det er deres budskap.
Morten Andersen, stabssjef i Aftenposten
80 prosent fornybar kraft i 2050?
Julie Wedege og Henrik Sætness i Statkraft anslår (Aftenposten 13. november) «at verden kan få 80 prosent av sin kraftforsyning fra fornybare kilder i 2050.» Det er vel ingen tvil om at først og fremst solceller, men også vind, vil måtte utgjøre langt den største delen av denne fornybare kraftproduksjonen. Men solceller gir ingen strøm når det er mørkt, og vinden blåser ikke alltid.
Uten i det minste å skissere hvordan tilstrekkelig strøm forventes produsert i vindstille netter, har store ord om 80 prosent fornybar kraftproduksjon bare underholdningsverdi.
Dr.ing. Kristen Fretheim
