Debatt

Ikke finnes det kjøkkener, og ikke finnes det kokker. Hvor er realismen i skolemat-debatten? | Arnt Steffensen

  • Arnt Steffensen
    Arnt Steffensen
    Leder, Kost- og ernæringsforbundet i Delta
Et varmt måltid krever storkjøkkenutstyr. De fleste skolene i Norge må i praksis bygges om, skriver Arnt Steffensen.

Som kokk savner jeg kjøkkenperspektivet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vi har sett bildene fra den svenske skolen. Saftig, krydderstekt fiskefilet og fargerike grønnsaker til lunsj. Vi hører om Frankrike, der skolemåltidet avsluttes med en liten smakebit fra landets eventyrlige ostesortiment. Det oser av matglede, matkultur og sunnhet.

Norge er ikke der, men mange ønsker seg dit. Det er gode argumenter og fine intensjoner der ute, men som kokk savner jeg kjøkkenperspektivet i debatten om skolemat.

Arnt Steffensen er leder i Kost- og ernæringsforbundet i Delta.

Å lage varmmat til store grupper er mer komplisert enn mange tror. Det er en annen virkelighet enn ved kjøkkenbenken hjemme, og handler om krav fra Helsedirektoratet og Mattilsynet.

Det er urealistisk å innføre varmt skolemåltid i stor skala i dag. Stikkord er infrastruktur og personell.

Krever storkjøkkenutstyr

Det er en grunn til at svenskene får det til. De tok et valg for 70 år siden, og har gjort arbeidet over mange tiår. Da Norge skulle bygges opp etter krigen, prioriterte vi annerledes.

Visst finnes det skolekjøkken og kantiner, men et varmt måltid krever storkjøkkenutstyr. De fleste skolene i Norge må i praksis bygges om.

Vi kan sammenligne med kjøkken på sykehjem. Sola kommune skal bygge nye kjøkkener, og regnet nylig på det: 8 millioner kroner pr. sted. Vi har rundt 3000 skoler i Norge. Det er bare å begynne å regne.

Les også

Aftenposten mener: Gratis skolemat til alle er unødvendig

Det mangler kokker

Men selv om man fant penger og bygget i vei, ville det ikke hjulpet. For noen må lage maten.

Hotell- og restaurantnæringen sier de mangler 1000 kokker. Vi trenger også flere kokker i offentlig sektor i årene som kommer på grunn av eldrebølgen. Rekrutteringen til kokkefagene er et sorgens kapittel. Så alle disse kokkene som skal lage skolelunsj på 3000 skoler, la oss si tre kokker pr. skole i snitt, de finnes ikke.

Men kan ikke kommunens sentralkjøkken lage maten, eller industrien? Jo da, det kan de. Men selv om maten kommer ferdig, må skolene fremdeles ha storkjøkkenutstyr og spiselokaler. Glass og servise skal vaskes opp etterpå, i oppvaskmaskiner godkjent for storkjøkkendrift. Ingenting av dette gjør seg selv. Å tro at foreldre og frivillige skal stille opp og gjøre jobben gratis, er urealistisk.

Les også

Joacim Lund: Gratis skolemat er smør på valgflesk

Ernæring handler ikke om temperatur

Den gode nyheten er at maten ikke må være varm. Generasjoner av nordmenn har beviselig overlevd matpakken, så det er ikke et spørsmål om liv og død. Matpakkeskam er blitt et tema, men jeg kjøper ikke argumentet. Barn har alltid hatt forskjellige matpakker. Hvis målet er at ingen skal skille seg ut, vil skoleuniform være en betydelig mer effektiv løsning.

Skal man innføre et skolemåltid, der målet er at elevene skal få i seg noe næringsrikt, er et nøkternt tilbud den praktiske løsningen. Man trenger ikke bygge kjøkken for å servere elevene grove brødskiver eller havregrøt før det ringer inn. Man trenger heller ikke faglærte kokker. Flere fylkeskommuner og enkeltkommuner gjør dette i dag, så det går absolutt an. Det krever bare en skvett vilje, en klype realisme og en dæsj nøkternhet.

Bon appétit!

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meiningar på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Skolemat
  2. Matpakke