Debatt

Er det fritt frem for å la poden, uansett alder, spille voldsspill? | Kris Leslie Munthe

  • Kris Leslie Munthe
    Kris Leslie Munthe
    Spillanmelder og skribent i Barnevakten
Vi må ikke bannlyse alle dataspill på grunn av vold. Mennesker er ikke roboter eller flasker, slik at dersom A inntreffer så skjer B. Vi påvirkes av det vi ser og gjør på ulike måter og i ulik grad, skriver innleggsforfatteren.

I stedet for å spørre om dataspillvold er skadelig for barn eller ei, bør vi spørre om hvilke spill som bidrar med noe positivt.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Dersom forskning viser at dataspill ikke fører til aggressiv adferd, er det da fritt frem for å tillate voldsspill for barn?

Ole Andre Bråten skrev en kronikk som påpekte en sammenheng mellom dataspill og aggressiv adferd blant barn.

Tilhengere av dataspill ble frustrerte, og skeptikerne fikk bekreftet frykten – dataspill er farlig!

Faktisk.no gikk grundig gjennom forskningen så langt: Fører dataspill med voldelig innhold til aggressiv adferd?

Studier med metodiske feil og mangler: Ja.

Gode, gjennomarbeidede studer: Omtrent nei i alle tilfeller.

Er det da fritt frem for å la poden, uansett alder, spille voldsspill?

Les også

Les også Bjarne Husum Øverlands svar til Bråten: Forskning eller skremsel om dataspill?

Storforbrukere av dataspill

Her til lands spiller nesten alle barn. 96 prosent av gutter og 63 prosent av jenter, ifølge Barn og medier-undersøkelsen 2018.

Utfordringene som avdekkes, går som regel på forhold utenom innholdet i spillene. 28 prosent av barn mellom ni og 18 år har opplevd at noen har vært slemme mot dem eller mobbet dem på internett, spill og mobil – kanskje et argument for å vente med onlinespill til poden er moden for nettkontakt.

Professor Helge Østbye ved Universitetet i Bergen har uttalt generelt at medier påvirker oss, men akkurat på hvilken måte er varierende.

Reklame er et eksempel på at medieinntrykk påvirker: Den dyre såpen i butikkhyllen må jo være langt bedre enn den billige?

At man lærer engelsk av dataspill viser også en overføring av noe når man spiller. Tilbake i 2014 fortalte nesten åtte av ti barn (9-16 år) at de trodde at de ble påvirket av dataspill.

Vi har alle opplevd å få et endret perspektiv på verden, en person eller et tema etter å ha sett en film eller lest en engasjerende bok. Men andre faktorer som foreldre, venner og så videre påvirker nok mer, uten at mediers påvirkningskraft skal avskrives helt.

Sterke inntrykk

Kontekst for volden har også betydning.

Alle som spiller dataspill, vet at det er stor forskjell i stemning når man som helt eller heltinne gjør godt og redder verden fra undergang, kontra i spillet GTA, når man raner banker og spiller gjennom en torturscene der man fester elektroder til en bundet person, driver med «waterboarding» og ser personen tydelig lide av dine avgjørelser i spillet.

Merkeordningen (PEGI) er der av en grunn. Dataspillbransjen selv støtter villig opp om denne ordningen. Og det lages dataspill som overhodet ikke er beregnet for barn.

Vi må ikke bannlyse alle dataspill på grunn av vold. Mennesker er ikke roboter eller flasker, slik at dersom A inntreffer så skjer B. Vi påvirkes av det vi ser og gjør på ulike måter og i ulik grad.

Spill er også en kulturform som kan forsterke vennskap i nettspill. I andre spill møter man motgang og mening som gir motivasjon også i det virkelige liv.

I stedet for hele tiden å spørre om dataspillvold er skadelig for barn eller ei, bør vi spørre oss om hvilke spill som bidrar med noe positivt. Vår oppgave som foreldre er nettopp å legge til rette for det.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Dataspill
  2. Gaming
  3. Forskning og vitenskap
  4. Vold
  5. Barn og unge