Debatt

Kort sagt, tirsdag 11. juni

  • Debattredaksjonen

Bomringer eksisterer ikke i Finland. Privat eller offentlig tilbud for overgripere. Sjamanisme. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Bompengedebatten sett med finske øyne

Å følge med på bompengedebatten er surrealistisk for meg som har finsk bakgrunn.

Finland har et statsbudsjett på 55 milliarder euro, eller ca. 539 milliarder norske kroner, 37 prosent av det norske.

Finlands brutto nasjonalprodukt var 2183 milliarder kroner i 2018, 63 prosent av det norske.

Til sammenligning er Norges statsbudsjett på 1370 milliarder og brutto nasjonalprodukt var 3469 milliarder kroner i 2018. Som tallene viser, går norsk økonomi betydelig bedre enn det finske.

Hva med bompenger i Finland? Det eksisterer ikke bomringer i Finland. Staten tar hele kostnaden. Hvorfor får vi ikke dette til i Norge, som har 63 prosent større statsbudsjett?

Bompenger har enkelte uheldige konsekvenser. Antall inkassosaker vokste med 18 prosent i fjor. Mye av veksten kom nettopp fra bompenger. Vi må spørre oss selv om vi vil ha det slik. Våre naboland klarer å finansiere veiene sine uten bompenger.
Er politikerne villige til å ta grep?

Joni M Jestilä, samfunnsdebattant


Privat eller offentlig tilbud for overgripere

Tilbudet som er på Institutt for klinisk sexologi og terapi (IKST), har hatt tilbud til dem som har begått seksuelle overgrep siden 1998. Det lønnes av det offentlige.

Instituttet har lavterskeltilbud, folk kan ta kontakt direkte, uten å gå igjennom fastlege. Men dessverre har mange blitt satt på venteliste, fordi for litt over 4 millioner kroner pr. år er det begrenset inntak av pasienter. I løpet av alle disse årene har ingen fra det offentlige tatt initiativ til forskning på terapien som gis. Naturligvis ville det være uetisk om behandlere ved IKST selv forsker på sitt materiale.

Det er reist tvil om terapien hjelper mot overgrep. Som all annen terapi, vil mennesker ha nytte av terapi på ulike måter. For noen er den svært nyttig, for andre hjelper det litt, for andre ikke. Man skulle naturligvis ønske at all terapi hjalp alle mennesker som går i terapi, alle innen helsevesenet vet at ikke all behandling hjelper. Det være seg kreft, psykoser, depresjoner og slankeoperasjoner.

Det er flott at staten nå ønsker å overta fra 1. januar 2020. Bekymringen min er om overgripere vil få svært begrenset antall timer. Å hjelpe overgripere til å endre seksuell adferd er et langt lerret å bleke. Det knyttes også bekymring til om klientene vil møte terapeuter med god sexologisk kunnskap om denne gruppen, og om de som allerede går i terapi nå, kan tilbys ukentlig terapi med erfarne terapeuter.

Margrete Wiede Aasland, spesialist i sexologisk rådgivning (NACS), samtaleterapeut, foredragsholder, pedagog, veileder og forfatter.


Sjamanisme som historisk fenomen

«Sjamanisme er en samlebetegnelse på eldgamle religiøse praksiser» er et utsagn plassert i en faktaboks i tilknytning til Brit Sollis artikkel 21. mai, «Sjamanismens sentrale plass i førkristen tid». Det stemmer med vanlig språkbruk, men ikke med sjamanisme forstått som betegnelse på virksomheten til utvalgte åndelige urfolksledere og helbredere i arktiske kulturer og heller ikke med sjamanisme forstått som en kraft enhver byboer kan utvikle i seg selv.

Brit Sollis fremstilling er en forenkling av et komplekst fenomen. Det er direkte galt at samiske guder er plassert i en øvre verden. På bevarte trommer som er de eneste samiske kildene fra førkristen tid, er symboler for det nære livs gudinner alltid plassert i nærheten av symboler for boplassen, men også andre steder på trommen.
Eksistensen av en kulturkontinuitet mellom samisk sjamanisme og hulemalerier i Nordland og helleristninger i Alta, som beskrives, er det empirisk umulig å dokumentere. Ingen skriftlige kilder eksisterer, som kan gi oss kunnskap om hvordan de ble oppfattet eller hvilken type kult de var knyttet til i sin samtid.

Sammenligninger mellom norrøn seid og samisk sjamanisme er gjort av mange forskere, ikke bare Britt Solli. Kildene som er det er aktuelt å tolke, er blitt til i ulike århundrer og kunnskapsmiljøer og stammer også fra svært ulike typer forfattere.

Brita Pollan, religionshistoriker

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Psykisk helsevern
  3. Overgrep
  4. Religion

Kort sagt

  1. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, fredag 26. februar

  2. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, onsdag 24. februar

  3. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, torsdag 25. februar

  4. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, tirsdag 23. februar

  5. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, mandag 22. februar

  6. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, fredag 19. februar