Gode utdanningsvalg krever modenhet og muligheter | Stoltenberg, Flatø og Torvik
Videregående opplæring må gi elevene tid til å utvikle valgmodenhet og mulighet til å velge et utdanningsprogram de kan lykkes med.
Aftenposten skrev nylig at Oslo innfører et frivillig 11. skoleår som en fast ordning. Denne ordningen ble ikke anbefalt i Liedutvalgets NOU om videregående opplæring, som nå er på høring. Vi mener dette er et godt tiltak. Danmark har lenge hatt denne ordningen. Forskning har vist at den gir god faglig utvikling gjennom året og klar forbedring i motivasjon og arbeidsinnsats, samtidig som omfanget av adferdsproblemer, mobbing og mistrivsel går ned. Ordningen er særlig god for gutter, som har størst fare for ikke å fullføre videregående opplæring.
Liedutvalget er opptatt av at elever skal kunne «gå i ulik takt» gjennom videregående opplæring. Det støtter vi. Vi savner imidlertid refleksjon rundt hva som skal til for at også elever med lave karakterer skal kunne ta gode valg.
Elevene må få utvikle valgmodenhet
I dag må alle elever ta et av sine viktigste utdanningsvalg på slutten av 10. trinn når de søker til et utdanningsprogram. Elevene er da i en alder der forskjellene i fysisk og kognitiv utvikling er svært store. Det tas ingen hensyn til om elevene er klare til å velge. Slik ønsker Liedutvalget at det skal være også i fremtiden.
Elever som ikke har tilstrekkelig faglig grunnlag fra ungdomsskolen, skal måtte fullføre innføringsfag i videregående skole før de tar fatt på de ordinære fagene. Men de må likevel ha bestemt seg for hvilket utdanningsprogram de ønsker. Vi mener at elevene i stedet bør få tilbud om et 11. skoleår, der de får mulighet til å utforske ulike yrker og samtidig får nødvendig opplæring i kjernefag.
Frafall kan forebygges gjennom gode valg
Et frivillig 11. skoleår er ett av flere tiltak som kan bidra til at flere skal fullføre videregående opplæring, og til at kjønnsforskjellene og sosial ulikhet reduseres. I dag er det 30 prosent av menn og 20 prosent av kvinner som ikke fullfører videregående i løpet av fem år. Andelen som fullfører, er særlig lav blant elever med svake karakterer fra ungdomsskolen.
Det er spesielt viktig at denne gruppen tar valg de blir fornøyde med. Det er ikke noe fasitsvar på hva som er et godt valg for den enkelte. Derfor må elevene få tid til å utvikle valgmodenhet, som handler om både å kjenne seg selv og yrkesmuligheter godt nok til å velge riktig. Det må også finnes reelle muligheter til å ta gode valg for denne gruppen.
Muligheter til å utsette, ta omvalg og flere valg
Dagens tidspunkt for valg av utdanning passer ikke for alle. Dette er en av grunnene til at påbygging til studiekompetanse er blitt svært vanlig for elever som starter på yrkesfag. Men påbyggingsåret oppleves som teoritungt og krevende for elevene, og bare 2 av 3 fullfører.
Liedutvalget ønsker å begrense mulighetene til å ta påbygging og vil dermed gjøre det vanskeligere å velge på nytt. Påbygging til studiekompetanse skal bli enda mer krevende og utvides til 1,5-2 år; retten til påbygging innskrenkes fra å gjelde fra Vg2 til etter Vg3, slik at elever som angrer på å ha valgt yrkesfag, får en enda lengre vei til kompetansen de ønsker. Kryssløp fra studieforberedende til yrkesfag erstattes dessuten med yrkesfaglig påbygging.
Dersom mulighetene for ungdom til å ta valg i egen takt innskrenkes ytterligere, frykter vi at noen elever ender med det minst ønskelige utfallet, som er å avslutte opplæringen. Vi mener at elevene bør kunne velge gode alternativer til yrkesopplæring med påbygging. De bør få mulighet til et tredje valg, om et kombinert løp der fellesfagene hovedsakelig er fra det studieforberedende løpet og programfagene fra et yrkesfaglig løp.
Nye forslag kan ta videregående skole i feil retning | Gourvennec, Valand og Sæther
Elevene må sikres gode valgmuligheter
Vi tror mange kunne trives med en mer variert hverdag, der både yrkesopplæringen og de studieforberedende fagene spres utover tre år. De vil da kunne fullføre med fagbrev, studiekompetanse eller begge deler og dermed kunne utsette valget om sluttkompetanse. Dette forslaget har ikke utvalget sett nærmere på.
Gode valg avhenger ikke bare av elevens valgmodenhet. Det er avgjørende at elever på alle ferdighetsnivåer sikres en reell mulighet til å starte på et utdanningsprogram som passer for dem. SSBs gjennomføringsstatistikk viser at yrkesfaglige utdanningsprogrammer gir bedre muligheter enn studieforberedende programmer til å fullføre videregående for elever med færre enn 35 grunnskolepoeng.
Det er viktig at studiespesialisering – det mest teoritunge programmet – ikke er det eneste tilbudet til denne elevgruppen. Muligheten til å fullføre yrkesfag er i dag begrenset av mangel på læreplasser; i 2018 sto 7500 søkere uten plass, og 70 prosent av disse var menn.
For at det skal opprettes flere læreplasser, må lærlingtilskuddet økes. Vi mener også at fylkeskommunen må gi elevene en rett til læreplass og dimensjonere elevplassene etter dette.
Yrkesfag – en alternativ vei til integrering | Orupabo og Ljunggren
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
