Debatt

Det vil aldri komme et bedre tidspunkt for en satsing på havvind | Marius Holm og Øyvind Eriksen

  • Marius Holm
    Daglig leder, Zero
  • Øyvind Eriksen
    Konsernsjef i Aker

Equinor er etablert med vindmøller utenfor den britiske kysten. Dette bildet er fra Aftenpostens reportasje fra vindmøllepark Dudgeon i 2017. Signe Dons

Klimaet trenger ren energi. Norge trenger investeringer, omstilling og arbeidsplasser.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Fremtiden så lys ut for norsk økonomi for få uker siden. Nå ser den mørk ut. Når Equinor, Aker BP og andre oljeselskaper brått kutter investeringer, betyr det tynne ordrebøker for bedrifter med titusener av dyktige ansatte.

Vi ser likevel muligheter: Med stor satsing på havvind, kan vi gjøre havvind til en viktig næring for fremtidige generasjoner.

Marius Holm, daglig leder i miljøstiftelsen Zero og Øyvind Eriksen, konsernsjef i Aker. Mariam Butt / NTB scanpix / Aker

En gigawatt flytende havvind utløser investeringer på omkring 30 milliarder kroner. Det innebærer bygging av 60–80 flytende plattformer på verft langs kysten. Det betyr produksjon av ankersystemer, ankerhåndtering, offshore kraftstasjoner, kabler, programvare, norskutviklet teknologi og styringssystemer. Rederier vil få oppdrag knyttet til installasjon og drift.

For hver gigawatt havvind får vi omkring fire TWh kraft, som kan brukes til å kutte utslipp og skape grønn konkurransekraft gjennom elektrifisering av industri og transport. Vi kan skape vekst på land innen hydrogen, datalagring og metallproduksjon. Og vi kan bidra til videreutvikling og kostnadsreduksjon innen den energikilden som sammen med solenergi, kan erstatte kullkraft internasjonalt.

Men det haster.

Les også

Her er krisepakke én, to og tre oppsummert

Vi er sent ute, men ikke for sent

En lang periode med lave investeringer vil gi tap av arbeidsplasser, kompetanse, infrastruktur og finansiell løfteevne til nye prosjekter. Og mens Norge har nølt med å satse på havvind, har nabolandene rundt Nordsjøbassenget satset stort.

De store aktørene i den norske offshorenæringen har likevel en fot innenfor det internasjonale markedet for bunnfast havvind. Vi er sent ute, men ikke for sent. Vi har areal og kapasitet til å ta betydelig større markedsandeler. Og vi er i front på teknologiutvikling innen flytende havvind, som er egnet for større dyp.

Nylig ba stortingsflertallet regjeringen «komme tilbake, senest i statsbudsjettet for 2021, med en utredning og mulige finansieringsmodeller som kan sikre utbygging og realisering av prosjekter innenfor flytende havvind». Regjeringen bør ta et raskt skippertak for å få på plass både regulatoriske og økonomiske rammer. Prosesser som vanligvis tar år, kan og bør gjennomføres på uker.

Vi oppfordrer regjeringen til å jobbe hurtig med en konkret strategi:

1. Ambisjon

Sett en høy ambisjon for produksjon av havvind i Norge. 2 GW innen 2025, 30 GW innen 2040.

2. Samspill i havet

Havvind må utvikles i samråd med fiskerier, olje- og gassnæringen og andre brukere i havet.

3. Industrialiserte utbygginger

Iverksett planlegging av to fullskala vindkraftverk, ett flytende og ett bunnfast, i områdene Olje- og energidepartementet har hatt på høring, Utsira Nord og Sørlige Nordsjø.

4. Planlegging

Myndigheter og industri må ta ledelsen i planlegging av infrastruktur, kartlegge kraftbehov og bidra til hensiktsmessig og kostnadseffektiv nettutbygging.

5. Regulatorisk skippertak

Der det mangler regelverk, bør det komme på plass raskt, i tett dialog mellom myndigheter, selskaper og fagbevegelse. Eksisterende konsesjonssystem offshore bør brukes for å komme i gang med de første utbyggingene.

6. Elektrifisering av olje- og gassindustrien

Havvind som er en del av energiforsyningen til olje- og gassinstallasjoner, bør omfattes av petroleumsskatteregimet.

7. Offentlig støtte

Gi offentlig støtte i startfasen til flytende vindprosjekter, for eksempel gjennom Enova, kombinert med skatte- og avgiftsordninger.

8. Kompetanse- og teknologiutvikling

Iverksett raskt en FoU-satsing innen områder som subsea-kraft, maritime operasjoner, software og robotikk.

9. Digitalisering

Invester i utvikling av digitale verktøy for effektiv planlegging, bygging og drift av vindparker. Dataplattformen bør kobles til andre hav- og miljødata, og dermed forsterke Norges ledende posisjon som havnasjon.

10. Utslippskutt internasjonalt

Inkluder havvind i oppfølging av regjeringens løfter om en internasjonal satsing på å stanse kullkraft i vekstøkonomier.

Vi står overfor to kriser i tillegg til pandemien: Klimaet trenger ren energi. Norge trenger investeringer, omstilling og arbeidsplasser.

En rask og planmessig satsing på havvind med utgangspunkt i leverandørindustrien er vårt beste svar på begge krisene.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Havvind
  2. Fornybar energi
  3. Elektrifisering
  4. Omstilling
  5. Koronaviruset

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Rapporter: Klimakutt krever svært mye kraft, og kan gi dyrere strøm

  2. POLITIKK

    Ap krever grønt skattekutt

  3. DEBATT

    Hva gjør vi med klimakrisen etter koronakrisen?

  4. POLITIKK

    Vil ha massiv utbygging av vindkraft på «ødelagte» industristeder – også i Oslo

  5. POLITIKK

    Mot enighet om oljeskatten: Stortingsflertallet vil gi skattelette til oljeindustrien på nær 8 milliarder

  6. KOMMENTAR

    Krisen viser Norges oljeavhengighet | Kjetil B. Alstadheim