Menn, kvinner og alt imellom | Kaveh Rashidi

Det er fristende å tenke at penis er mann, og vagina er kvinne. Så enkelt er det ikke.

I lang tid har vi leger tatt feil. Vi har tenkt at det bare finnes to tydelig separerte kjønn:

• Ett kjønn med innovertiss. De har to X-kromosomer og vi kaller dem for kvinner.
• Og ett kjønn med utovertiss. De har både X-kromosom og Y-kromosom, og vi kaller dem for menn.

For hvert kjønn har samfunnet forhåndsdefinert en rekke stereotypiske egenskaper og personlighetstrekk som er normalen.

Men en betydelig andel mennesker føler ikke tilhørighet i en av disse to kategoriene. Likevel har vi dyttet alle inn i én av de to kjønnsbåsene. Båser som er definert såpass smalt, at mangfold ofte blir tolket som avvik eller mislykkede varianter av sitt eget kjønn. Sannheten er at det er definisjonen vår av to kjønn som har vært en forenkling.

Penis og vagina

For hva er egentlig kjønn? Det er fristende å tenke at det er det samme som våre ytre kjønnsorgan. At penis er mann, og vagina er kvinne, med tilhørende hormoner.

Fra et genetisk ståsted er denne teorien enkel å forklare: SRY-genet på Y-kromosomet skaper en penis, derfor kan det være fristende å tenke at Y-kromosomet skaper menn.

Så enkelt er det ikke. Å være en mann er mer enn å ha en penis, og en kvinne er mer enn fravær av penis. Bare tenk på deg selv. Hadde jeg rekonstruert tissen din og gitt deg hormonene til et annet kjønn, hadde du automatisk følt deg som det andre kjønnet? Så klart ikke. Du føler og kjenner din egen kjønnsidentitet, og den består av langt mer enn noe diktert av et SRY-gen på Y-kromosomet ditt.

Kjønnet ditt er det bare du selv som kan vite

Når vi blir født, får vi et kjønn, på grunnlag av penis og vagina. Men hva om man etter hvert oppdager at ens egen kjønnsidentitet ikke tilsvarer det kjønnet man fikk ved fødsel? Det er en problemstilling for mange: At man er født med utovertiss, men identifiserer seg ikke som mann. Eller vice versa.

Selv om SRY-genet bestemmer hvordan tissen din ser ut, bestemmer den altså ikke kjønnet. Kjønnet ditt er det bare du selv som kan vite. Tenk om noen andre hadde bestemt at du måtte være et annet kjønn enn du er. Prøv å forstå den følelsen. Er det ikke absurd om noen sa at du var noe annet enn det du føler deg som?

Samtidig bør det å være mann eller kvinne romme et større mangfold, for biologien sier nettopp det: Vi er alle ulike og unike. Om du er en mann med utovertiss, så kan du ha en hvilken som helst type personlighet uten at noen kan si at du er mindre mann av den grunn. Det samme gjelder selvsagt kvinner og enhver annen kjønnsidentitet.

En enkel forklaring av biologien vår

Jeg er fullt klar over at en kronikk som dette vil skape provokasjon og debatt, men ikke gjør budskapet mer komplisert enn det trenger å være. Dette er bare en enkel forklaring av biologien vår, som sier at kjønn ikke er svart/hvitt, men et spekter. Vi mennesker befinner oss alle et sted på spekteret.

Selv om du har funnet din plass i spekteret, og kanskje er det en plass der det er mange andre, så vær ydmyk overfor andre som føler annerledes om sitt kjønn, enn du gjør om ditt. For ingen av oss kan se hvilket kjønn noen er på grunnlag av hvordan tissen ser ut. Til det er kjønn for komplekst.

Til alle dere som tror det er en motegreie

Jeg skriver denne teksten til alle som innerst inne synes det er rart, eller kanskje blir provosert, av å se noe annet enn den «klassiske» mannen og kvinnen.

Og til alle som tror det er en motegreie eller innbilt tøv. Tenk på prisen en del folk må betale for å være seg selv: Vold, diskriminering, utestengelse og en utrettelig kamp for å få de samme grunnleggende menneskerettighetene som alle andre. Og spesielt til alle som begrunner sin skepsis til mangfoldet ved å bruke vitenskap og biologi som argument, folk som Kari Jaquesson, som skrev i Dagbladet:

«Mann kan ikke bli kvinne. Per er ikke egentlig jente fordi han liker kjoler og neglelakk.»

Hva vet hun om Pers kjønn?

Det er i alle fall ikke Kari Jaquesson eller noen andres oppgave å bestemme hva Per er. Hva vet hun eller jeg om Pers kjønn? Fint lite. Fasiten ligger hos Per, kanskje Per er en kvinne. Kjoler og neglelakk er irrelevant, for selvfølgelig kan en mann like kjoler og neglelakk og en kvinne hate det.

Hvis du har problemer med å akseptere Per, så bør du tie stille, men ikke gjør Pers liv vanskeligere, for Per gjør ikke livet ditt vanskeligere. Og til alle Per-er der ute: Kjør på med kjoler og neglelakk, kall deg hva du er, vi elsker deg likevel.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter