Krigshauken Kissinger på Nobel. Bare skryt, ingen debatt. Så utrolig feigt. Så utrolig pinlig. | Erling Borgen

  • Erling Borgen, journalist og filmskaper
Kissingers besøk i Oslo var ikke bare pinlig for nobelinstiuttet og for universitetet, skriver Erling Borgen.

Hvem har ansvaret for denne skandalen?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Da Colombias president, Jose Manuel Santos, fikk overrakt fredsprisen lørdag var Henry Kissinger hjertelig tilstede i Oslo Rådhus. Under Nobel-banketten samme kveld var Kissinger blant gjestene.

Kissinger er som kjent ansvarlig for millioner av døde i Asia. Denne dagen kunne han sole seg i Nobel-utdelingens glans.

Kissinger var også en av arkitektene bak militærkuppet i Chile i 1973. Han uttalte: «Jeg kan ikke skjønne at vi skal stå og se på at et land blir kommunistisk på grunn av et uansvarlig folk. Dette er altfor alvorlig til at chilenske velgere skal bestemme dette selv.»

Nei til Dalai Lama, ja til Kissinger

Da fredsprisvinneren Dalai Lama kom til Norge i 2014 nektet statsminister Erna Solberg og stortingspresident Olemic Thommesen å møte fredsprisvinneren. Avgjørelsen ble tatt i håp om å blidgjøre Kinas lederskap.

Men Kissinger, som trolig er verdens mest omstridte mottaker av Nobels fredspris, ble tatt inn i regjeringens varme.

Så henrykt var kulturminister Linda Helleland over å møte Kissinger på banketten, at hun la ut et eget skrytebilde av «begivenheten» på egen Facebook-side og med følgende tekst: «Høyrekvinner i rødt på Nobelmiddagen i kveld. Vi fikk gleden av å prate med Henry Kissinger, tidligere utenriksminster i USA og Nobelvinner.»

Arbeiderpartiets tidligere statsminister, Gro Harlem Brundtland, figurerer også på et smilebilde sammen med Kissinger.

Utrolig pinlig av Nobel-makten og Universitetet i Oslo

Dagen etter banketten var Kissinger hovedtaler under et møte som Nobelinstituttet og Universitetet i Oslo arrangerte i universitetets aula. Han snakket om verdensfreden sammen med president Jimmy Carters sikkerhetsrådgiver, Zbigniew Brzezinsky. Dette skulle markere innvielsen av Nobel Peace Prize Forum.

Hvem har ansvaret for denne skandalen?

Hvordan klarte nobelinstituttet og universitetet å komme frem til at det var akkurat krigshauken Kissinger som skulle innvie dette nye forumet, som NRK overførte til alle som ville se?

Der, i den tradisjonsrike aulaen sto de to gamle og hvite mennene, Kissinger (94) og Brzezinsky (88), og holdt sine ferdigskrevne taler. Etterpå ble de «intervjuet» av nobelinstituttets direktør. Ikke et eneste kritisk spørsmål. Ikke en eneste ny tanke. Hva har disse menneskene å si til om verden om fred?

Ingenting. Det var faktisk utrolig pinlig.

Var det altså umulig for Nobel-makten og universitetet å finne frem til noen mennesker med nye tanker for vår tid?

Evner for eksempel ikke nobelinstituttets ledelse å finne frem til en eneste kvinnelig menneskerettighetsforkjemper som kunne holdt en innledning om fred? Jeg har møtt mange av dem på flere kontinenter og kunne gitt navnet på minst 50.

Klarer virkelig ikke Universitetet i Oslo å finne frem til unge forskere som ser verden på en annen måte enn disse to utdaterte krigshaukene fra USA?

Det var like pinlig for media

Kissingers besøk i Oslo var ikke bare pinlig for nobelinstiuttet og for universitetet. Det var like pinlig for media, med noen få unntak.

To ulike norske grupper anmeldte Kissinger til norske påtalemyndigheter i god tid før han landet på Gardermoen. Ikke en eneste norsk journalist kom på ideen om å ringe til det nasjonale statsdvokatembetet, som er opprettet for å etterforske krigsforbrytere og krigsforbrytelser.

De kunne stilt et eneste spørsmål: Hva gjør dere med anmeldelsen av Henry Kissinger?

Jeg sier med Per Edgar Kokkvold, som i dag er Kringkastingsrådets leder: «Norske journalister burde skaffe seg knebeskyttere, slik som de kryper for makthaverne.»

Min bestefar fikk valget mellom å gi fra seg presidentmakten til de høyreekstreme kuppmakerne eller å dø, skriver Pablo Sepulveda Allende.

I forrige uke ble jeg kontaktet av debattprogrammet Dagsnytt Atten. De spurte om jeg ville diskutere Kissingers besøk med nobelinstituttet og universitetet. Det sa jeg selvsagt ja til. Men det ble ingen debatt, fordi de som betalte Kissinger for å få ham til Norge, ikke hadde «tid» til å diskutere.

Så utrolig feigt. Så enkelt stopper man en offentlig og viktig debatt.

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

  • Mer å lese om Nobels fredspris: