Debatt

Nei, det er ikke et «Dark room» i oss alle | Eivind Langdal

  • Eivind Langdal, student og redaktør

Fra TV-serien "Westworld" Foto: HBO

Tesen om at TV-serier legitimerer vold mot kvinner, er svak.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Fra TV-serien "Westworld" Foto: HBO

Kronikksvar inspireres ofte av uenighet: Ola sier himmelen er gul, Sara sier den er oransje, og et par innlegg senere har man en debatt.

Det som derimot inspirer meg til å skrive svar til Terje Dragseths kronikk «Det finnes et «Dark room» i oss alle» i Aftenposten tirsdag, er ikke bare at jeg er uenig, men at han tar feil. Mange ganger. Kronikken om kvinneundertrykkelse er skivebom.

Folk trekkes til TV-skjermen av andre grunner

Dragseths budskap ser ut til å være at TV-underholdning legitimerer vold mot kvinner. Han bruker HBO-seriene Game of Thrones og Westworld som eksempel. Men Dragseth gir ikke inntrykk av å ha sett mye av disse to seriene.

Han sier for eksempel at Game of Thrones neppe hadde blitt en suksess uten «softporno og vold mot kvinner». Men hva med den avhengighetsskapende handlingen, de uventende vendingene, det eminente skuespillet og de engasjerende karakterene?

Tro det eller ei, men folk trekkes faktisk til TV-skjermen av andre grunner enn muligheten for å se kvinner som blir voldtatt og pupper. Ikke alle har et «dark room» i seg.

Mangel på logisk tankegang

Dragseth virker overbevist om sine argumenter. Bare ikke så overbevist at han tillater seg å vise kausale sammenhenger som underbygger dem.

Det er denne mangelen på logisk tankegang som gjør at han utleder en klassisk feiltagelse, nemlig at voldtekt i underholdning er lik voldtekt som underholdning.

Game of Thrones legitimerer ikke vold mot kvinner. Tvert imot gir serien et usensurert blikk på hvor usle og patetiske slike handlinger er. I seriens voldtektsscener er det kvinnen, ikke mannen, vi empatiserer oss med.

Dragseth er ikke enig. Han sier at estetikken i scenene er «dramatisk, pirrende og suggererende», og at «det er nesten så vi forstår og identifiserer oss med overgriperen». Øh, gjør vi det? Ikke jeg, i hvert fall.

Game of Thrones gir meg ikke lyst til å utføre voldelige handlinger mot kvinner.

Dragseth begår den samme feilen her som den franske filmregissøren François Truffaut en gang gjorde. Truffaut proklamerte at det er umulig å lage en antikrigsfilm, fordi publikum blir for revet med av spenningen og adrenalinet. Historien viste at han tok feil. Krigsfilmer gir meg ingen inspirasjon til å bli soldat, og Game of Thrones gir meg heller ikke lyst til å utføre voldelige handlinger mot kvinner.

  • Les også: Hei, jeg heter Julie, og jeg var en TV-seriejunkie, helt til dopet mitt ble infisert av denne formelen: Vold + Sex + Kvinne = TV som selger

Sterke kvinnelige karakterer

Dragseth bruker som nevnt også Westworld som eksempel. Han har lite til overs for også denne serien, og sier at kvinnene i serien enten er «prostituerte, som kan alle triks overfor kåte, fulle mannfolk, eller så er de vakre bondepiker i bondeblå kjoler, utsatt for kjeltringenes blikk og begjær.»

Jeg vet at Dragseth har sett Westworld, fordi han har rett i hvilken farge kjolen har. Men ut ifra det han sier, er det vanskelig å forestille seg at han har gitt serien sin fulle oppmerksomhet.

Norske Ingrid Bolsø Berdal spiller den geværskytende Armistice i HBO-serien Westworld. Foto: JOHN P JOHNSON/HBO

For kvinnene er ikke bare prostituerte og bondepiker. De er også ledere for en bedrift som antydes å ha en mangesifret bunnlinje. De er også handlekraftige, som Thandie Newtons karakter Maeve, en robot som tar kontroll over sitt eget fangenskap med kløkt og beslutningsdyktighet. De er også tøffe, som den slangetatoverte, geværskytende Armistice, spilt av norske Ingrid Bolsø Berdal. Hvorfor nevner ikke Dragseth dem?

Kan det være fordi seriens sterke kvinner kommer i veien for argumentet hans om at serien ikke har sterke kvinner?

Om serien sier Dragseth at «det er den patriarkalske macho-verdenens premisser som bestemmer spillereglene.» Det har han rett i. Men patriarkene i Westworld er skurker, ikke helter, og sist jeg sjekket var det vanlig at skurker gjorde fæle ting.

Gi liberalismen æren, ikke skylden

Dragseth avslutter kronikken med en rundtur innom det han så langt ikke har rukket å kritisere: Liberal lovgivning, kvinnedrap på grunn av skilsmisser, krigsspill, hatytringer, trakassering og seksuelt ladede vitser.

At kvinner blir drept på grunn av skilsmisser er et alvorlig problem som bør belyses – på samme måte som hatytringer og trakassering. Ingen uenighet der. Men å sidestille dette med det «nyliberale, vestlige konsumentsamfunnet», blir et steg for langt.

En smal pris å betale for ytringsfriheten

Noen av oss vil nemlig argumentere med at liberalisme er grunnen til at kjønnskampen har tatt mange steg fremover i den vestlige verden. Seksuelt ladede vitser, en nær uunngåelighet i et land med ytringsfrihet, er en smal pris å betale for den utviklingen.

I land hvor kvinner virkelig undertrykkes, er det derimot ikke mye liberalisme. Ikke er det mye ytringsfrihet og seksuelt ladede vitser heller. Det er mulig de kan se på Game of Thrones og Westworld der. Jeg tviler.

Vi som ser på disse seriene vil derimot ha oss frabedt den enkle tankegangen Dragseth tilegner oss. Man kan nemlig være fan av både HBO og kvinner samtidig.

Artikkelforfatteren er masterstudent i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole og ansvarlig redaktør for NHHs studentavis

Les mer om

  1. Voldtekt
  2. Underholdning
  3. HBO
  4. Game of Thrones
  5. Netflix