Det vil aldri bli antidiskriminering å tillate kjønnsdiskriminering | Andreas C. Halse
Det er fullstendig misforstått å tillate diskriminering av kjønn for å hindre diskriminering av religion.
Det er liten tvil om at venstresiden har gått foran i kampen mot diskriminering. I kampen for likestilling mellom kjønnene, mot diskriminering av etniske og religiøse minoriteter og for likebehandling av seksuelle minoriteter.
Etter hvert er venstresidens tanker om antidiskriminering blitt adoptert av resten av samfunnet og delvis avpolitisert.
Blant annet har vi valgt å institusjonalisere mye av arbeidet mot diskriminering ved å bygge opp ulike statlige og byråkratiske forordninger som skal se til at spillereglene er noenlunde like for alle.
Kjønnsdelt svømmehall
Et veldig konkret eksempel på institusjonaliseringen er Likestillings- og diskrimineringsombudet.
Ideen om at noen skal passe på at ingen blir nektet jobb på grunn av hudfargen sin eller nektet bolig fordi de snakker norsk med aksent er i utgangspunktet god. Det er bra at vi har et statsapparat som tar høyde for at makt og ressurser er ulikt fordelt.
For at ordningen skal fungere, er vi imidlertid avhengige av at gamle prinsipper ikke kastes på båten bare fordi man plutselig har funnet på noen nye.
Det siste kan se ut til å være under utvikling i Sverige.
I nabolandet har de i en tid hatt en høylytt debatt rundt det å segregere kjønnene på offentlige bad. Måten å gjøre dette på er rett og slett å ha ulike åpningstider for menn og kvinner. Hvert kjønn for seg.
Bakgrunnen for kravet er at en del av de mest reaksjonære muslimene ønsker å svømme, men helst vil holde sønnene og døtrene sine unna ulovlig omgang med det motsatte kjønn.
På dette grunnlaget har det svenske diskrimineringsombudet funnet ut at det slettes ikke er noen dum idé å holde kjønnene separert i offentlige bad.
Ren kvinnediskriminering
Ombudets argument er at alternativet vil bli at en del ellers vil holde seg borte fra svømmehallen og kanskje ikke lære å svømme.
Den samme logikken kan brukes for å tillate kjønnsdeling i musikkundervisningen, på T-banen, i gymundervisningen, på offentlige arrangementer og i en rekke andre situasjoner.
Det er ikke fornuftig å la leveregler noen har valgt å pålegge seg selv, få definere samfunnet for alle andre.
Det er dessuten feigt og prinsippløst aktivt å velge å støtte opp om de mest reaksjonære religiøse strukturene fremfor dem som ønsker forandring.
Det er ikke mulig å komme bort ifra det enkle faktum at både praksisen med kjønnsdeling og begrunnelsen bak er kvinnediskriminering i sin reneste form.
Det handler om å kontrollere jenter og kvinner og til dels om seksualisering av helt naturlige situasjoner og av barn ned i en ganske lav alder.
Ikke noe vi bør fire på
Det er ikke bare i Sverige dette spørsmålet reises. Også i Norge har vi hatt noen spredte tilfeller der forslaget om kjønnsdeling av svømmeundervisning melder seg.
I dette spørsmålet virket det som om vår egen kjære regjering, som ellers er så stolte av norske verdier, er litt usikre på om det er en viktig norsk verdi at kjønnene kan omgås i naturlige former. I hvert fall har de aktivt valgt ikke å ta stilling til spørsmålet.
Diskriminering av kvinner er all annen diskriminerings mor. Det har skjedd til alle tider og i alle kulturer.
I de nordiske landene er vi kommet lengre enn noe annet sted i kampen for likestilling mellom kjønnene.
Det er noe vi bør være stolte av og ikke noe vi bør fire på i møte med religiøst eller kulturelt begrunnede særkrav.
Det vil aldri bli antidiskriminering å tillate kjønnsdiskriminering.
På Twitter: @achalse
Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
