Nyhetsmediene skaper et oss og dem | Mina Ghabel Lunde
Når et terrorangrep som tar fire menneskeliv i vårt naboland, får mangfoldige ganger så mye nyhetsdekning som angrepene som tar 400 muslimske liv, tegner mediene et bilde av islamistene som kun Vestens fiender.
Flere har allerede påpekt blodtåken som norske medier samlet gikk inn i tidligere i vår, da en lastebil kjørte inn i et kjøpesenter i Stockholm og drepte fire mennesker.
I den massive nyhetsdekningen i dagene etter terrorangrepet, ble hundrevis av mennesker intervjuet av norske medier. Alle fortalte den samme historien. Det som stort sett skilte intervjuobjektene fra hverandre, var hvor de var da det skjedde.
I godt og vel en uke leste og hørte vi om nordmenn som hadde vært i nærheten tidligere på dagen og nordmenn som kunne ha vært der da det smalt.
NRK hadde en vedvarende nyhetssending fra lastebilen kjørte inn i Åhléns til natten steg på og gikk da over til å sende svensk tv resten av natten, før morgensendingene tok over tapetseringen.
På Facebook fortalte norske mediefolk om sitt nære forhold til den svenske hovedstaden.
Betingelse: vestlige liv
Informasjonen gikk i loop og etterlot et inntrykk av at det ikke hadde skjedd noe annet i verden.
I løpet av det første døgnet etter angrepet hørte jeg PST fortelle norske journalister minst 20 ganger at det ikke var grunn til å tro at det var økt terrorfare i Norge.
Dette er ikke noe nytt, vi har sett nyhetsdekninger preget av en kombinasjon av panikk og patos før.
Betingelsen for at redaksjonene skal sette alle kluter til etter et terrorangrep ser ut til å være at livene som går tapt, er vestlige.
Vi hører knapt om de andre.
Islamister som en felles fiende
Så langt i år har terrorister med tilknytning til IS tatt rundt 400 menneskeliv.
370 av disse har mistet livet i muslimske land, men spør du en gjennomsnittlig interessert avisleser i Norge hvor mange som har dødd i terrorangrep i år, vil du mest sannsynlig få et mye lavere tall: Fire i Stockholm, seks i London og to i Paris.
Samtidig melder de samme mediene som står for denne skjeve dekningen, om stadig steilere fronter i politikk og folkeopinion.
Skepsisen til muslimer stiger proporsjonalt med antall terrorangrep i Vesten.
Hva om mediene, som skal være våre øyne og ører ute i verden, hadde rapportert med samme innlevelse hver gang islamister tok menneskeliv i Pakistan, Irak, Afghanistan, Syria, Bangladesh og Tyrkia?
Det er nærliggende å tro at flere ville sett på islamistene som en felles fiende europeere deler med en milliard vanlige muslimer.
Kjære nyhetsredaktører, demp ned hysteriet, ikke vær terroristenes bensin. | Gert Nygårdshaug
Aftenpostens nyhetsredaktør svarer: «Sprer det frykt når omtalen blir så massiv? Åpenbart»
Noenlunde balansert dekning
Da den amerikanske journalisten James Foley ble bortført og drept av IS sensommeren 2014, byttet mange journalister her hjemme sitt profilbilde på Facebook til en svart firkant.
Den sommeren hadde IS drept mange hundre jesidier og tatt tusenvis av muslimske kvinner til slaver.
Terrorgruppen hadde begravet muslimske barn levende.
Men det var først da én amerikaner ble drept at sorg og sympati virkelig ble formidlet av våre nyhetsformidlere.
Den gangen forsvarte en del mediefolk sin selektive sorgmarkering med at den hadde et budskap: Henrettelsen av Foley skulle ikke få hindre den frie presse i å dekke og dokumentere IS’ grusomme ugjerninger.
Det er en fredsbevarende fordel om denne dekningen er noenlunde balansert.
På Twitter: @minalunde
Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
