Debatt

Norske redaksjoner bør være mer opptatt av Frp-andelen enn av kvinneandelen | Jan Arild Snoen

  • Jan Arild Snoen
    Jan Arild Snoen
    Spaltist

Mistilliten er særlig sterk blant høyresidens velgere, og mange av dem oppfatter mediene som venstrevridde, skriver Jan Arild Snoen. Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX

Fremskrittspartisympatisører finnes det nesten ingen av blant journalister, og det er et problem, skriver Jan Arild Snoen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Mistilliten er særlig sterk blant høyresidens velgere, og mange av dem oppfatter mediene som venstrevridde, skriver Jan Arild Snoen. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix

Tirsdag skrev Kjersti Thorbjørnsrud og Hallvard Moe en kronikk i denne avisen om den økende mistilliten til pressen i Norge og internasjonalt.

Mistilliten er særlig sterk blant høyresidens velgere, og mange av dem oppfatter mediene som venstrevridde.

Generasjonsskifte

Det er vanskelig å fastslå på objektivt grunnlag om dette er riktig.

Mitt eget subjektive inntrykk er at norske medier er blitt mindre venstrevridde med tiden, og at det har mye med et generasjonsskifte å gjøre.

Jan Arild Snoen. Foto: Ørn Borgen / Aftenposten

Journalister som vokste opp med partipressen, fases ut, og det samme gjelder etter hvert 68-generasjonen, som gjerne sto for en mer aktivistisk journalistikk.

Noe vet vi, gjennom de årlige undersøkelsene om journalistenes partipreferanser, som legges frem på Nordiske Mediedager i Bergen. Rødt, SV, Venstre og MDG er noe overrepresentert, Høyre, KrF og Sp noe underrepresentert.

Men skjevheten er langt mindre enn i Danmark og Sverige, der venstresidens folk dominerer nesten totalt, og er etter min mening ikke noe problem.

Fremskrittspartisympatisører finnes det nesten ingen av, og det er et problem.

Bredt tilfang av ståsteder

En god journalist forsøker å være objektiv og er bevisst sine egne fordommer. Men det er vanskelig å kompensere helt for de brillene vi ser verden med.

Derfor er det et poeng i seg selv med et bredt tilfang av ståsteder, også politisk.

Det gjelder også Trump-dekningen, der jeg derfor har anbefalt norske redaksjoner å lete etter folk som sympatiserer med ham.

Foto: REUTERS/Carlos Barria

Akkurat som norske redaksjoner bør være mer opptatt av Frp-andelen enn av kvinneandelen.

Samtidig må det selvsagt stilles kvalitetskrav, og det kan være vanskelig å skille vurdering av kvalitet fra egne sympatier.

Mye av venstrevri-kritikken dreier seg om dekningen av innvandring, men jeg synes den traff bedre for et par tiår siden enn i dag.

Nå er det høy grad av problemfokusering i dette spørsmålet, i nesten alle medier. Selv svensk presse er på glid.

Men for noen er dette ikke nok.

For å kompensere for angivelig hvitvasking i store medier, lukker de seg inne i sitt eget virtuelle rom der veggene er malt svarte.

Speile balansen i debatten

Et annet omstridt område er dekningen av klima.

Jeg har innimellom kritisert dekningen i mediene for å være for alarmistisk og kritisert Aftenposten for ikke å slippe til kritikere i et konkret tilfelle.

Men samtidig refuserer jeg stadig klimaskeptiske innlegg til nettavisen Minerva fordi jeg mener at de ikke holder god nok faglig kvalitet.

Mitt eget subjektive inntrykk er at norske medier er blitt mindre venstrevridde med tiden, og at det har mye med et generasjonsskifte å gjøre

Klimaskeptikerne klager over at de ikke slipper til i de store mediene, men Carl I. Hagen har for eksempel fått god plass i Aftenposten for sin svært selektive fremstilling av saken.

Noen vil avblåse klimadebatten. Jeg mener den må forbli åpen, også i pressens spalter. Balansert dekning betyr ikke å gi lik plass og dekning til «begge sider», men å speile balansen i den naturvitenskapelige debatten, der skeptikerne er i solid mindretall.

Klimadebatten, som innvandringsdebatten, er imidlertid ikke svart-hvitt. Det må finnes godt rom for nyanseringer, mellomstandpunkter og å utfordre etablerte standpunkter, enten man kaller dem «høyre» eller «venstre».


På Twitter: @jasnoen

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Medierevisjonen