Debatt

Ønsker vi beskyttelse mot kjøretøyangrep? | Sunniva Meyer

  • Sunniva Meyer, sikkerhetsforsker Transportøkonomisk institutt (TØI)

Denne lastebilen ble fredag 7. april kjørt inn i en folkemengde og deretter varehuset Åhlens i Drottninggatan i Stockholm. Fire ble drept og mange skadet i terrorangrepet. Torstein Bøe / NTB scanpix

Angrep med kjøretøyer er mulig å forhindre, men kanskje ikke alltid ønskelig.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Angrepet i Drottninggatan i Stockholm forrige uke ble gjennomført med ett enkelt verktøy: et tyngre kjøretøy som ble kjørt inn i en folkemengde. Blant enkelte fagfolk hersker det en holdning om at slike angrep ikke er mulig å forhindre. Det er fullt mulig å hindre slike angrep, men kanskje ikke alltid ønskelig.

Dersom Drottninggatan hadde hatt kjøretøysperrer, ville skaden vært begrenset.

Færre ville blitt skadet

Enten gjennom fysisk å stoppe angriperen i å kjøre inn i gaten, eller ved at angriperen hadde valgt en annen gate der folkemengden kanskje var mindre og færre dermed ville blitt skadet.

Angriperen hadde ikke hatt mulighet til å gjennomføre angrepet dersom det ikke hadde vært mulig å få tak i et tyngre kjøretøy i området, eller fordi de tyngre kjøretøyene ikke var mulig å kjøre for andre enn den angitte føreren.

Kjøretøysperrer vanligere

Kjøretøysperrer er blitt vanligere etter 22. juli-angrepene. De brukes gjerne for å beskytte symbolbygninger mot bilbomber og andre kjøretøyangrep. Nasjonal sikkerhetsmyndighet stiller krav og fører tilsyn knyttet til bygg som inneholder skjermingsverdige funksjoner.

  • Byrådslederen: Varsler ekstra sikkerhetstiltak under årets 17. mai i Oslo

Det finnes ingen tilsvarende krav for offentlige plasser der det samles større menneskemengder. Eventuell sikring av slike plasser gjøres kun i sammenheng med større organiserte arrangementer.

For arrangørene vil det normalt være altfor dyrt å installere kjøretøysperrer som kan motstå tyngre kjøretøy.

Resultatet er at permanente kjøretøysperrer ikke blir installert selv der risikoen rettferdiggjør installering.

Synlige terrortiltak

Kjøretøysperrer gjør mer enn å forebygge kjøretøyangrep. Har kjøretøysperrer så negative konsekvenser at vi burde unngå å bruke dem?

Et mye brukt argument mot kjøretøysperrer er at de er stygge og forringer bymiljøet. Ja, det finnes stygge utgaver som ødelegger omgivelsene, men det finnes heldigvis gode eksempler på det motsatte. Norges Bank, for eksempel, har gjort solid arbeid for å lage kjøretøysperrer som faktisk hever omgivelsene.

I tillegg hevder enkelte at synlige terrortiltak (som kjøretøysperrer gjerne er) sprer frykt blant brukere.

Transportøkonomisk institutt har gjennomført foreløpige undersøkelser av oppfattelse av terrortiltak i offentlige rom. Det viser seg at forbausende få forbipasserende skjønner hva som er terrortiltak.

Studien er ikke ferdig, men det er allerede nå grunn til å stille spørsmål ved om fysiske tiltak som kjøretøysperrer skaper frykt for terror.

Utfordringer ved å nekte kjøretøyer tilgang

Oslo kommune jobber med å innføre bilfrie områder i sentrum. Argumentet er at det vil skape levende sentrum. Det finnes likevel utfordringer ved å nekte tilgang til kjøretøyer:

  • Den viktigste er kanskje rask tilgang for utrykningskjøretøyer ved akutte hendelser. Kjøretøysperrer vanskeliggjør dette. Krav til responstid krever at det finnes kjøretøysperrer som kan slippe inn utrykningskjøretøyer og en organisasjon som kan drifte disse. Dette øker kostnaden.
  • Levende bymiljø krever effektiv varelevering. Kjøretøysperrer kan gjøre det vanskelig. Forsøk gjennomføres allerede i Norge og andre land med eksterne varemottak og mindre kjøretøyer (f.eks. mindre elbiler og varesykler) som frakter varene den siste distansen til butikken. En slik praksis reduserer også lokale utslipp.
  • Bilbegrensninger kan gjøre det vanskeligere for funksjonshemmede å bruke sentrum. Utfordringen kan derimot reduseres ved å sørge for gode parkeringsmuligheter utenfor kjøretøysperrene og universelt utformede gangveier fra parkeringsplasser til de offentlige plassene.

Ja, det er utfordringer knyttet til økt bruk av kjøretøysperrer, men de fleste kan håndteres med god planlegging. Det vil i en del tilfeller koste mye. Spørsmålet er da om myndighetene er villige til å betale for å sikre områder der større folkemengder samler seg?

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Angrepet i Stockholm
  2. Nasjonal sikkerhetsmyndighet
  3. Oslo kommune
  4. Terror
  5. 22. juli
  6. Stockholm

Angrepet i Stockholm

  1. VERDEN

    Tiltalen etter Stockholm-terror: Drepte fem og skadet 130 med lastebil – sendte bilde fra lastebilen til IS-kontakt

  2. VERDEN

    26-årig terrormistenkt løslatt

  3. VERDEN

    – Lastebilangriper i Stockholm hadde bånd til IS

  4. VERDEN

    Terrorsiktet erkjenner skyld for lastebilangrepet i Stockholm

  5. KOMMENTAR

    Også i Sverige møtes terror med roser. Men det er fortsatt mye som skiller norsk og svensk innvandringsdebatt.