Debatt

Kort sagt, 21. mars

  • Redaksjonen

NRK, fosterdiagnostikk, soning i Nederland, spesialundervisning og psykiatri. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hva gjør NRK med klagene?

Fint at NRK opplyser om hva folk klager på. Men spørsmålet jeg stiller meg er: HVA GJØR NRK MED KLAGENE? TAR DE HENSYN TIL KLAGENE UNDER UTARBEIDELSE AV FREMTIDIGE PROGRAM?

Ole Bjøralt, Lunner


Når Bent Høie har galt premiss, blir konklusjonen feil

I Aftenposten 16. mars forsvarer helse- og omsorgsminister Bent Høie sin beslutning om å innføre NIPT som fosterdiagnostikk. Svaret hans viser hvordan konklusjonen må bli feil når premissene er gale.

Når Høie har som premiss at statlig fosterdiagnostikk med selektiv abort som mål er et gode, blir naturligvis hans konklusjon at det er et gode å videreutvikle teknikken slik at treffsikkerheten blir bedre og faren for prosedyrerelatert abort lavere.

Imidlertid var min utfordring til ham at premisset hans er galt. Staten bør ikke tilrettelegge for selektiv abort, hverken på grunnlag av kjønn, trisomier eller andre genetiske egenskaper.

Derfor burde han altså ha sagt at «fremfor å videreutvikle tilbudet, så slutter vi på min vakt med statlig tilrettelegging for selektiv abort». Det ville gi noen helt andre signaler til vordende foreldre og til dem som føder barn med de samme tilstandene som Høie ønsker å teste for.

Olav Magnus S. Fredheim, vordende far, Nittedal


Soning i Nederland fungerer

Sivilombudsmannen har kommet med kritikk etter sitt besøk i Norgerhaven i september. Regjeringen mener det har vært en suksess. Det har skjedd endringer siden Sivilombudsmannens besøk.

Vi gjennomgår nå rapporten. Jeg ønsker imidlertid å komme med noen merknader i forbindelse med Aftenpostens leder 16. mars:
Opplysninger til de innsatte om mulighetene for å klage på helsehjelp, er endret. Det er tilsatt flere norske saksbehandlere, slik at saksbehandlingstiden kortes ned.

185 av 242 fengselsplasser er besatt av utenlandske statsborgere. 88 av disse har utvisningsvedtak og skal ikke tilbake til Norge.

Når det gjelder bruk av tvangsmidler under transport, er dette noe vi vil be Kriminalomsorgsdirektoratet om å se på. Det transporteres mange innsatte mellom fengslene i Norge, ikke bare til Norgerhaven.

Vi inngikk avtale med Norgerhaven fordi Norge i 20 år har vært kritisert av FN for brudd på menneskerettighetene på grunn av kapasitetsproblemer i norske fengsler. Mange satt for lenge i politiarresten før de ble overført til fengsel. Nå er soningskøen så godt som borte, og personer i politiarrestene kan overføres til fengsel i tide.

Da vi kom i regjering, hadde ikke Arbeiderpartiet prosjektert for nye fengsler. Det var et enormt vedlikeholdsetterslep. 1213 personer sto i soningskø.

Før sommeren vil nye avdelinger på Ullersmo og Eidsberg stå klare. Nye fengsler i Mandal og Froland er i rute.

Regjeringen utvider mulighetene for å sone på andre måter. Ordningen med elektronisk fotlenke utvides, på slutten av året vil det tilsvare ca. 500 plasser. Vi har utvidet mulighetene for at flere innsatte med rusproblemer skal få sone ved behandlingsinstitusjon. Vi har utvidet narkotikaprogram med domstolskontroll til å gjelde hele landet.

Per-Willy Amundsen, justis- og beredskapsminister (Frp)


Soning i Nederland?

«Soning i Nederland holder ikke mål», skriver Aftenposten på lederplass torsdag 16. mars. Endelig en synlig lederartikkel som tar bladet fra munnen!

Fremskrittspartiet fremmet for en tid siden forslag om at soningskøen i Norge kan forkortes ved at fanger ekspederes til soning i et annet land. Forslaget fikk støtte av Regjeringen, man forsøkte først å få til et arrangement med Sverige, men svenskene sa nei, og man inngikk i stedet kontrakt med Nederland, som stilte fengselsplasser til disposisjon.

Kontrakten kan fornyes. Betjeningen skulle være hollandsk, men norsk straffegjennomføringslov skulle gjelde.

Protestene mot ordningen med utslusing av fanger til et fremmed land, har vært enorme. Rehabilitering i et land med et fremmed språk er meget vanskelig å tenke seg, besøk fra familien er dyrt og vanskelig å få til, Skype-samtaler er ikke det samme som faktisk kontakt, osv.

Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund, Foreningen for Fangers Pårørende, Juss-Buss, KROM (Norsk Forening for Kriminalreform) og en rekke andre organisasjoner har meldt seg som harde kritikere. Kødannelse av fanger som venter på soning, kan løses på andre måter – økt bruk av soningslenke og lavere terskel for samfunnsstraff er eksempler. Fremskrittspartiet har stått alene i denne saken.

Motstanden mot utslusingen er prinsipiell. Dette er ikke bare «bagatellmessige administrative utfordringer», som Ulf Leirstein i Frp sier i Aftenposten, men reelle menneskelige problemer som Frp nå må ta dypt alvorlig.

Thomas Mathiesen, professor emeritus, KROM - Norsk Forening for Kriminalreform


Alternativet til spesialundervisning

Aftenpostens Helene Skjeggestad skriver innsiktsfullt om utfordringene i spesialundervisningen i Aftenposten 15. mars. Men hun hopper over et grunnleggende spørsmål: er spesialundervisning alltid nødvendig?

Etter å ha besøkt over 50 osloskoler, vet jeg at det er en normalsituasjon at en del elever i hvert kull er forsinket i sin språkutvikling, ikke knekker lesekoden eller ikke lærer seg de ulike regnemåtene. Arbeiderpartiet og byrådet har satt i gang intensivoppfølging som et alternativ til å sette elevene i utredningskø for spesialundervisning.

Elever som trenger ekstra trening i livsferdigheter som språk, lesing, regning og skriving, får intensivoppfølging med en gang uten å miste tilknytningen til klassen. For å få det til, gir vi skolene to-fem ekstra lærere.

Intensivoppfølging er et ubyråkratisk alternativ til en spesialundervisning som erfaringsmessig mange elever aldri senere kommer seg ut av når vedtaket først er fattet.

Tone Tellevik Dahl (Ap), byråd for oppvekst og kunnskap, Oslo kommune


Manglende oppdatering på psykiatrisk forskning

Aftenpostens A-magasin har et langt intervju med psykiater Marianne Mjaaland hvor hun kommer med bastante påstander, særlig om kunnskapsgrunnlaget for psykiatriske behandlingsmetoder. I intervjuet fyrer hun av: «Selv etter seks tiår med forskning er det for eksempel uavklart om psykoterapi har effekt».

Allerede på 1980-tallet var det godt dokumentert at systematisk psykoterapi gjennomsnittlig ga god effekt til 66 prosent av behandlede pasienter. Dette er effekter som er på linje med behandlinger i somatisk medisin. Siden den gang er disse funnene bekreftet i hundrevis av studier.

Dokumentasjonen er så solid at vi i dag forsker mest på hva slags prosesser/mekanismer som forklarer behandlingseffektene. Over 50 studier har vist at psykoterapi virker positivt på hjernens funksjon. En rekke studier indikerer at psykoterapi er kostnadseffektiv behandling. Forbruket av andre helsetjenester reduseres etter terapi.

En annen, nærmest sjikanøs, kraftsalve fra Mjaaland er: «den økende andelen mennesker som med sine små sjelelige forkjølelser prøver å presse seg inn i de offentlige poliklinikker».

Helsetjenestestudier indikerer at bare halvparten av pasientene med angst og depresjon søker hjelp, og kun en brøkdel av disse igjen får behandling i spesialisthelsetjenesten. Dette til tross for at de fleste pasientene får tilbakefall, og at lidelsene kompliseres av sosiale, arbeidsmessige og familiære problemer.

Disse «lettere» psykiske lidelsene er like alvorlige som for eksempel hjerte- og karsykdommer, diabetes og leddgikt. Med dagens ordinære behandling blir bare én av syv pasienter mye bedre. Men dersom alle pasienter hadde fått best mulig forskningsbasert behandling i tide, kunne tallet vært én av to.

Det er absolutt ikke det vitenskapelige belegg det står på i dagens psykiatri, men muligheten til å ta i bruk kunnskap vi allerede har. Det prioriteres nemlig hardt i offentlige poliklinikker, Mjaaland!

Per Høglend, psykiater, professor


Les mer om

  1. NRK
  2. Abort
  3. Rehabilitering
  4. Psykiatri
  5. Skole

Relevante artikler

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Soningen i Nederland holder ikke mål

  2. POLITIKK

    Venstre har snudd: Sier ja til å sende norske fanger til Nederland frem til 2020

  3. DEBATT

    Kort sagt, fredag 24. mars

  4. NORGE

    Nå er soningskøen i norske fengsler borte

  5. KOMMENTAR

    Skal vi sette hensyn til fanger foran ofre? Ulf Leirstein

  6. DEBATT

    «Jeg håper mange seere er forskrekket over det som kom frem i NRKs Brennpunkt»