Debatt

Kort sagt, søndag 26. februar

  • Redaksjonen

Telefon til 113, byutvikling og trikken. Dette er dagens korte leserinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

113, på en tirsdag

Tirsdag 14., kveld, jeg kommer syklende oppover gang/stiveien langs Tvetenveien, på motsatt side av Hellerud T- banestasjon. Like ovenfor kommer en dame nedover på fortauet, og etter at vi passerer hverandre hører jeg at hun sklir og faller på det glatte fortauet, og jeg ser hun blir liggende på ryggen.

Mens jeg forsøker å hjelpe henne opp, stopper en bil i kollektivfeltet og en mann kommer hjelpende til, og vi får henne opp på bena. Vi spør hvordan det går og om hun har slått seg. Hun blør endel fra kutt over nesen, og blod renner nedover ansiktet og nedover på jakken hennes, og hun virker litt forvirret. Vi spør litt om hvor hun bor og om det er noen hjemme og slike ting, men hun er alene og hun er 82 år.

Så vi blir enige om å ringe 113 da hun blør mye, og han ringer. På 113 vil de vite hennes personalia, og hun vet hva hun heter og hvor hun bor, men kan ikke gjøre rede for fødselsdato. Han forklarer at hun blør mye fra kutt i ansiktet, men de er mer interessert i å få vite om hun kan gjøre rede for hvilken dag det er i dag, og etter gjentatte spørsmål mener hun at det kanskje er tirsdag. De virker mindre interessert i tilstanden hennes. Men, hvilken dag er det i dag?

Så vi gir opp 113 og vurderer taxi, da damen til mannen fra bilen kommer til, og det blir bestemt at de kjører henne til legevakten. Til tross for at den blodige damen på 82 er usikker på hvilken dag det er i dag. Jeg handler ofte på Tveitasenteret og observerer at kunder der ikke skal føle seg mye uvel før en vekter ringer 113 og ambulanse med blålys straks er på plass. Men vi står der med en blodig forslått, forvirret gammel dame uten å få hjelp. Hvilken dag er det i dag? Stor takk til mannen og hans damefølge som brakte henne til legevakten. Med mye blod i ansiktet og nedover jakken.

Tor-Arne Foss, Oslo


Større samfunnsansvar i byutviklingen

Hvordan bør denne byen se ut og hvem tar det store kvalitative samfunnsansvaret i byutviklingen? Dette er saker som opptar Oslo Velforbund som er bekymret for de nye planideene i forbindelse med Kommuneplanen 2015.

Men hva er en god plan? En god plan bør være inspirert av en idé og underbygget av teorier; den bør være gjennomtenkt av en visjon og en bærekraftig strategi. En ny byplan bør tilføre nye urbane kvaliteter og samtidig verne om de eksisterende. Men byplanlegging bør også handle om verdivalg og moral!

I byutviklingssammenheng snakkes det mye om fortetning: en bærekraftig by- og tettstedsutvikling bør planlegges med en effektiv arealutnyttelse, slik at man på den måten kan redusere behovet for ny infrastruktur. Knutepunktutvikling er å fortette eksisterende og fremtidige trafikknutepunkter, slik planideene for Grefsen, Smestad, Skøyen etc. viser.

En redusert offentlig interesse av å eie, bygge etc., som her i Oslo, har ført til privat investering og prosjektutvikling. Da de private utbyggerne tar en investeringsrisiko som det offentlige ikke vil ta, ser de det som sin rett å kunne bestemme mye av kvaliteten på prosjektene. Men her skiller Oslo seg fra mange andre byer i Europa, hvor kommunen selv tar ansvaret for en helhetlig og kvalitativ byutvikling. I Paris, for eksempel, legger byplanleggerne strenge kvalitetsrammer som de privatfinansierte prosjektene må forholde seg til

Uansett hvilket politisk styre vi har i Oslo, må det offentlige ta et større kvalitativt samfunnsansvar i byutviklingen! De må ta et større ansvar for konsekvensene av de valg som gjøres, enten det nå er kommunen selv eller private utbyggere som planlegger og prosjekterer og for de kvalitetskrav som må stilles til de private og offentlige utbyggere.

Ingrid Appelbaum Karlsen, Oslo


Trikken er pengesløseri

Mandag 20. februar skriver Aftenposten om trikkens comeback i Prinsens gate. 496 millioner for 700 meter med trikk blir 700 000 kr pr. meter trikkeskinne. Dette er et helt hinsides høyt beløp, når høyteknologiske Gardermobanen ifølge Wikipedia kostet rundt 160 000 kr pr. meter, togsett inkludert (med forbehold om feil). Jeg forstår ikke hvorfor vi bruker så mye penger og energi på denne forhistoriske kjempen, som krever mengder med omfattende infrastruktur og kontinuerlig veiarbeid.

Snart skal det graves i lang tid i Thereses gate for testing av nye trikker. Jeg tror Oslos befolkning ville vært mye bedre tjent med å skrinlegge hele trikken, røske opp skinner og heller sette inn fleksible busser på strekningene. Miljøvennlige busser kommer allikevel nå som EL-busser er rett rundt hjørnet. Er vi bevisste på hvor samfunnsøkonomisk trikken er, eller er vi bare opphengt i gammel tradisjon? Vi bør nok stoppe opp, tenke oss grundig om, og kanskje sette en stopper for dette pengesløseriet.

Tor Johansen, student, Oslo

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Byutvikling
  3. Debatt
  4. Oslo
  5. Trikk
  6. Byplanlegging
  7. Infrastruktur

Kort sagt

  1. MENINGER

    Kort sagt, fredag 4. desember

  2. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 2. desember

  3. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 2. desember

  4. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 1. desember

  5. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 28. november

  6. DEBATT

    Kort sagt, fredag 27. november