Debatt

Mediekritikk preller av som vann på gåsa | Nina Hjerpset-Østlie

  • Nina Hjerpset-Østlie, redaktør i rights.no

Selv om kritikerne kan være hardtslående, ønsker vi ikke at mediene skal miste fotfestet. Derfor vil vi at de skal bli bedre, skriver Nina Hjerpset-Østlie. (Illustrasjonsfoto) Foto: wellphoto / Shutterstock / NTB scanpix

Mediene fremstår utad som selvkritiske, og eksterne kritikere blir invitert i alle kanaler. Men er det noen vits, når kritikken blir avvist?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

En Reuters-måling gjengitt i Klassekampen viser at bare 46 prosent stoler på mediene. Én av tre har ikke tillit til at de belyser saker fra flere sider. Kun 32 prosent har tillit til journalister.

Det er ingen god attest, og de utstrakte hendene er mange: Aftenposten har fast spalte, og fagbladet Journalisten ba nylig profilerte samfunnsdebattanter om å kritisere, mens NRK inviterer til debatt.
Men hjelper det når kritikken preller av som vann på gåsa?

Nina Hjerpset-Østlie er redaktør på rights.no. Mange husker at hun i 2013 avslørte NRKs misvisende reportasje som resulterte i den famøse «Romkvinnesaken». I 2009 sto hun og Lars Gule i spissen for oppropet mot Stoltenberg-regjeringens blasfemiforslag. Foto: Morten Uglum

Etter forrige runde svarte for eksempel den vanligvis skarpe Hanne Skartveit i VG med at pressen i Norge er blant verdens beste. Hos NRK Debatten var det ikke antydning til selvkritikk fra hverken Skartveit, NRKs Alexandra Beverfjord eller Dagbladets Jon Marcussen. Tvert imot mener de at mediene driver balansert journalistikk.

Virkelighetskløft

Nylig la det regjeringsoppnevnte Mediemangfoldsutvalget, ledet av Fritt Ords direktør Knut Olav Åmås, frem tiltak som fritak for merverdiavgift og arbeidsgiveravgift, for å sikre «borgerne og samfunnet det mediemangfoldet vi trenger».

Hvor vanskelig og kostbart kan det være å sikre én eller to lederskribenter som faktisk mener noe annet enn røkla?

Åmås medgir i en kronikk i Aftenposten at deler av kritikken er berettiget. Media er i overkant elitedominert, for forutsigbare og sterke motstemmer fra andre miljøer er fortsatt for få. Dette skaper en virkelighetskløft, skriver han, og legger til at medier ikke beskriver en virkelighet folk kjenner seg igjen i.

Likevel peker han på utenforstående, som justisminister Per-Willy Amundsen og Mazyar Keshvari: «Det er en alvorlig og farlig tendens de to mektige rikspolitikerne kaster seg på. De undergraver faktisk en viktig del av tilliten i det norske samfunnet.»

Medienes legitimitetsproblem

Pressen mener muligens at de er upartiske og belyser saker fra alle sider, men meningsmålinger viser at leserne ikke er enige. «Bruker man ordet «falske nyheter» om vinklinger man ikke liker, tror jeg ikke folk vet hva de skal forholde seg til», mener ekspert i presseetikk, Gunnar Bodahl-Johansen.

Vinkling er i selv ikke et problem; det blir det først når det presenteres som objektiv journalistikk. Legg til at avisenes redaksjonelle profil er svært like, og summen blir et skjevt inntrykk.

Korrigerende medier vinkler også, men vi utgir oss heller ikke for noe annet. Av etablerte medier forventer folk noe mer, for de selger seg inn som objektive. Når de ikke oppfattes som det, får de et legitimitetsproblem. Det blir etter hvert et problem for oss alle.

Start med beklagelsen

Uten sterke og uavhengige medier, bryter samfunnet sammen, skrev Skartveit – og har rett. Selv om kritikerne kan være hardtslående, ønsker vi ikke at media skal miste fotfestet. Derfor vil vi at de skal bli bedre.

Ingen liker å bli kritisert, så det er forståelig at medier i stormvær vegrer seg for å ta det innover seg. Men det er ingen vei utenom. En god start kan være å beklage at man har vært for ensrettede og lite flinke til å ta tak i folks hverdagsbekymringer.

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Journalistikk
  2. Mediemangfoldsutvalget
  3. Medierevisjonen

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Norske redaksjoner bør være mer opptatt av Frp-andelen enn av kvinneandelen | Jan Arild Snoen

  2. DEBATT

    Nei, journalistene har ikke patent på sannheten. Alle andre er ikke løgnhalser | Espen Teigen

  3. DEBATT

    #Metoo har medført en slumsete holdning til kildekritikk

  4. DEBATT

    «Folket har våknet og gjennomskuet mediene»

  5. KULTUR

    Derfor mener de tilliten til norske medier er svekket

  6. KULTUR

    Nina Hjerpset-Østlie har laget nytt nettsted for islamkritikere