Et autoritært presidentstyre og et militærvesen hvor deler av offiserskorpset fortsatt betrakter seg som voktere av nasjonens interesser, gir mulighet for nye militære kuppforsøk i Tyrkia.
Vi vet fortsatt lite om hvem kuppmakerne bak fredagens kuppforsøk er, hva som egentlig motiverte kuppet og hvorfor det tilsynelatende var så dårlig planlagt.
Det vi vet sikkert er at det ikke var sanksjonert av den tyrkiske forsvarsledelsen, som tvert imot forholdt seg lojal til president Erdogan.
Kuppet ble etter alt å dømme initiert av personer på oberstnivået med støtte fra enkelte generaler. Noe slikt har en ikke sett i Tyrkia siden 1960-tallet, da yngre offiserer sto bak flere kuppforsøk mot den sivile regjeringen.
Siden den tid har forsvarsledelsen holdt streng kontroll innad i rekkene nettopp for å hindre slike hendelser.
Frykt for utskiftninger
På den ene siden har president Erdogan og den militære forsvarsledelsen anklaget offiserer med tilknytning til Fetullah Gülens bevegelse for å stå bak kuppforsøket.
Denne religiøse bevegelsen var lenge en nær støttespiller for Erdogan og AKP-regjeringen, men er senere anklaget for å ville overta statsmakten innenfra og betegnes i dag offisielt som en terrororganisasjon i Tyrkia.
Det er ingen tvil om at det finnes Gülen-sympatisører i det tyrkiske offiserskorpset, og at Erdogan har forlangt disse offiserene fjernet fra sine stillinger. Forsvarsledelsen har på sin side kviet seg for å gjennomføre slike utskiftninger av hensyn til det interne samholdet og moralen i offiserskorpset.
Det har likevel versert rykter om at en større utskiftning av offiserer var på trappene, og at disse kunne komme allerede i begynnelsen av august.
Dersom offiserer med tilknytning til Gülen-bevegelsen var en drivende kraft i gjennomføringen av kuppet, kan frykten for slike forestående utskiftninger forklare hvorfor de valgte å sette kupplanene ut i livet akkurat nå, og at kuppforsøket bar så tydelig preg av dårlig planlegging.
Erdogan utnytter situasjonen
På den annen side har det vært hevdet at kuppforsøket var iscenesatt av Erdogan selv for å styrke hans maktposisjon og kontroll over statsapparatet.
En slik påstand kan vanskelig begrunnes uten en god forklaring på hvordan presidenten kunne manipulere kuppmakerne til å sette sine planer ut i livet.
Kuppforsøket passer imidlertid svært godt inn i Erdogans narrativ om Gülen-bevegelsen som en terrororganisasjon med ambisjoner om å overta makten i Tyrkia. Det er videre liten tvil om at presidenten nå bruker kuppforsøket for å styrke sin kontroll over statsinstitusjonene, noe som vil føre Tyrkia enda lenger i retning av en autoritær stat.
Kuppforsøket passer svært godt inn i Erdogans narrativ om Gülen-bevegelsen som en terrororganisasjon
Kuppforsøket vil utvilsomt også føre til at Erdogan styrker den sivile kontrollen over forsvaret. Sivil kontroll vil i denne sammenhengen ikke bety sivil demokratisk kontroll slik vi kjenner det fra Norge og andre vestlige land, men heller en politisk kontroll over offiserskorpset fra presidenten og regjeringspartiets side.
Dette er en modell som gir få garantier mot fremtidige militærkupp, all den tid politiske lojalitet kan skifte med omstendighetene.
Nå er det neppe mange som forventer et snarlig nytt militærkupp i Tyrkia etter fredagens kuppforsøk. På den annen side er det ikke vanskelig å forestille seg en fremtidig situasjon der deler av offiserskorpset kan føle seg kallet til å gripe inn mot en stadig mer autoritær Erdogan.
Tankegangen fortsatt levende
Uansett hvilken ideologisk overbevisning kuppmakerne hadde, er selve kuppet uttrykk for en mentalitet med dype tradisjoner i det tyrkiske forsvaret.
Denne mentaliteten kjennetegnes ved troen på at offiserer har rett og plikt til å gripe inn, også overfor demokratisk valgte regjeringer, når nasjonens interesser er truet.
Offiserer med dette synet på militærets rolle representerer trolig et mindretall i dagens tyrkiske forsvar, men som det siste kuppforsøket viser er tankegangen fortsatt levende. Det er videre liten grunn til å tro at denne tankegangen bare begrenser seg til Gülen-sympatisører blant offiserene.
Uansett hvilken ideologisk overbevisning kuppmakerne hadde, er selve kuppet uttrykk for en mentalitet med dype tradisjoner
Før fredagens kuppforsøk var det mange som hevdet at militærkuppenes tid i Tyrkia var over, og det vil sikkert ikke bli færre som hevder det samme nå.
Uten at militæret underlegges sivile demokratiske institusjoner, og uten en grunnleggende mentalitetsendring innad i det tyrkiske forsvaret, er det imidlertid vanskelig å konkludere med at Tyrkia har opplevd sitt siste forsøk på militærkupp.
Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.