Debatt

Ta sjansen, ansett en funkis

  • Torstein Lerhol

Torstein Lerhol er arbeidende styreleder hos Innovangsjon i Vang i Valdres. I tillegg reiser han rundt i hele landet som foredragsholder og jobber som tilkallingsvikar på ungdomsskolen i hjemkommunen. Silje Katrine Robinson

Stemmen min er lav, jeg kan ikke sitte, heller ikke skrive på tavla. Løsningen for meg som lærer ligger i en forsterker, en motorisert sengerullestol og et klasserom med SmartBoard. I et inkluderende arbeidsliv handler det om å se mulighetene!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I dag står over 80 000 personer med funksjonsnedsettelse utenfor arbeidslivet. Det store flertallet av dem ønsker å komme seg i arbeid og bidra til samfunnet. I det norske skolesystemet finnes et tilsvarende antall barn med funksjonsnedsettelse. Disse står i fare for å bli passivisert i en «stønadstilværelse» — til ulempe for seg selv og, ikke minst, for samfunnet. Må det være sånn? Hvem har ansvaret? Hva kan vi gjøre?

Torstein Lerhol Silje Katrine Robinson

Svaret på det første spørsmålet er et klart nei, og ansvaret for tingenes tilstand må alle parter ta.Svaret på hvordan vi skal lykkes i å skape et inkluderende arbeidsliv er sammensatt, men fra mitt ståsted som liggende rullestolbruker, koker det ned til at det trengs en holdningsendring. Hos arbeidsgiver, arbeidstaker og hos NAV.

Som foredragsholder blir jeg ofte bedt om å snakke om inkludering i arbeidslivet. Mitt budskap og mitt svar på hvordan man skal få alle i arbeid, sammenfattes av tre ord: Initiativ, ansvar og kreativitet.

Initiativ

Verden er dessverre ikke rettferdig, og vi som funksjonshemmede kan ikke regne med at arbeidsgivere og NAV skal headhunte oss til drømmejobben, slik mange andre opplever.

Vi har større utfordringer enn mange, og nettopp derfor er det vårt ansvar å vise mer initiativ, større pågangsmot og lengre utholdenhet enn andre arbeidssøkere.

Vårt personlige initiativ for å skaffe oss en jobb, er den beste og viktigste drivkraften for å overbevise arbeidsgiver om våre evner og vår kompetanse. Det handler om ikke å gi opp. Vi får kanskje ikke jobb på første, andre eller femtende forsøk, men vi kan ikke slutte å søke. Jobb frivillig, få arbeids— og vervserfaring og/eller ta relevant utdanning.

Ansvar

John F. Kennedy sa i sin tid at det ikke burde handle om hva landet ditt kan gjøre for deg, men hva du kan gjøre for landet ditt. Denne uttalelsen representerer et samfunnsansvar alle i arbeidslivet burde ta til seg. Arbeidsplasser skapes og styres av arbeidsgivere, derfor har de et ufravikelig ansvar for å få hele folket i jobb.

At arbeidsgivere kan se på ansettelse av funksjonshemmede som et «sjansespill» har jeg ingen problem med å forstå. Spørsmål om arbeidsevne, integrering på arbeidsplassen og arbeidsstabilitet er det helt naturlig å stille for en arbeidsgiver som er opptatt av effektivitet. Denne forståelige skepsisen bør likevel ikke legitimere at arbeidsgiver fraskriver seg ansvaret for å gi funksjonshemmede en sjanse.

Det handler om å la dem få prøve seg, la dem få vise at de er kompetente og klare til å gjøre en god jobb.

I mange tilfeller vil nok arbeidstaker dele mange av de samme bekymringene og stille seg de samme spørsmålene som arbeidsgiveren. De må likevel ta sjansen på å utfordre seg selv, teste seg selv og ha troen på at nettopp de kan være en ressurs for arbeidsplassen.

Etter min mening burde debatten handle om hvordan vi kan redusere skepsisen hos både arbeidsgiver og arbeidstaker. For å gi partene muligheten til å ta dette samfunnsansvaret vi tenke nytt og kreativt.

Kreativitet

Etter endt utdannelse har jeg vært så heldig å få jobbe som tilkallingslærer på to forskjellige skoler. Som sterkt funksjonshemmet er det mange som, forståelig nok, stiller spørsmål ved om jeg klarer å utføre jobben som lærer. Det gjør de før de har hørt hvordan min arbeidsgiver og jeg har funnet løsninger som overvinner min funksjonshemming. Det viktigste for meg er at jeg har den riktige kompetansen. Alt annet kan løses.

Evnen til å være arbeidsplassens Reodor Felgen er nok fremfor noe det som vil være løsningen for å inkludere alle i arbeidslivet. I dagens kunnskaps- og teknologisamfunn har vi uendelige muligheter til å tilpasse arbeidsplassen og arbeidsdagen for arbeidstaker.

Det handler om å finne de smarte løsningene som kan utjevne forskjellen mellom arbeidstakere med og uten funksjonsnedsettelser, som kan øke arbeidskapasiteten, og som kan bedre arbeidsstabiliteten.

Enkle tiltak som tilpasset arbeidsplan og justering av kjernetid kan i enkelte tilfeller være alt som behøves. Universell utforming av arbeidsplassen og praktiske hjelpemidler er nødvendige tiltak for sånne som meg.

En løsning hvor man i større grad benytter midlertidige ansettelser, kan for mange arbeidsgivere gjøre det lettere å ta sjansen på oss som er litt «annerledes».

Om ikke arbeidsgiver og arbeidstaker klarer å utvikle de kreative løsningene som skal til, er det viktig at NAV tar denne rollen. Kreative saksbehandlere er for meg viktigere enn både lønnstilskudd og andre støtteordninger for arbeidsgivere. NAV har en unik posisjon til å samle erfaringer og gode løsninger fra hele landet. Gode ideer er til for å spres, og NAV har muligheten til å gjøre dette. Jeg vil heller få en jobb fordi jeg eller noen andre har funnet en smart løsning som gjør meg likeverdig med mine funksjonsfriske kollegaer, enn å få en «sponset» jobb fra NAV. Det gjør noe med selvfølelsen.

Dersom vi klarer å skape et arbeidsliv som baserer seg på de kreative løsningene, samfunnsansvaret og initiativ fra alle parter, vil vi oppnå mer enn bare å inkludere personer med funksjonsnedsettelser. Vi vil skape et arbeidsliv med færre sykmeldinger og hvor flere eldre klarer å stå i jobb, fordi man har lært seg å tilpasse og tenke kreativt. Vi vil skape et arbeidsliv med større toleranse og som høster erfaringer og perspektiver fra en mer sammensatt arbeidsstokk.Når alt dette blir en realitet, kan vi virkelig snakke om at vi har bygget et lønnsomt arbeidsliv for landets fremtid.

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Koronakrisen utløser strid om arbeidstid

  2. KOMMENTAR

    Noen nærmest antar at funksjonshemmede er uføre og hjelpetrengende

  3. KRONIKK

    Han solgte våpen i Orderud-saken. Etter år med rus og kriminalitet var uførhet neste steg. Så fikk han en sjanse.

  4. KRONIKK

    Slik ser Nav verden

  5. ØKONOMI

    Ja - sjefen din kan gi deg ordre om å avbryte ferien

  6. DEBATT

    Jonas Gahr Støre svarer Børge Brende: Macron ser mot Norden