Debatt

Dagens kortinnlegg | fredag 20. oktober

  • Debattredaksjonen

Dagens kortinnlegg drøfter fjerning avskatteklasse 2, avgift på elbiler og ME.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Damene nederst i søknadsbunken

Fjerning av skatteklasse 2 vil ikke fremme likestilling og integrering, men bidra til ytterligere klasseskille.
Vi synes det er positivt at regjeringen ønsker å rette fokus mot integrering, men mener at regjeringens forslag om å fjerne skatteklasse 2 vil virke mot sin hensikt.

De fleste innvandrerkvinnene vi møter har svært store vanskeligheter med å få seg jobb. De ønsker å komme i arbeid og bidra i samfunnet. Med begrenset språk og kompetanse havner dessverre disse damene ofte nederst i søknadsbunken.

I tillegg vet vi at barn av innvandrere i større grad enn resten av befolkningen vokser opp i fattigdom. Barnefattigdom er et økende problem i Norge, og å vokse opp med lav inntekt kan gjøre det vanskeligere for barn med innvandrerbakgrunn å bli integrert.
Arbeid er essensielt for integrering. LIN ønsker at det skal bli skapt flere arbeidsplasser tilrettelagt for innvandrerkvinner. For eksempel tiltak som krever at arbeidsgivere ansetter innvandrerkvinner, eller tilrettelagte arbeidsplasser, vil være langt mer effektivt for integrering.
Vi oppfordrer regjeringen å opprette tiltak som gjør det enklere for innvandrerkvinner å komme ut i arbeid, heller enn å straffe de som allerede sliter mest.

Rabia Musavi og Vilde Nord, prosjektkoordinatorer i LIN, Likestilling, Inkludering og Nettverk


Staten gir og staten tar

Staten taper milliarder på å kutte avgiftene for elbiler, ifølge Aftenposten 18. oktober. Med sin rørende omsorg for våre statsfinanser, fremmer artikkelen et bilde av miljøtiltak som pengesluk. Men for å gi et riktig helhetsbilde, bør også pluss-siden av regnestykket tas med.

En ting er helse- og miljøproblemene slike tiltak sparer oss for. Vanskelig å kalkulere for en pengeteller, men godtar vi at økt helse-, livs- og miljøkvalitet har en verdi, blir ikke fasiten så dyster som Aftenpostens beregninger tyder på.

Samtidig er staten flink til å ta igjen det tapte: Innen 2020 skal alle fyringsanlegg basert på tradisjonell fyringsolje bort og erstattes med anlegg som bruker såkalt bioolje eller andre miljøvennlige alternativer.

Slike lovpålagte miljøtiltak gir store inntekter til statskassen. Vårt borettslag, Etterstad Øst i Oslo, investerer i et bergvarmeanlegg til ca. 8 millioner kroner. Det betyr 2 millioner kroner i moms. Fratrukket ca. 600.000 kroner i offentlig støtte, blir nettobidraget til statskassen fra våre 108 boenheter på ca. 1,5 millioner kroner.

Alternativet kan være bioolje. Det krever langt mindre investeringer, men ettersom bioolje er en god del dyrere enn tradisjonell fyringsolje, vil også dette gi staten betydelige merinntekter i form av moms.

Tar vi med utskiftingen av strømmålere som myndighetene har pålagt oss, også begrunnet med miljøhensyn, blir kanskje «miljøinntektene» til statskassen så store at det ikke hadde vært helt uinteressant å regne ut hva alt dette betyr i kroner og øre?

Johnny Gimmestad, Etterstad, Oslo


ME, injurier og undergrupper

Enhver forsker påvirkes av personlige bindinger og overbevisninger. En forsker som er pårørende til en alvorlig syk pasient, (likegyldig hva pasienten lider av), kan ha dårligere evne til å gjøre en objektiv vurdering av vitenskapelige fakta. Dersom man offentlig fremmer kontroversielle standpunkter om den samme sykdommen, bør man følgelig ikke fremstå som nøytral medisinsk ekspert, men vedstå seg rollen som engasjert pårørende.

Jeg mener prof. Saugstad bryter med dette saklighetskravet i ME-debatten, noe som faller kollega Rognum tungt for brystet (17. oktober): Han påstår at min saksopplysning «er på grensen til det injurierende», til tross for at Saugstads rolle som pårørende har vært offentlig omtalt tidligere. Rognum mener tilsynelatende at personlige bindinger er irrelevante for vitenskapelig praksis, og at rollen som forsker gir en slags immunitet mot å bli farget av egne følelser og erfaringer. Dette standpunktet strider mot både sunn fornuft og vitenskapsteoretiske prinsipper. Forskere er – heldigvis – som alle andre mennesker: Ingen evner å opptre helt objektivt ved sykdom i familien. Det er ikke injurierende å påpeke dette.

For øvrig bidrar ikke Rognum med argumenter eller fakta, men henfaller – også han! – til upresise sleivspark. Et eksempel: I motsetning til hva Rognum synes å tro, er vi helt enige om at ME kan utløses av mange forskjellige faktorer. Men det betyr ikke nødvendigvis at det finnes ulike undergrupper av ME. Rognum fremmer en ubegrunnet påstand om at slike undergrupper eksisterer. Vi har derimot undersøkt spørsmålet vitenskapelig, og finner så langt ingen undergrupper i våre pasientmaterialer. Dette samsvarer med resultater fra andre forskergrupper. Slik er det med mange andre sykdommer også: Hjerteinfarkt kan eksempelvis ha mange forskjellige årsaker (røyking, kosthold, gener, osv.), men å bruke dette til å skille mellom ulike grupper av infarktpasienter gir ingen mening.

Vegard Bruun Bratholm Wyller, professor/overlege


Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Elbil
  3. ME
  4. Statsbudsjettet